886 Forming, førskolelærerutdanning
Målgruppe og opptakskrav
Fagplanen er en videreføring og fordypning av det faglig-pedagogiske studiet i forming etter Rammeplan for forming fordypning i førskolelærerutdanningen av 3. mars 1997. Studieenheten er primært rettet mot studenter i 3-årig førskolelærerutdanning, og som videreutdanning for førskolelærere. Studieenheten har som mål å videreutvikle studentene til pedagogisk arbeid med barn i barnehage, første klasse/småskole, skolefritidsordning, kulturskole og kunstinstitusjoner som henvender seg til barn.
Forming er et kunst- og kulturfag og et uttrykks- og kommunikasjonsfag og ivaretar i særlig grad den praktisk-estetiske sida ved det pedagogiske arbeidet med barn. Skapende arbeid i ulike materialer blir uttrykt gjennom bilde, skulptur og bruksform. Basis for faget er at skapende aktivitet foregår i en kulturell sammenheng. Faget har et spesielt ansvar for å utvikle bevissthet om estetiske kvaliteter. Studentens eget skapende arbeid med materialer står sentralt i studiet. Erfaring med skapende prosesser vil gi grunnlag for opplevelser, varierte uttrykksmåter og ny kunnskap, og gi studentene trening i og forståelse for skapende prosesser. Slik har faget som siktemål å være personlighetsutviklende.
Mål for studieprogrammet
Studiet skal gi studentene kompetanse og trygghet til å bruke faget i yrkessammenheng. Studentene skal skaffe seg nødvendige forutsetninger for å stimulere barns skapende virksomhet, og arbeide målrettet med forming og kunst- og kulturformidling i barnehage/skole er.
Målområde 1: Faglig kunnskap
I studiet skal studentene videreutvikle estetisk sans og uttrykksevne gjennom praktisk skapende arbeid med bilde og skulptur/bruksform. Kunnskap om kunst-, media og formkultur er grunnlag og inspirasjon for eget arbeid.
Delemne 1: Bilde
Studentene skal tilegne seg erfaring med og kunnskap om bildearbeid gjennom eget skapende arbeid i ulike teknikker. Studentene skal få erfaringer med hvordan inspirasjon fra natur, kultur og kunst vil kunne berike deres bildeskaping. Gjennom dette skal studentene også få forståelse for barns behov for inntrykk og impulser når det gjelder todimensjonalt arbeid. Arbeidet med egne bilder kan knyttes til formidling til barn og ha barn som målgruppe.
Studentene skal bli fortrolige med sentrale fagbegreper og kunne bruke estetiske virkemidler innenfor arbeid med bilde som linje, flate, farge, balanse, rytme , kontrast. Det vil bli lagt vekt på materialer og teknikker som egner seg for barnehage og småskole. Studentene skal bli kjent med ulike teknikker innen bildeskaping som tegne, farge, male, trykke og lage collage i ulike typer materiale. Studentene skal bli kjent med ulike typer papir og ulike tegneredskaper som blyanter, fargestifter, penner, kull, kritt, maling, beis og tusj. Arbeid med bilder omfatter montering, utstilling og formidling av bilder. Fotografering og bruk av foto for å dokumentere pedagogisk arbeid er også en viktig del av studiet. Dette omfatter også arbeid med å lage utstillinger med barn som målgruppe.
Delemne 2: Skulptur og bruksform
Studentene skal få erfaring med ulike måter å forme og konstruere skulptur og bruksgjenstander. Studentene skal få erfaring med hvordan inspirasjon fra natur, kultur, kunst og hverdagsgjenstander vil kunne berike deres arbeid. Arbeidet med bruksform vil knyttes til barns lek eller til formidling til barn og kan for eksempel være arbeid med leketøy eller teaterfigurer. Gjennom dette skal studentene få forståelse for barns behov for impulser når det gjelder tredimensjonalt arbeid. Arbeidet med skulptur og bruksform omfatter også dokumentasjon og utstilling av produkter og utforming av utstillinger der målgruppen er barn.
Studentene skal bli kjent med sentrale begreper knyttet til estetiske virkemidler i skulptur og bruksform som form, rom, volum, tekstur, komposisjon og funksjon. Studentene skal bli kjent med ulike typer konstruktive og plastiske materialer som tørt og rått tre, metalltråd og netting, papp og papir, ulike typer tekstiler, ull, plast og skumplast, leire, papirmasse, snø, sand o.l. Studentene skal få erfaring med ulike teknikker som er nødvendige for å skape i disse materialene. Dette kan for eksempel være spikke og tappe i tre, tove, veve og sy i tekstiler, brette og bygge i papir, forme i vått papir osv. Studentene skal bli kjent med bruk av ulike typer redskaper og verktøy.
