Mål for studieprogrammet

I fordypningsstudiet skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine

skapende og problemløsende evner. De skal styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av verdier knyttet til problemstillinger hvor menneskelige behov, hensiktsmessig teknologi, læring, kultur, miljø og samfunn står sentralt. Studiet skal utvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter i arbeid med teknologi, materiale, funksjon, kommunikasjon og didaktikk.

Arbeidet med design og teknologi er fokusert på det praktisk problemløsende i materialer, i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk og fagteori bygges det en grunnleggende forståelse for metodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine idéer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere kognitiv og fysisk handling.

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder. I studiet legges det vekt på videreutvikling av materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme.

Gjennom studiet skal studentene

• vise evne til å identifisere aktuelle områder for relevant problemløsning
• øke sin kunnskap om sammenheng mellom materialegenskaper og fysiske lover på spesifikke problemområder
• øke sin kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og teknologiske problemstillinger og kvaliteter
• øke sin erfaring og ferdighet i arbeid med materialer, redskaper og teknikker som er tjenlige innenfor fagområdet
• øke sin kunnskap om design og teknologi og utvikle evnen til å handle i spennet mellom det historiske og samtiden innenfor spesialiseringsområdet
• få kjennskap til og erfaring med metoder for idé-, design-, produkt-, og teknologiutvikling
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetninger på ulike nivå
• tilegne seg kunnskaper om og erfaring med faglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Målområde 1: Problemløsning og produktutvikling

Målomradet omfatter praktisk og teoretisk arbeid med å identifisere problem, finne strategier for løsninger, ideutvikling, og produksjon av produkt, modell eller prototyp.

Studentene skal:

• kunne analysere egne og andres løsninger og bruk av teknologi innenfor produktutvikling og design, og kunne vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• kjenne til og anvende relevant basiskunnskap på følgende områder; fysikk, mattematikk, samfunn, økonomi og miljø
• bruke enkel eldre teknologi og samtidsteknologi med en vurderende og analyserende holdning, og legge denne til grunn for arbeidet med egne løsninger
• velge og bruke konstruksjons- og bearbeidingsmåter som er best egnet ut fra en helhetsvurdering av idé, funksjon og utforming
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaring og kunnskap, og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• beherske arbeidsteknikk i -, og kunne sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy
• forstå hvilke momenter som inngår i ulike arbeidsteknikker og framstillingsmetoder og deres betydning for resultatet, og kunne bedømme vanskegraden av de ulike elementene i en prosess for å sikre faglig progresjon i undervisning av elever
• kunne uttrykke seg om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk og reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk i de sammenhenger de er tenkt til eller brukt i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design, produksjon og bruk av teknologi, som konsekvenser av ressursbruken for miljøet

Målområde 2: Fagdidaktikk

Fagdidaktikken omfatter studium av design og teknologifagets mål og muligheter i skolen, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Studentene skal tilegne seg kunnskap om læring og utvikling hos elever både i grunnskolen og på videregående nivå. Metoder med vekt på tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid inngår i studiet.

Studentene skal

• få tid og plass til å delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget på både grunnskole og videregående nivå
• analysere og vurdere aktuelle studie- og læreplaner
• bruke aktuelle læreplaner som redskap for undervisningsplanlegging, og kunne begrunne og drøfte ulike arbeidsformer og delta i prosjektarbeid med bakgrunn i egen erfaring
• forberede seg til å møte elevers lærings- og utforskningsbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisning som grunnlag for personlig og profesjonell vekst og til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt på grunnskole og videregående nivå
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i  kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår

Målområde 3: Forskningsmetodikk og forsøks- og utviklingsarbeid

Arbeid med dette målområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal

• kunne avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Fagstoffet i de tre målområdene organiseres i tre delemner, hver på 20 studiepoeng. Fagstoff fra de tre målområdene inngår i alle delemnene.

Delemne 1: Statiske strukturer/produktområde   

Delemnet innebærer arbeid med oppgaver rettet mot å identifisere og/eller løse problemstillinger knyttet til strukturer og produkter som er helt eller hovedsakelig statiske.

Delemne 2: Bevegelige strukturer/produktområde

Arbeid med dette delemnet vil i noen grad bygger videre på enkelte elementer i delemne 1, og innebærer arbeid med problemstillinger knyttet til strukturer/produkter som helt eller for en stor del skal bevege seg.

Delemnene 1 og 2 tar sikte på å gi det basisnivået studenten behøver i rollen som lærer og den nødvendig faglige forståelsen for å arbeide selvstendig med det avsluttende prosjektet. De to delemnene strukturerer fagområdet og muliggjør valg av fundamentalt forkjellige problemstillinger. Delingen kan samtidig belyse sammenfallende felt. Arbeid med delemnene vil kreve både evne til å identifisere og utvikle egne problemstillinger og områder og finne fram til behov for større eller mindre forbedringer av eksisterende produkter, eller kartlegge behov og utvikle idéer på områder der det mangler løsninger for å dekke disse behovene.

