Innledning

Målgruppe og opptakskrav

Minst ett års formingsfag på høgskolenivå

Mål for studieprogrammet

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle en generell forståelse for fagområdet; se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling.

Generelle mål

Studenten skal

• utvikle kyndighet i bruk av informasjonsteknologi innenfor fagområdet
• utvikle estetiske og visuelt kommunikative evner og bli bevisst eget ståsted
• tilegne seg grundig innsikt i aktuell maskin- og programvare både med tanke på oppgaver innenfor kunstfaglig aktivitet, formidling, undervisning og opplæring, samt utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT
• utvikle evne til å reflektere over de konsekvenser bruk av IKT kan ha for arbeid innenfor de visuelt skapende fagområdene lokalt og globalt, og i forhold til opplæringsbehov i samfunnet
• tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om utviklingen og bruken av teknologi innenfor visuelt skapende virksomhet

Studiet er delt opp i 5 delemner i tillegg til praksisperiode, skriftlig prøve og avsluttende prosjekt (20 studiepoeng). Disse delemnene er:

1. Idé, prosjekt, teknikk	5 studiepoeng
2. Det illustrerende bilde	15 studiepoeng
3. Det levende bilde	5 studiepoeng
4. Det tredimensjonale bilde	10 studiepoeng
5. Det interaktive bilde	5 studiepoeng

De ulike delemnene har egne målområder og spesifikt innhold og fagstoff knyttet opp til disse.

Delemne 1: Idé, prosjekt, teknikk

Innledende i studiet er et delemne med innhold som skal omfatte ulike metoder og kunnskap som er grunnleggende for effektivt arbeid med de påfølgende delemnene. Deltakelse og oppgaver gitt i kurset skal vurderes som godkjent før delemnene begynner. Dette forkursets innhold omfatter grunnleggende teknikker, idé- , utviklings- og prosjekteringskunnskap som er nødvendige for videre arbeid med studiet.

Innhold i dette kurset kan variere noe ut i fra innhold i årsplan, men i utgangspunktet bør dette inneholde følgende elementer dersom disse ikke er spesifikt inkludert innenfor et delemne senere i studiet.

Mål

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• aktuell studieteknikk rette mot arbeid innenfor det digitalt skapende felte.
• noen av de mest brukte verktøyene innenfor digitalt skapende arbeid
• idéutviklingsteknikker, prosjekterings- og dokumentasjonsformer som kan være aktuelle i studiet
• skisseteknikk og betydningen av tegning som et viktig redskap innenfor arbeid i fagområdet
• ulike former for informasjonstilegnelse, bla effektiv bruk av Internett
• problematikk rundt validitet av ulike typer informasjon samt opphavsrettighetsproblematikk
• helsemessig og økonomisk problematikk knyttet til faget

Delemne 2: Det illustrerende bilde

Det illustrerende bilde er et delemne der ulike former for illustrasjon blir problematisert. Studentene arbeider med kommunikasjon innenfor både stramme så vel som løse rammer. Evnen til å formidle et på forhånd bestemt innhold via ulike visuelle uttrykksformer blir trent i forhold til selve formidlingsaspektet. Delemnet inneholder også teori og praktisk erfaring med digital bildebehandling fra elementær bildebehandling og digital tegning til mer avanserte justerings- og manipulasjonsteknikker.

Studier av formalestetisk og visuelt kommunikativ karakter, kombinert med studier av teknisk karakter preger dette delemnet. Perioden har en generell didaktisk karakter, men spesielle didaktiske problemstillinger kan også integreres i deler av oppgaver m.m..

Mål

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• formidling med digitalt fotografi og bildeserier
• pedagogisk illustrasjon
• friere formidlende illustrasjon
• grunnleggende kommunikasjonsteori og estetiske virkemidler innenfor visuell kommunikasjon
• grunnleggende problematikk vedrørende bildebehandling for skjerm og trykk

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om digital bildebehandling, bildeanalyse, formale og innholdsmessige virkemidler, kommunikasjonsteori og tekniske problemstillinger.

Delemne 3 : Det levende bilde

Det levende bilde er et delemne der teknikk, arbeid med innhold, uttrykk og formidling med video/film og/eller animasjon problematiseres. Formidling med levende bilder som ofte følges av lyd stiller andre krav til teknikk og uttrykksformer enn stillbildet. Kjennskap til ulike samarbeidsformer i en produksjonsprosess og aktuell problematikk knyttet til dette vil også være vesentlig innenfor dette delemnet. Didaktiske problemstillinger spesielt knyttet til samarbeid/gruppearbeid innen skole og opplæring hører naturlig inn i dette delemnet.

