Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav: Opptaket bygger på fullført

Bacholorgrad, cand.mag-grad eller tidligere lærerutdanning (førskole-, allmenn- eller faglærerutdanning) med:

• minimum 60 studiepoengs fordypning i forming/formgivingsfag, kunst og håndverk
• søkere uten godkjent lærerutdanning må ha fullført praktisk pedagogisk utdanning

Ved opptak blir det lagt vekt på utdanning, erfaring med skapende/utøvende arbeid og undervisningserfaring.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentene:

• videreutvikle faglig forståelse i formgiving, kunst og håndverk gjennom skapende og utøvende arbeid, og vinne innsikt i kunstfaglig teori
• utvikle innsikt i pedagogiske og didaktiske grunnlagsproblem, kunne se fagfeltet i kulturell sammenheng og samfunnsmessig perspektiv, og kunne begrunne og videreutvikle aktuelle pedagogiske oppgaver i fagfeltet
• skaffe seg innsikt i vitenskapsteori og erfaringer med metoder til å problematisere, analysere og systematisere erfaringer, dessuten kunne dokumentere denne viten skriftlig, gjennom formgivingsprosesser og produkt, og ved å utvikle kritisk refleksjon i forhold til eget og andres forskningsarbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieplan for Masterstudium i f ormgiving, kunst og håndverk er en videreføring og videreutvikling av Rammeplan for hovedfag i forming av 1976 og høgskolens tidligere fag- og studieplaner for hovedfagsstudiet i forming. Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk leder fram til mastergrad i formgiving, kunst og håndverk.

Studieplanen er ramme for et masterstudium som sikter mot undervisningsstillinger, og veiledningsfunksjoner innenfor formkultur og kunstformidling. Studiet kvalifiserer for FoU-arbeid og egen skapende/kunstnerisk virksomhet der det er behov for praktisk, estetisk og pedagogisk kunnskap på høgt nivå. Masterstudiet danner grunnlag for dr. gradsstudier.

Masterstudiet karakteriseres ved skapende og utøvende virksomhet innenfor fagfeltet, fagteori og didaktikk. Det forutsetter en systematisk og forskningspreget tilnærming både i studiets generelle del og i masteroppgaven. Masterstudiet utgjør 120 studiepoeng som fordeles likt mellom en generell del og masteroppgaven.

Den generelle studiedelen inneholder et estetisk og skapende område, et pedagogisk og didaktisk område og et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk område. Hensikten er å gi innsikt i det særmerkte ved hvert av feltene, å kunne se sammenhenger mellom dem og å kunne anvende dem integrert. Siktemålet er både å sørge for en viss felles bakgrunn hos studentene og å legge til rette for en allsidig faglig forståelse. Den generelle studiedelen er en forberedelse til og en forutsetning for å kunne gjennomføre masteroppgaven.

Masteroppgaven er et individuelt selvstendig arbeid. Det selvstendige studiet kjennetegnes ved at problemstillingen studenten arbeider med, skal integrere teori og skapende/utøvende virksomhet. Mastergaven skal omfatte en didaktisk problematikk og være et FoU-arbeid. Det er  problemstillingen som avgjør om tyngdepunktet i oppgaven er av teoretisk eller skapende/utøvende art. Denne tosidigheten tydeliggjør at masterstudiet både er et studium i og om formgiving, kunst og håndverk.

Samlet sett betyr dette at studiet er med på å utvikle og bygge opp under kunnskap som fremmer profesjonskompetanse innenfor ”making professions” som knyttes til utøvende arbeid hos kunstnere, designere, arkitekter, og fagdidaktikere/lærere med tilhørende fagteori og fagkritikk.

1 INNHOLD

Innholdet i studiet er organisert i en generell del og en masteroppgave som utgjør to likeverdige komponenter.

