Mål for studieprogrammet

I spesialiseringsstudiet skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine skapende evner for å styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av estetiske verdier knyttet til materiale, kommunikasjon, funksjon og didaktikk. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til spesialiseringsfagets muligheter og verdier hvor menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Gjennom studiet skal studentene:

• øke sin kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med tre som hovedmaterial
• øke sin kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og kommunikative kvaliteter
• øke sin erfaring med materialer, redskaper, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor spesialiseringsområdet
• få kjennskap til og erfaring med metoder for idé-, design- og produktutvikling
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetningene på ulike nivå
• tilegne seg kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid 

Delemne 1: Material, redskap og teknikk

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder.

I delemnet material, redskap og teknikk legges det vekt på videre utvikling av material kunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tre.

Delemne tar sikte på å gi det basisnivået studenten behøver i rollen som lærer, og faglig forståelse til å arbeide mer selvstendig med delemnene 2 og 3.

Studentene skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut i fra kunnskap om deres  egenskaper og bruksområder
• bruke konstruksjons- og sammensettingsmåter som for eksempel: laminering, tapping og slissing
• bruke, stelle og vedlikeholde handverktøy og maskiner som for eksempel: hoggjern, kniv, øks, høvel, handsag, båndsag, sirkelsag, avretterhøvel, tykkelseshøvel
• arbeidsteknikk i og sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy.
• ha forståelse for hvilke momenter som inngår i ulike arbeidsteknikker og betydning av rekkefølgen
• bedømme vanskelighetsgraden av de ulike teknikker for å sikre faglig progresjon i undervisningen

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver fortløpende som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling. Oppgavene skal leveres til angitt tid og vurderes til bestått eller ikke bestått. Studenten må bestå samtlige oppgaver for å få bestått på delemnet, som igjen er en forutsetning for å kunne arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Delemne 2: Bruksformdesign, produktutvikling  

Arbeidet med bruksformdesign er fokusert på det praktisk skapende i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk/teori bygges det en grunnleggende forståelse for designmetodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine ideer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere fysisk og kognitiv handling.

Dette delemnet bygger videre på delemne 1. Dette innebærer arbeid med oppgaver gitt fra en eller flere av følgende hovedområder, avhengig av valgt materialspesialisering, tre, metall eller tre/metall.

Hovedområder:

Tre

A  Møbeldesign.

Møbel er et hovedproduktområde i arbeide med tre. Området deles i to hovedkategorier: bærende møbler og oppbevarende møbler.

B  Mindre gjenstandsdesign.

Dette omhandler andre mindre produktkategorier enn møbel.

Studentene skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet
• bevege seg mellom tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt, med en vurderende og analyserende holdning som legges til grunn for arbeidet med egne produkter
• analysere og vurdere ut i fra kunnskap om sentrale estetiske teorier, form, farge og materialegenskaper
• ha bevissthet om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk
• reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk, i de sammenhenger de er tenkt til eller plassert i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som for eksempel konsekvenser av resursbruken for miljøet
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• bruke farge som formpåvirkende faktor i arbeide med tredimensjonal form

Oppgavene skal leveres til angitt tid, og oppavenes individuelle krav og helhet vurderes til bestått eller ikke bestått. Studenten må bestå alle deler av oppgavene for å få bestått på delemnet som igjen er en forutsetning for å kunne arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Delemne 3: Skulptur, installasjon  

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimentell bruk av materialet tre i tredimensjonale samtidsuttrykk. Formidling av innhold gjennom ulike formspråk og bearbeiding av materialer på en åpen og søkende måte vektlegges også. Studenten vil også kunne få erfaring med å sette materialene sammen med andre virkemidler/uttrykksformer som for eksempel det elektroniske. Den utstillingsmessige gjennomføring av slike uttrykk ta sikte på å gi studenten verdifull erfaring i bruk av rom.

Studentene skal kunne:

• se mulighetene som ligger i materialer til å formidle innhold og samspille med andre uttrykksformer
• forstå overflatekvalitetens betydning for kommunikasjon
• vise evnen til å bygge videre på tidligere erfaring/kunnskaper og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• anvende materialene i et bredere spekter av uttrykk
• se verdien av gjenbruk i både et estetisk og miljøperspektiv
• sette materialene i meningsfylte sammenhenger med tid og rom.
• vise evnen til å kunne materialisere elementer og bygge opp et uttrykk i en valgt situasjon
• resonere over aktuelle samfunnsmessige problemstilinger og legge de til grunn for egne uttrykk

Oppgavebesvarelsen i dette delemne skal bestå av tre deler:

A)        arbeid med avgrensning av temaet der studenten utformer rammen for det praktiske arbeidet

B)        produksjonsdel

C)        utstillingsdel

Oppgaven skal leveres til angitt tid og vurderes til bestått eller ikke bestått. Alle oppgavens individuelle deler må være bestått for å få bestått på delenmet som igjen  er en forutsetning for å kunne arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Fagdidaktikk

Dette omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene, spesielt i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring. Metoder med vekt på tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid inngår i studiet.