Mål

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• formidling med levende bilder, i første rekke innenfor film og animasjon
• de vanligste sjangere innenfor film og animasjon
• film- og videokunst
• elementær digital videoredigering og klippeteknikk
• ulike former for distribusjon av video og/eller animasjon
• digital lydbehandling
• aktuelle digitalbaserte animasjonsteknikker
• samarbeidsformer

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om dramaturgi, digital videoteknikk både i forhold til opptak så vel som til redigering og ferdiggjøring mot distribusjon.

Delemne 4: Det tredimensjonale bilde

Det tredimensjonale bilde er et delemne der arbeid med den virtuelle tredimensjonale formen representert i det todimensjonale plan problematiseres. Kjennskap og forståelse for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom.

Mål

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• tredimensjonale representasjoner av ulike typer digitalbaserte objekter i et virtuelt digitalt rom
• sammenhengen mellom komplekse tredimensjonale former og bruk av elementærformer i oppbygningen av slike
• form, oppløsning, overflate og lyssetting av digitale tredimensjonale objekter i rom
• relasjoner mellom digital tredimensjonal formgiving, formstudier og formgiving
• samfunnets bruk av 3D visualisering innenfor kunst, design og media

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt iaktagelse og forståelse av taktil form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med digitalbaserte uttrykk, form- og gjenstandsforståelse, aktuell teknisk problematikk, kunstens og mediers bruk av tredimensjonale digitale utrykksformer.

Delemne 5 : Det interaktive bilde

Det interaktive bilde er et delemne der forhold knyttet til interaksjon mot digitale presentasjoner og kommunikasjonsformer blir problematisert. Delemnet bygger i stor grad på erfaringer fra de tidligere delemnene, og her er arbeid med kombinasjoner av ulike typer media i fokus.

Mål

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• grafisk formgiving rettet mot kommunikativ interaktivitet og formidling
• ulike typer multimedia
• samfunnets bruk av digital interaktivitet innenfor kunst, design og media
• problematikk og muligheter i forhold til interaktiv digital kommunikasjon over kultur- og landegrenser

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt Internett og nettverksrelaterte kommunikasjonsformer, Grafisk design for skjerm og interaktivitet, Tekniske innføringer i ulike typer maskin- og programvare for multimedieproduksjon, interaktive kunstuttrykk.

Fagdidaktikk

Målområdet omfatter studium av teknologiens muligheter og begrensninger i opplæring innenfor fagområdet, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan få, er en viktig del av studiet. Dette emnet er integrert i alle delemnene, og har sammen med øvrig fagteori et omfang på 15 stp.

Studentene skal kunne:

• analysere og vurdere bruk av digital bildebehandling i forhold til aktuelle læreplaner
• drøfte og vurdere aktuell maskin- og programvare i forhold til skolens opplæringsbehov
• planlegge , gjennomføre og vurdere bruk av IKT i undervisning med vekt på prosjektarbeid og problemløsende undervisning
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av bruk av IKT i fagområdet
• drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn
• drøfte hvordan daglig omgang med digitale bilder og informasjonsteknologi påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår

Forsøks- og utviklingsarbeid

Målområdet omfatter studium av hvordan kunnskap innhentes og utvikles, og hvilken betydning faglig fornying har.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forskning og utviklingsarbeid innenfor bruk av IKT i undervisning og opplæring
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap i visuell kommunikasjon og digital bildebehandling.
• utføre utviklingsarbeid gjennom å avgrense problemområde, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale og presentere og vurdere resultater formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet

Videre studiemuligheter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplanen bygger på rammeplanen for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (UFD 03.04.03) og på de prinsipper for utarbeiding av fagplaner for fordypningsenheter som er trukket opp i den samme rammeplanen. Fordypningsstudiet profilerer faglærerstudentenes utdanning.

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen.Det forutsettes at studenten har grunnleggende IKT-kompetanse. Dette innebærer minimum tilsvarende IKT-faglig innhold som er integrert i grunnutdanningen (15 studiepoeng), alternativt tilsvarende minimum modul 2 i Datakortet.