EMNE: GENERELL DEL (60 studiepoeng)

Den generelle delen består av tre delemner. Disse er:

• Det estetiske og skapende område (30 studiepoeng)
• Det pedagogiske og didaktisk område (12 studiepoeng)
• Det vitenskapsteoretiske og metodiske område (18 studiepoeng)

Det estetiske og skapende er kjerneområdet i studiet. Det suppleres med det pedagogiske og didaktiske området, som setter formgiving, kunst og håndverk inn i en prinsipiell, samfunnsmessig og kulturell sammenheng, der mål, innhold, arbeidsformer og vurdering drøftes. Det vitenskapsteoretiske og metodiske området er et redskap til å reflektere kritisk over, og selv utføre forsknings- og utviklingsarbeid. I innholdsbeskrivelsen behandles disse hver for seg, men de organiseres slik at de dels studeres separat, dels ses de i sammenheng med hverandre og/eller integreres (se Organisering og arbeidsformer).

Delemne 1: Det estetiske og skapende område (30 studiepoeng)

Området omfatter erfaringer med estetisk skapende arbeid i varierte materialer og uttrykksformer ut fra ulike problemstillinger. Det typiske for fagområdet er kreative og utøvende handlinger, materialisering av tanker og følelser, refleksjon og vurdering knyttet til estetisk praksis. I denne prosessen inngår så vel intuitivt som logisk analyserende og systematisk arbeid. Kunstfaglig teori gir innsikt i deler av fagområdets kulturelle basis innenfor estetiske grunnlagsproblem, kunstteori og kunnskap om uttrykksformer. Vekslingen og vekselvirkningen mellom utøvende og teoretiske tilnærminger har som mål å skape en fruktbar syntese.

Mål: Studentene skal:

• videreutvikle og kultivere skapende evner, og styrke forståelsen for estetisk visuelle, materielle og funksjonelle virkemidler
• tilegne seg erfaring med og innsikt i formgivingsprosesser ut fra ulike tilnærmingsmåter og arbeidsformer
• utvikle dyktighet i å dokumentere og presentere innvunnet kunnskap i praktisk, estetisk og skapende arbeid
• utvikle innsikt i egenarten ved det estetiske som erfaringsområde, og skapende  prosesser som erkjennelse
• skaffe seg innsikt i kunstfaglig teori og se eget og andres formende arbeid i kunstfaglige og kulturelle perspektiv.
• skaffe seg erfaring med å se eget og andres formende arbeid i didaktiske og forskningsmessige perspektiv

Delemne: 1 består av områder som gjensidig skal berike hverandre.

a Skapende og utøvende arbeid

b Kunstfaglig teori

 

a Skapende og utøvende arbeid

Området inneholder erfaring og kunnskap om skapende prosesser og utøvende arbeid. Området karakteriseres av generelle innføringer og problematisering av spesielle felt for fordypning gjennom estetisk skapende prosjekter. Innvunnet innsikt dokumenteres på systematiske måter gjennom formgivingsprosesser, produkt og rapporter. Skapende og utøvende arbeid ses i sammenheng med kunstfaglig teori.

• Skapende og utøvende arbeid med basis i en eller flere av uttrykksformene bilde, skulptur og installasjon, bruksform og design, arkitektur og fysisk miljø
• Skapende og utøvende arbeid sett i relasjon til idé, innhold, funksjon og kontekst
• Skapende og utøvende arbeid belyst gjennom studier av form, farge, rom og komposisjon, dessuten materialer og teknikker
• Strategi og metode for skapende og utøvende arbeid:
  • Bevisstgjøring av eget ståsted
  • Jeg´et som forskningsinstrument
  • Studier av intuitive og analytiske tilnærmingsmåter
  • Problematisering, avgrensing og dokumentasjon av prosess og produkt.

b Kunstfaglig teori

Området skal gi perspektiv til egen og andres skapende og utøvende virksomhet.Det inneholder kunnskap om strømninger og retninger i samtidens kunst og kunstteori; samt ulike posisjoner  filosofisk estetikk. I denne sammenhengen inngår også analyse og tolkning av billedkunst, estetiske objekter, bruksformer, arkitektur og deres spesifikke egenskaper.