Arbeidet vil bestå av å skaffe forståelse for både egenidentifiserte og gitte problemstillinger gjennom analyse, beskrivelse og presentasjon for andre. I arbeidsprosessene skal studentene undersøke aktuelt problemområde/felt, slik at de kan beskrive hvilket nivå de ønsker å løse problemet på med hensyn til vanskegrad, velge tjenlig teknologi, materiale og identifisere behov for spesifikk kunnskap om for eksempel samfunnsforhold, miljøfaktorer og ulike fagområder som mattematikk og fysikk, som bidrar til løsning av problemstillingen de har valgt.

Hvert delemne kan bestå av flere oppgaver. Oppgavene forutsetter både individuelt arbeid  og deltagelse i prosjektgrupper av ulik størrelse, der arbeidsformen tar sikte på å gi studenten bevissthet om betydningen av eget og andres bidrag i prosessen fram mot en løsning. Studentene vil få kjennskap til-, og erfaring med bruk av designmetoder og ulike teknikker for visualisering som tegning, digitalfoto, CAD programmer, FEA og rapid prototyping. Arbeid med brukerforståelse og utforming av løsninger på bakgrunn av brukerundersøkelser er en aktuell problematikk i forkant eller forlengelse av arbeidet med produktutvikling eller problemløsning.

Betydning av strukturens/produktets visuelle fremtreden tas opp gjennom arbeid med to- og tredimensjonal form og andre virkemidler som overflatekvalitet og farge.

Der studentens løsninger i fordypningsstudiet forutsetter spesifikasjon av materialer og/eller teknikker som det er ikke mulig å arbeide med i høyskolens verksteder eller med den teknologien høgskolen har tilgjengelig, åpnes det for oppgavebesvarelser på avansert modell eller prototypnivå, eller samarbeid med industrien eller lignende virksomheter på ulike måter. Studenten er selv ansvarlig for kontakt med samarbeidspartnerne etter godkjenning av faglærerne.

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et selvstendig studium på 20 studiepoeng, hvor valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på både skapende arbeid, teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder.

Prosjektet kan gjennomføres på selvstendig basis eller i samarbeid med industri eller bedrift og andre relevante miljø. Her må studenten selv sørge for å opprette kontakt. Prosjektet skal være skolerelatert. Det åpnes for muligheten til gjennomføre praksis i forbindelse med prosjektet der dette er hensiktsmessig ut fra prosjektets utforming. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt, og mulighet til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og/eller digital framstilling, og en helhetlig presentasjon av prosjektet. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider som dokumenteres i rapporten.

Det avsluttende prosjektet skal munne ut i et utstillingsframlegg hvor studenten presenterer sitt arbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplanen bygger på fellesmålene i rammeplanen for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 03.04.03 UFD og på de prinsipper for utarbeiding av fagplaner for fordypningsenheter som er trukket opp i den samme rammeplanen.

Studiet er i første rekke siktet inn mot pedagogisk arbeid i grun­nskolen og videregående skole, og kan også ses i forhold til andre faglige og pedagogiske miljø.

Studieenheten kan være

• 3. studieår i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• 2. eller 3. studieår i bachelor i Visuelle kunstfag og design
• 60 studiepoeng som fag i en lærerutdanning
• Videreutdanning for lærere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
• Del av en flerfaglig bachelor
• Faglig grunnlag for videre designrelaterte studier

Opptaksgrunnlag

Studiet er siktet inn mot en bred målgruppe, og det anses for en fordel at studentene har ulik faglig bakgrunn, der noen har tyngde innenfor formingsfag, og andre innenfor realfagsrelaterte studier. Opptaksgrunnlaget er satt til et minimum på 30 sp formingsfag og/eller realfag i fagkretsen der studiet tas som del av en lærerutdanning og som etterutdanning for lærere. Ellers er opptaksgrunnlaget generell studiekompetanse eller realkompetanse og 60 sp formingsfaglig og/eller realfaglig utdanning på høgskolenivå. Opptakskriteriene skal tilgodese søkere med ulik kompetanse.

