954 Drama (10 vt), videreutdanning for førskolelærere
Mål for studieprogrammet
Studenten skal gjennom studiet videreutvikle sin kunnskap om og innsikt i dramafagets egenart og dets forankring i kultur, lek, teaterkunst og kunstpedagogikk
Studenten skal videreutvikle sin innsikt i barns måter å skape drama på og i lekens estetiske dimensjon.
Faglig kunnskap
Studenten skal utvikle dramafaglige kunnskap og ferdigheter innenfor:
- den dramatiske leken som kulturuttrykk og uttrykksform.
- den dramatiske leken som estetisk erkjennelsesform
- den dramatiske lekens estetikk
- europeisk teaterhistorie
- dramapedagogiske retninger
- ulike dramaturgiske modeller
- innføring i barneteatrets historie og teori
- kropp og stemme
- improvisasjonsarbeid
- dans og bevegelsesuttrykk
- figurspill
- rollearbeid
- dramatisk formgiving
Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med følgende forestillingsarbeid og kunne vurdere dette i en større pedagogisk sammenheng
- figur - teater
- teater for barn
Pedagogisk arbeid med barn
Studenten skal utvike sin ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere dramapedagogisk arbeid. Studenten skal derfor
- tilrettelegge for estetiske opplevelser gjennom dramatisk lek
- bruke ulike uttrykksformer og teknikker knyttet til dramaforløp
- kunne identifisere og formulere dramapedagogiske problemstillinger for utviklingsarbeid i barnehagen
- tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barns teateropplevelser
- utforske drama- og teaterproduksjon med barn
Samhandling og refleksjon
Studenten skal
- kunne vurdere og analysere teaterforestillinger for barn
- anvende teater og dramatisk spill i barnehagen for å utvikle barns evner til å ta ulike perspektiver
- gjøre seg kjent med metoder som egner seg for dramapedagogiske utviklingsarbeid
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Innledning
Fagplan for fordypningsenhet i drama bygger på Rammeplan for fordypningsenhet i drama i førskolelærerutdanningen av 3. mars 1997.
Fagplanen er en videreføring og fordypning av emner fra faglig-pedagogisk studium i drama, gjennomført i1. studieår. Fordypningsenheten kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, i første klasse på småskoletrinnet og i skolefritidsordning; til og med 4. klasse.
Fordypningsenheten er primært for studenter i 3-årig førskolelærerutdanning, sekundært for videreutdanningsstudenter. Det er mulig med påbygging til 60 studiepoeng som gir grunnlag for videre studier i faget.
I barnehagen og småskolen har dramapedagogisk arbeid til hensikt å stimulere barns estetiske utvikling og evne til å uttrykke seg i dramatisk form.
I fordypningsenheten i drama skal studenten få utvidet innsikt i hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken.
Undervisningen bygger på kunnskap om lek, dans, teater og pedagogikk som til sammen utgjør grunnlaget for dramafaget. Idet praktiske og metodiske arbeidet vil studentenes egenutvikling stå sentralt.
30 studiepoeng i drama gir fordypning i utvalgte arbeids- og uttrykksformer innenfor dramapedagogisk arbeid med barn og erfaring med egen dramatisk framstilling.
ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER
Praksis
Praksis knyttes til en fagdidaktisk problemstilling. Praksis kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Se praksishåndbok for førskolelærerutdanning.
Arbeidsformene omfatter:
- Lærerstyrt praktisk undervisning
- Forelesninger
- Selvstyrt gruppearbeid (teaterverksted, dramaverksted) med framlegg
- Teaterproduksjon: teater for barn
- Ekskursjon
Studiet søker å oppnå en veksling mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis, teoretisk kunnskap og refleksjon.
Teater/dramatisk produksjon
Studenten skal ta del i to teaterproduksjoner i gruppe , hvorav en skal framføres for/med et barnepublikum.
Ekskursjon
Det skal arrangeres obligatoriske teaterbesøk, og en ekskursjon til egnet arrangement slik at studentene får innblikk i teater for barn og voksne. Det må påregnes utgifter til teaterbesøk/ ekskursjon.
Studiedeltakelse
Det er obligatorisk studiedeltakelse i all praktisk-metodisk undervisning, praktisk arbeid, i felles bearbeiding av fagstoff og i praksis – inkludert for- og etterarbeid.
Studenter som ikke har deltatt i obligatorisk undervisning må gjøre arbeid som dokumenterer nødvendig kunnskap.
Faglærer avgjør innhold og omfang av arbeidet. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om konsekvensene av manglende tilstedeværelse. Dette gjelder alt fravær uansett årsak.
Vurderingsformer
Underveisvurdering
Gjennom studiet vil studenten i samtaler og drøftinger med lærere og medstudenter få anledning til å vurdere sin faglige utvikling.
For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha bestått studiets pålagte oppgaver og levert/gjennomført til fastsatt tid. Arbeidene utgjør passeringspunkt som vurderes til bestått/ikke bestått eller med gradert karakter.
Høst:
- innføringskurs (logg)
- teaterproduksjon (video - gruppe)
- studietur (dokumentert etterarbeid)
- teaterseminarinnlegg (skriftlig individuelt og muntlig i gruppe)
- teaterkritikk(skriftlig individuelt)
Vår:
- dramadidaktisk opplegg (dokumentert praktisk arbeid)
- semesteroppgave (skriftlig individuelt)
- teaterproduksjon: figurteater (videodokumentert praktisk arbeid i gruppe)
- dramaseminarinnlegg (skriftlig individuelt arbeid og muntlig i gruppe)
Sluttvurdering
Grunnlag for avsluttende karakter i drama vil være mappe og en praktisk- kunstnerisk komponent (forestillingsarbeide i gruppe)
Mappe
Studenten skal i løpet av studiet levere inn ulike skriftlige og presentere muntlige arbeider. De skal også ha gjennomført ulike forstillingsarbeid som dokumenteres med videoopptak. Dokumentasjonene inngår i studentens arbeidsmappe. Fra arbeidsmappen trekkes det ut inntil 5 arbeider til presentasjonsmappen. Denne mappen blir gjenstand for vurdering, karakterfestes og inngår som del av endelig sluttevaluering.
Praktisk kunstnerisk arbeid
Studentene får 3 dagers forberedelse til å lage et scenisk uttrykk som skal vises for sensor, faglærere, medstudenter og andre interesserte.
Muntlig samtale med sensor og faglærere knyttes til framføringen.
Vekting:
Mappe teller 50%.
Kunstnerisk framføring i grupper teller 50%
Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er
laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Ved endelig utregning og karakterfastsettelse vil mappen være utslagsgivende.
Litteraturliste:
Tittel | Forfatter | Forlag | Utgave | Utgitt år | ISBN | Kapittel / Sider | Kommentar | Type | Obligatorisk |
Drama |
Se Litteraturliste. |
Bok | Ja |
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no> - 09.06.2005