• Ulike posisjoner i samtidens estetiske tenkning
• Kunstteori knyttet til uttrykksformer i samtiden [1], og valgte nedslag i historien [2]
• Hovedretninger i samtidskunsten
• Egenarten ved det estetiske erfaringsområdet:
  • Intuitive og analytiske tilnærmingsmåter
  • Kunsten som erkjennelsesform: Kunstforståelse og kunstopplevelse
  • Sansning og tenkning
  • Skjønnhetens betydning
  • Estetisk kommunikasjon: Opplevelse, analyse og forståelse
  • Skapende trekk og erkjennelse

• Egenarten ved billedkunst, estetiske objekt, bruksformer og arkitektur knyttet til kunnskap om:
  • Form, farge, rom og komposisjon –  uttrykksformer og bruk
  • Materiale, teknikk og redskap – uttrykksformer og bruk

Delemne 2: Det pedagogiske og didaktiske område (12 studiepoeng)

Dette området belyser skjæringsfelt mellom grunnleggende pedagogiske spørsmål, samfunnsmessige og kulturelle kontekster og faglig egenart. Det bærer i seg studier av formgiving-, kunst- og håndverksfeltets legitimering, premisser og muligheter i oppdragelse og opplæring. Denne innsikten er basis for å kunne utrede, analysere og vurdere teori og praksis, og kunne videreutvikle fagfeltet i et samfunn i stadig endring. Didaktiske begrep som mål, innhold, arbeidsformer og vurdering vil inngå i delemnets fire temaer.

Mål: Studentene skal:

• skaffe seg innsikt i relevant filosofisk og didaktisk grunnlagstenkning, og i sentrale begrep i faget
• videreutvikle kunnskap om generell læreplanteori og læreplanutvikling og innsikt i relevante fagplaner
• tilegne seg innsikt i kulturforståelse, kulturoverføring og kulturbygging
• utdype sin kunnskap om lærerens oppgave i forhold til skapende og utøvende arbeid
• kunne begrunne, planlegge og vurdere gitte undervisnings- og oppdragelsesoppgaver.

Delemne 2 består av fire temaer:

a Didaktiske grunnlagsproblem

b Læreplanteori og fagforståelse

c Kulturforståelse, kulturoverføring og kulturbygging

d Læreren som tilrettelegger av møte mellom kulturstoff og utøvende arbeid

 

a Didaktiske grunnlagsproblem

Området skal gi en teoretisk overbygning. Det handler om pedagogiske hovedretninger, perspektiv og sentrale begrep for fagområdet.

• Pedagogiske hovedretninger og didaktiske grunnlagsproblem
• Fordypning i sentrale begrep som:
  • Erfaring og handling
  • Danning, kunnskap, kulturoverføring
  • Skapende virksomhet
  • Estetisk oppdragelse

b Læreplanteori og fagforståelse

Området omfatter læreplankunnskap og faghistorie.

• Læreplankonstruksjon og implementering
• Analyse av planer og praksis
• Faghistorie fra senere tid

c Kulturforståelse, kulturoverføring og kulturbygging

Dette er en videreføring av tema a og b med vekt på et kulturpedagogisk perspektiv på fagområdet.

• Kulturteori og kulturforståelse
• Kulturoverføring, kunstformidling
• Kulturbyggende (skapende) virksomhet
• Den dobbelte didaktikk
• Identitetsdanning

d Læreren som tilrettelegger av møte mellom kulturstoff og skapende og utøvende arbeid

Dette temaet konkretiserer didaktikken både i forhold til overføring av kultur (kunstformidling), skapende og utøvende virksomhet.

• Lærerens oppgave i kulturformidling og som leder av elevenes skapende og utøvende arbeid
• Relevante perspektiv på læring
• Lærebøker/læremidler
• Veiledning og vurdering

Delemne 3: Det vitenskapsteoretiske og metodiske område (18 studiepoeng)

Området omfatter en systematisk oversikt over sentrale sider ved feltet. Både vitenskapsteorien og metodeinnsikten er rettet mot det egenartede ved formgiving, kunst og håndverk som forskningsområde. Både vitenskapsteoretiske og metodiske aspekt er knyttet til skapende og utøvende prosjekter. Metode og utvalgt vitenskapsteori konkretiseres og fordypes gjennom et FoU-prosjekt.

Mål: Studentene skal:

• skaffe seg innsikt i ulike vitenskapstradisjoner
• skaffe seg innsikt i relevante forskningsmetoder
• bruke forskningsmetoder både i det teoretiske og utøvende materialet
• utvikle kritisk skjønn og kunne vurdere relevante forskningsrapporter
• skaffe seg erfaring med å systematisere og dokumentere FoU-arbeid.