Design og teknologi har en viktig plass i dagens samfunn. Studiet vil møte behovet for pedagogisk og faglig kompetanse der idéutvikling, teknologisk innsikt og problemløsning foregår innenfor en praktisk og estetisk ramme. Studiet avgrenses til designutvikling av konkrete produkter/løsninger rettet mot ulike brukergrupper. Utvalg av lærestoff og problemstillinger i studiet er preget av et miljø- og samfunnsperspektiv, der entreprenørskap i samarbeid mellom skole og næringsliv gir praktiske rammer for arbeidet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling av bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper om, ferdigheter i og fortrolighet med skapende og problemløsende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Studiet består av en felles forberedende del og et individuelt avsluttende prosjekt. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Fagplanen er organisert i tre delemner som til sammen utgjør 60 studiepoeng:

Delemnene:    

1. Statiske strukturer/produktområde	20 studiepoeng
2. Bevegelige strukturer/produktområde	20 studiepoeng
Avsluttende prosjekt, selvstendig forsøks- og utviklingsarbeid	20 studiepoeng

           

Delemnene er selvstendige avgrensete enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med design og teknologi. Delemnene til sammen forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det avsluttende prosjektet som er et selvstendig 20 poengs arbeid med selvvalgt tema.

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle deler av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom oppsatt pensum. Arbeidet med fagteori og fagdidaktikk avsluttes med et skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid over en uke. Gjennom skolepraksis vil fagdidaktisk arbeid og refleksjon bli knyttet til undervisning. For studenter i studieløpet visuelle kunstfag og design vil bedriftspraksis knyttes opp mot fagstudiet. Studenten skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeidsmetodikk og bruke disse i arbeid med avsluttende prosjekt. Avsluttende prosjekt og det skriftlige fagteoretisk-/fagdidaktiske arbeidet utgjør eksamensdelen i studiet. 

Arbeids- og læringsformer

I studiet arbeides det med følgende

• Statiske strukturer/produktområde
• Bevegelige strukturer/produktområde
• Praksisoppaæring (3 uker)
• Fagteoretisk, fagdidaktisk skriftlig oppgave (1 uke)
• Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

I tillegg til disse periodene kommer obligatoriske fagdager, formidlingsarrangement som "Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet.

Arbeidsformer

Lærerledet undervisning går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori, fagdidaktikk og forskningsmetodikk. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper.

Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en fordypet faglig detaljkunnskap og et bredt perspektiv på sin skapende og problemløsende virksomhet. Besøk i industri og på utstillinger er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Individuelt arbeid på verkstedene og med den teoretiske delen av studiet utgjør hovedparten av studiet. Gruppearbeid med prosjekter og oppdrag gir imidlertid innsikt i idéutvikling i team, og vil være en viktig arbeidsform innenfor ett av delemnene. Deltakelse i drøftinger, diskusjoner omkring faglig problemstillinger, på mindre seminarer, og  gjennom felles utstillinger og formidlingsprosjekter er en viktig kilde til å bygge faglig innsikt.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Arbeidskrav

Oppgaver skal leveres til angitt tid, og oppavenes individuelle krav og helhet vurderes til bestått eller ikke bestått. Studenten må bestå alle deler av oppgavene for å få bestått på delemnet. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Det er en forutsetning at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått for å kunne arbeide med studiets avslutningsprosjektet.

Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Forholdet mellom teori/praksis

Tre uker av studieåret er avsatt til pedagogisk/industrirelatert praksis, som kan knyttes til undervisning innefor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø eller utplassering i industrien. Studiet er landsdekkende, og  praksis kan derfor også legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø. Videre kan praksis gjennomføres i forbindelse med elevbedrifter på ulike nivå eller inngå som del av det avsluttende prosjekt.

Studentene skal samarbeide med øvingslærere evt. bedriftenes kontaktpersoner og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere opplegger for praksisperioden.

I skolepraksis danner både det praktiske undervisningsarbeidet og rapporten grunnlaget for praksislærerens vurdering av praksisperioden. Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at perioden er avsluttet. Rapporten er en del av praksislærerens vurderingsgrunnlag.

For studenter som har bedriftspraksis leveres praksisrapport til faglærer for godkjenning.

Praksis må være gjennomført og rapport godkjent før studenten får utskrevet vitnemål for studieåret.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse.

Der det er naturlig kan fagutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om fagligutvikling og læring. Vurderingen har også. til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Sluttvurdering

Gjennom å arbeide med delemne 1 og 2 fram til bestått, har studenten kvalifisert seg for eksamensdelene av studiet.

Eksamen omfatter:

A)        Avsluttende prosjekt

B)        Skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med utgangspunkt i et gitt tema innenfor en tidsramme på en uke. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk/fagdidaktisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema.

Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider inkludert litteraturliste, bokstavstørrelse 12, linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til angitt tid.

Vekting                                                    

Eksamen omfatter:	vekt
avsluttende prosjekt	80%
skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid	20%

                                                                                                               

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Design og teknologi							Se Litteraturliste .	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.