Digital bildebehandling omfatter et vidt spekter av ulike kunnskaps- og erfaringsområder. Nåtidens visuelle kommunikasjon er i økende grad av digital karakter i en eller annen form eller delprosess, fra avsender til mottaker. Kunnskap om visuell kommunikasjon og bruken av denne, er i dag en selvfølge innenfor mange ulike fagområder, og grunnleggende kompetanse innenfor emnet er blitt nødvendig for lærere innenfor kommunikative- og visuelt skapende fag.

IKT er et sentralt hjelpemiddel innenfor mange områder i samfunnet, også innefor opplæring i formgiving, kunst og håndverk. IKT kan anvendes til innhenting av informasjon, direkte kommunikasjon, for å skape digitale uttrykksformer, multimediepresentasjoner, som hjelpemiddel i en skapende prosess i konkrete materialer m.m.. IKT inngår i utdanningen derfor både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting, kommunikasjon, og som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser i tillegg til bruk som selvstendig uttrykksmiddel. Det er derfor viktig å vurdere bruken i forhold til planer for grunnskole og videregående opplæring. Studiet skal også forholde seg til samfunnets bruk av visuell kommunikasjon og bildebehandling.

Studiet er rettet mot bruk av IKT innenfor formgiving, kunst og håndverk i grunnskolen, formgivingsfag og medie- og kommunikasjonsfag i videregående opplæring, og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet og for arbeid med å forme videre utvikling i skolen. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studenten utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper. Studiets ulike deler skal ses i sammenheng og medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre skapende- eller formidlende arbeid. Studiet skal også kunne fungere som en basis for videre spesialiserte studier innen fagområdet. Den pedagogiske vinklingen innenfor fagområdene skal gi studenten mulighet til å utvikle nyanserte holdninger til menneskers forhold og sameksistens med digital teknologi i et stadig mer teknologiavhengig samfunn.

Studiet er organisert i ulike delemner som bygger på hverandre teknisk så vel som faglig. Delemnene regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forsøks- og utviklingsarbeidstilsnitt.

Som en del av en lærer-/faglærerutdanning inngår en praksisperiode i videregående skole, folkehøyskole eller annen relevant voksenutdanning innen fagområdet.

Arbeids- og læringsformer

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning.

De seks målområdene er obligatoriske. Innenfor hvert målområde må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på.

Målområdene er ikke atskilte enheter. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler, og oppdelingen er ikke til hinder for å arbeide med problemstillinger som går på tvers av flere områder.

Studieåret er delt inn i 7 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Fem delemneperioder
• Praksisopplæring
• Avsluttende prosjekt

I de første periodene skal studenten løse flere praktiske oppgaver knyttet til det aktuelle fagstoffet som blir presentert i perioden. Oppgavene og delemnene i denne perioden bygger på hverandre med en klar progresjon delemnene i mellom. Erfaringer og kunnskap i et delemne er nødvendig for progresjon i neste delemne. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Felles fagstoff F3 studiene

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk oppgave - hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk/fagdidaktisk art, med utgangspunkt i et på forhånd gitt tema. Tidsrammen er en uke. Det vil bli stilt krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoffet. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 tekstsider og må leveres til angitt tid. Se retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Telemark.

Avsluttende prosjekt

Det blir avsatt inntill 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt, som skal være studentenes forsøks- og utviklingsarbeid, og en komponent av eksamen. Oppgaven skal i første rekke være en utvikling eller utforsking gjennom praktisk tilnærming til fagområdet. Arbeidet skal munne ut i en presentasjon, hvor fremgangsmåte, utprøvinger og resultater er ivaretatt. Arbeidet skal også dokumenteres i en rapport, hvor krav til rapportskriving blir satt, og hvor didaktisk refleksjon og vinkling til stoffet er vesentlig.

Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende virksomhet og for studenter som tar studiet i en pedagogisk sammenheng, være skolerelatert. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, skriftlig dokumentasjon og en helhetlig presentasjon.

Valg av tema eller problem er studentens eget i samråd med faglærer. Se også beskrivelse av målområdet for forsøks- og utviklingsarbeid.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I forbindelse med avsluttende prosjekt skal studenten selv legge opp minimum 200 sider med aktuell faglitteratur med tilknytting til prosjektet. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

I tillegg til disse periodene kommer "Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner der og da dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Arbeidskrav

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få anledning til å avlegge karaktergivende teoretisk prøve og avsluttende prosjekt. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Digital bildebeh og vis.komm.							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.