Delemne 3 inneholder tre temaer:

a Kunnskap om sentrale retninger i vitenskapsteorien

b Kunnskap om sentrale forskningsmetoder

c Fordypning i og erfaring med utvalgte metoder i FoU-prosjekt

 

a Kunnskap om sentrale retninger i vitenskapsteorien

I dette området behandles noen sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og deres relevans i forhold til formgiving, kunst og håndverk som forskningsområde. Dette bærer i seg glimt inn i ulike vitenskapsområder:

• Naturvitenskapelig forskning
• Humanistisk forskning
• Samfunnsvitenskapelig forskning

En utdyping av tilnærmingsmåter:

• Positivisme
• Hermeneutikk
• Fenomenologi

b Kunnskap om sentrale forskningsmetoder for fagfeltet

Innsikt i metoder fra både humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder er relevante for formgiving, kunst og håndverk. Metodene skal dessuten innsiktes på fagfeltet.

• Forskningsmetoder fra relevante fagområder
• Formgiving, kunst og håndverk som forskningsområde, strategi og metodebruk
• Design i forskningsprosessen: valg av problemstilling, teorigrunnlag, metoder, analysemåter og dokumentasjonsformer
• Enkel statistikk

c Fordypning i og erfaring med utvalgte metoder i FoU-prosjekt

Området omfatter i hovedsak planlegging og gjennomføring av et gruppeprosjekt:

• Innsamling av materiale til eget FoU-prosjekt
• Fordyping i avgrensede metoder til FoU-prosjektet
• Kunnskap om utskriving og dokumentasjon av eget FoU-prosjekt
• Kritisk analyse av en foreliggende forskningsrapport

EMNE: MASTEROPPGAVE (60 studiepoeng)

Masteroppgaven er et individuelt, selvstendig arbeid som skal gi ny kunnskap og erkjennelse, og som i omfang svarer til omlag halvdelen av studiet. Oppgaven karakteriseres av at forskningsprosessen foregår gjennom estetisk skapende og utøvende arbeid, kunstfaglig teori og pedagogikk/didaktikk, der den valgte problemstillingen styrer arbeidsprosessen. Oppgaven skal utgjøre en helhet der det estetiske og skapende arbeidet og refleksjon utfyller hverandre. En didaktisk komponent inngår i oppgaven dersom ikke hele oppgaven har et didaktisk perspektiv.

Siktemålet med masteroppgaven er at studenten skal:

• problematisere et tema, avgrense det og fokusere det som skal undersøkes
• plassere prosjektet vitenskapsteoretisk
• planlegge og velge ut egnet strategi og metoder
• gjennomføre et større prosjekt, samle inn, bearbeide, drøfte og vurdere stoffet
• framstille og dokumentere arbeidet slik at andre på tilsvarende nivå kan følge dokumentasjonen

Prosess og produkt i masteroppgaven presenteres og dokumenteres gjennom en skriftlig avhandling, utstilling, en sammenfatning til database og muntlig sluttprøve.

Innholdet i avhandlingen, der ny viten skal utvinnes både fra skapende/utøvende arbeid og teori, skal omfatte:

• problemformulering
• redegjørelse for faglig og vitenskapsteoretisk plassering
• valg og begrunnelse av strategi og metoder
• klargjøring av relevant saksinnhold og sentrale begrep
• gjennomføring av et prosjekt ved hjelp av kilder og egne observasjoner / arbeid
• egnet dokumentasjon både teoretisk og praktisk - estetisk
• fagdidaktisk perspektiv
• drøfting av resultater

I avhandlingen med bildestoff, sammenfatningen og utstillingen av det estetisk skapende arbeidet legges det vekt på god systematikk og en klar visuell framstillingsform. Avhandlingen og sammenfatningen skrives ut etter vanlige regler for kildehenvisninger. 

2 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER

Masterstudiet er organisert i to emner - en generell studiedel og et individuelt selvstendig arbeid; masteroppgaven. Disse utgjør to likeverdige deler med 60 studiepoeng hver.