Studentene skal kunne

• få tid og plass til å  delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget, spesielt i videregående opplæring.
• arbeide i tverrfaglige prosjektarbeid og på bakgrunn av egen erfaring, kunnskaper og læreplaner kunne begrunne og drøfte ulike arbeidsformer.
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisning som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget.
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av  undervisning i fagområdet
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i  kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår.
• analysere og vurdere aktuelle studie- og læreplaner

Forskningsmetodikk og forsøks- og utviklingsarbeid

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Planen bygger på fellesmålene i rammeplanen for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 03.04.03 UFD og på de prinsipper for utarbeiding av fagplaner for fordypningsenheter som er trukket opp i den samme rammeplanen.

Studieenheten er i første rekke tenkt som 3. studieår i den 3-årige faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk. Fordypning i formgiving bygger på det faglige nivå som grunnstudiet gir og viderefører arbeidet med kunnskaper, ferdigheter og holdninger til skapende virksomhet og opplæring. Studiet skal sees i sammenheng med grunnstudiet, slik at faglærerutdanningen utgjør en helhetlig faglig kompetanse. Studiet kan også utgjøre et selvstendig 60 studiepoeng studium og bygger da på minimum 60 studiepoeng formingsfaglig høgskoleutdanning eller tilsvarende innefor faget. For studenter som tar studiet som et 4. år etter fullført faglærerutdanning, kan studiet gi en ytterligere faglig fordypning bygget på 3. år i fordypning i formgiving - tre og metall. Det stilles da særlige krav til selvstendig arbeid og faglig progresjon i forhold til foregående studieår. 

Studiet er i første rekke siktet inn mot videregående skole, men også mot grun­nskolen og andre faglige og pedagogiske miljø.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

Studiet består av en felles forberedende del og et individuelt avsluttende prosjekt. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Tre er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha grundig kjennskap til bruk av dette materialet både i fortid og nåtid. Fagplanen er organisert i tre delemner og et avsluttende prosjekt som til sammen utgjør 60 studiepoeng.

Delemnene:      

1. Material, redskap teknikk	10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling	15 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon	15 studiepoeng

Delemnene er selvstendige enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med tre. Til sammen dekker de en helhet som forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med prosjektet som er et selvstendig 20 studiepoengs arbeid med selvvalgt tema.

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle fasene av studiet, omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteraturliste/pensum. Dette avsluttes med et skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid over en uke. Gjennom praksis vil fagdidaktisk arbeid og refleksjon bli knyttet til undervisning. Dette vil sammen med variert og progressiv praktisk arbeid danne en helhet i studiet. Studenten skal ha generelle kunnskaper om forskningsmetodikk og utføre et FoU-arbeid relatert til valg av spesialisering. Avsluttende prosjekt og det skriftlige fagteoretisk-/fagdidaktiske arbeid utgjør eksamensdel.

Arbeids- og læringsformer

I studiet arbeides med følgende:

•  Material redskap og teknikk
•  Bruksformdesign,  produktutvikling
•  Skulptur, installasjon
•  Fagdidaktikk
•  Forskningsmetodikk
•  Pedagogisk praksis (3 uker)
•  Fagteoretisk, fagdidaktisk skriftlig oppgave (1 uke)
•  Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

I tillegg til disse perioder kommer:

"Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet.

Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori, fagdidaktikk og forskningsmetodikk. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig  del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en større faglig detaljkunnskap og et bredere perspektiv på sin skapende virksomhet. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Arbeidsformer

Arbeid individuelt på verkstedene og med den teoretiske delen er hovedarbeidsformen. Gruppearbeid som gir erfaring med veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Arbeidskrav

Det er en forutsetning for å kunne fortsette fram til arbeidet med avslutningsprosjektet at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen.

Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamensdel

Eksamensdel, som studenten har kvalifisert seg for gjennom å ha arbeidet med og bestått de forberedende oppgaver, består av et avsluttende prosjekt over en periode av inntil 12 uker og et skriftlig arbeide av en ukes varighet.

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et selvstendig studium på 20 studiepoeng, hvor valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på både skapende arbeid, teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tre og være skolerelatert. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og en helhetlig presentasjon. Studenten skal i tillegg legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider som dokumenteres i rapporten.

Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt  at kravet til dokumentasjon er ivaretatt.  

Det avsluttende prosjektet skal munne ut i et utstillingsframlegg hvor studenten presenterer sitt arbeide.

Skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid.

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeide med utgangspunkt i et gitt tema innenfor en tidsramme på en uke. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk/fagdidaktisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema.

Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til angitt tid.

Forholdet mellom teori/praksis

Tre uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis, som til vanlig er knyttet til undervisning innefor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og den pedagogiske praksisen kan derfor også legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø. Praksisgruppene består av  3-4 studenter.

Studentene skal samarbeide med øvingslærere og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. 

Det skal fremlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Rapporten er en del av praksislærerens vurderingsgrunnlag.

Både det praktiske undervisningsarbeidet og rapporten danner grunnlaget for vurdering av pedagogisk praksis.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om fagligutvikling og læring. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Tre - formgiving							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.