Masterstudiet er basert på individuelle studier, studier i grupper, forelesninger, seminarer og studieturer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. Studiet baserer seg på at studentene har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium. Høgskolen gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet.

EMNE: GENERELL DEL

Denne delen av studiet er lagt til første studieår. Av innholdsbeskrivelsen foran går det fram at den er delt inn i tre delemner av ulik karakter og omfang. Organiseringen og arbeidsformene varierer. Delemnene skal utfylle hverandre, skal ses i sammenheng med hverandre og/eller integreres. Undervisningen i delemnene er dels prosjektorganisert og dels organisert etter fagtemaer. De gjennomføres i den rekkefølgen de presenteres under. 

Arbeidsformene varierer med fagområdene. Tjenlige arbeidsformer er forelesninger, fellesdrøftinger, seminar, gruppeprosjekt med veiledning, gruppedrøftinger og ulike former for individuelt arbeid med veiledning. Det foregår en vekslevirkning mellom praktisk, estetisk og skapende arbeid og mer teoretiske studier.

Organisering, arbeidskrav og vurdering underveis

Delemne 1: Det estetisk og skapende område

To prosjektoppgaver med basis i Skapende og utøvende arbeid utgjør hovedtyngden.

Prosjekt­­­oppgave 1 ligger i første semester som en introduksjon til studiet. Prosjektoppgave 3 ligger i siste halvdel av andre semester og er et pilotprosjekt for masteroppgaven. Kunstfaglig teori integreres i prosjektoppgavene og studeres dels separat. Faglige perspektiv fra Det pedagogiske og didaktiske område og Det vitenskapsteoretiske og metodiske område trekkes inn i prosjektoppgavene.

Arbeidskrav og delvurdering underveis:

• Prosjektoppgave 1 bestående av estetisk skapende arbeid og rapport som inneholder komponenter fra alle tre delemnene. Innlevering i første semester.  Delvurdering: Bestått/Ikke bestått.
• Skriftlig oppgave (3 dager): Kunstfaglig teori. Innlevering i andre semester. Delvurdering: Gradert karakter. (Se Sluttvurdering.)
• Prosjektoppgave 3: Pilotprosjekt for masteroppgave vinklet ut fra praktisk, estetisk, skapende virksomhet med rapport som inneholder komponenter fra alle tre delemnene. Innlevering i slutten av andre semester. Delvurdering: Gradert karakter. (Se sluttvurdering.)

Delemne 2: Det pedagogiske og didaktiske område

Undervisningen i dette delemnet strekker seg over første semester. Deler av fagstoffet ses i relasjon til prosjektoppgavene beskrevet under Delemne 1.

Arbeidskrav og delvurdering underveis:

• Skriftlig oppgave (4 dager) i første semester. Delvurdering: Bestått/Ikke bestått.

Delemne 3: Det vitenskapsteoretiske og metodiske område

Forelesninger og drøftinger foregår vesentlig i første semester. Deler av fagstoffet ses i relasjon til Prosjektoppgave 1 beskrevet under Delemne 1. I første halvdel av andre semester får kandidatene mer direkte erfaring med området. Dette skjer gjennom fordypning i og erfaring med utvalgte metoder i et FoU-prosjekt (Prosjektoppgave 2) knyttet til skole og/eller annen formidling. Viten fra dette delemnet integreres i Prosjektoppgave 3; pilotprosjekt for masteroppgave beskrevet under Delemne 1.

Arbeidskrav og delvurdering underveis:

• Prosjektoppgave 2: FoU-prosjekt utført i grupper: Skriftlig rapport, visuell og muntlig formidling. Delvurdering: Bestått/Ikke bestått.
• Seminar knyttet til kritisk analyse av en forskningsrapport. Gjennomføring andre semester. Delvurdering: Bestått/Ikke bestått.

Det gis faglige tilbakemeldinger på arbeidskravene/oppgavene underveis. Disse skal være vurdert til Bestått av faglærer(e) før kandidaten kan gå opp til sluttprøver.

Obligatoriske studier

• Innføring i og faglig tilbakemelding/oppsummering av delemner/prosjekter og utvalgte fagemner. Dette vil framgå av periodeplaner.
• Gruppearbeid
• Seminarer
• Studieturer

For obligatoriske studier forutsettes minimum 80% deltakelse.

Omfang 

Forelesninger, drøftinger/seminarer og veiledning har slik fordeling for de tre delemnene:

• Delemne 1: Det estetiske og skapende område 300 timer
• Delemne 2: Det pedagogiske og didaktisk område 95 timer
• Delemne 3: Det vitenskapsteoretiske og metodiske område  115 timer

EMNE: MASTEROPPGAVE

Det første studieåret arbeider studenten med å avklare problemområde, problemformulering og strategi for oppgaven, slik at grunnlaget for tildeling av veiledere er klarlagt. Dette forberedende arbeidet foregår dels ved fellesundervisning, gruppedrøftinger, ved individuell veiledning og som pilotprosjekt (Prosjekt 3 innenfor Delemnet Det estetiske og skapende område). Prosjektbeskrivelse med problemformulering godkjennes av lærerteamet, og det gjennomføres et seminar i tilknytning til godkjenningen. Senere er det veilederne som fører dette ansvaret videre. Etter godkjenning tildeles hver student til vanlig 2 veiledere. Det er studenten som tar initiativ til veiledning og har ansvar for arbeidet med masteroppgaven. Det er utarbeidet veiledningsavtale.

I andre studieår gjennomføres det et skriveseminar og tre masteroppgaveseminarer med ulike innfallsvinkler. I seminarene danner presentasjoner fra kandidatene grunnlag for drøftinger mellom vitenskapelig personale og kandidatene.

Masteroppgaven leveres i mai i fjerde semester. En fire siders sammenfatning av masteroppgaven leveres en uke før muntlig sluttprøve. Sammenfatningen skal gå inn i instituttets database. Sammenfatningen og muntlig sluttprøve inngår i vurderingsgrunnlaget for masteroppgaven.

Obligatoriske studier

• Seminarer og fellesdrøftinger

Omfang

Arbeidet med masteroppgaven utgjør ett års studium. Undervisning og veiledning har slik fordeling:

• Forelesninger, fellesdrøftinger/seminarer og forberedende veiledning: 80 timer
• Individuell veiledning: 30 timer

Vurderingsformer

3 SLUTTVURDERING

Sluttprøver og oppgaver gir grunnlag for sluttkarakterer som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det er utarbeidet vurderingskriterier og beskrivelse for bruk av karakterskalaen.                                                                                                                                                

EMNE: GENERELL DEL (60 studiepoeng)

Delemne: Estetisk og skapende område:

• Kunstfaglig teori: Individuell skriftlig oppgave (3 dager, andre semester) 10%
• Skapende og utøvende arbeid: Prosjektoppgave 3, med muntlig prøve (andre semester) 40%

Delemne: Pedagogisk og didaktisk område og Vitenskapsteoretisk og metodisk område:

• Individuell skriftlig oppgave (4 dager, andre semester) 50%

Det gis en samlet karakter for gjennomført generell del der hvert delemne må være bestått. Til sammen utløser sluttvurderingen 60 studiepoeng. Disse forutsettes gjennomført før oppstart av arbeidet med masteroppgaven.

EMNE: MASTEROPPGAVE (60 studiepoeng)

Avsluttes ved slutten av fjerde semester:

• Avhandling
• Utstilling av praktisk, estetisk, skapende arbeid
• Muntlig sluttprøve
• Sammenfatning på 4 sider, til database

Vurderingen bygger på en helhetsvurdering hvor avhandling og utstilling veier tyngst. Vurderingen foretas av en vurderingskommisjon som består av eksterne og interne sensorer.

På vitnemålet føres:

• tittel på masteroppgaven
• karakterer for:
  • generell del
  • masteroppgave

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

[1] Valget av uttrykksformer vil variere fra år til år, avhengig av innfallsvinklene som velges for prosjektene knyttet til Skapende og utøvende arbeid i delemne a.

[2] De viktigste epoker i kunsthistorien sett ut fra bilde, skulptur, stilhistorie og arkitektur danner bakgrunn for forståelse av samtidens uttrykksformer, og forutsettes kjent.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Master formgiving, kunst og håndverk							Se litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.