Delemne 3: Kunst, media og formkultur
Studentene skal møte kunstbilder, kunsthåndverk, mediebilder, fotografier og masseprodusert bruksform sett i et historisk og kulturelt perspektiv. Studentene skal bli kjent med ulike bildesjangere, gjenstander og medier produsert for barn og utvikle en bevisst og reflektert holdning til denne del av barnekulturen.
Studentene skal få kunnskap om estetisk teori, kunstteori og persepsjonsteori. Gjennom kunnskap om begreper som estetiske opplevelser, estetiske erfaringer og estetisk bevissthet skal studentene kunne reflektere rundt betydningen av å stimulere barns estetiske utvikling. Studentene skal bli kjent med ulike stilarter og uttrykk innen bilde, skulptur og bruksform som realisme, romantikk, ekspresjonisme, impresjonisme, surrealisme, kubisme. Dette kan også omfatte installasjoner og landskapskunst.
Studentene skal få kjennskap til og erfaringer med hvordan bibliotek, utstillinger, museum, teaterforestillinger og andre kulturtilbud for barn kan brukes i pedagogisk sammenheng.
Formidling av kunst og kulturuttrykk til barn skal inngå som en viktig del av studiet.
Pedagogisk arbeid med barn.
I studiearbeidet skal studentene dyktiggjøre seg til selvstendig og allsidig pedagogisk arbeid med forming og barn, og skape sammenheng mellom teoretisk stoff og praktisk arbeid.
Studentene skal bli kjent med ulike syn på barns to- og tredimensjonale formspråk og utvikling sett i forhold til historisk utvikling og pedagogiske retninger. De skal tilegne seg teoretisk kunnskap om kreativitet og skapende prosesser og utvikle forståelse for faget knyttet til barn med ulike forutsetninger og behov. Et viktig arbeidsfelt er å utvikle evnen og dyktighet til å dokumentere barns opplevelser og læring i skapende prosesser.
Studentene skal bli bevisst ulike sider ved voksenrollen knyttet til barns formingsutvikling.
Dette omfatter rollen som kulturformidler, samtalepartner, tilrettelegger og inspirator i samspill med barn som former.
Studentene skal få erfaring med fagdidaktikk som omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av formingsarbeid. Studiet omfatter erfaring med å visualisere pedagogiske prosesser ved bruk av utstilling som dokumentasjonform.
Målområde 2: Samhandling og refleksjon.
Studentene skal trenes i å se sammenhengen mellom voksnes handlinger og praktiske tilrettelegging, barnas opplevelser og aktiviteter og deres identitets- og personlighetsutvikling. Studentene skal kunne ta og gi veiledning knyttet til skapende arbeid med barn.
Studenten skal kunne reflektere over forutsetninger for skapende prosesser for barn på ulike alderstrinn og med ulik kulturbakgrunn. De skal kunne reflektere over sammenhengen mellom samfunnets bilde og formspråk og barns oppfatninger og formuttrykk.
Studenten skal kunne vurdere muligheter og begrensninger for formingsaktiviteter i barnehagens inne og uteområder og vurdere hvilke signaler barnehagens fysiske miljø gir.
Delemne 1: Utviklingsarbeid i barnehage.
Pedagogisk utviklingsarbeid er et viktig element for å sikre kvaliteten i barnehagearbeidet. Som utgangspunkt for et mindre utviklingsarbeid, individuelt eller i gruppe, skal studenten bli kjent med metoder og dokumentasjonsformer for undersøking av formingspedagogiske problemstillinger. Gjennom systematisk planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid knyttet til praksis med barn, skal studenten skaffe seg erfaring der innsamling, registrering og analyse av barns uttrykk skal inngå i arbeidet. Arbeidet skal gjøre studentene kjent med hvordan elementer som problemstilling, innhold, mål, forutsetninger, arbeidsmåter og evaluering henger sammen og danner grunnlag for dokumentasjon av pedagogisk arbeid. Arbeidet skal gjøres innen en ramme på ca. 1-2 uker.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Arbeids- og læringsformer
Studentaktive læringsformer vil dominere i studiet. Skapende arbeid vil ofte innledes med teoretisk innføring og demonstrasjon av arbeid med ulike typer materialer og teknikker. Fagteoretiske temaer vil kunne presenteres i forelesninger og i veiledning knyttet til studentens arbeid. Studentens eget praktiske og teoretiske arbeid vil kunne foregå individuelt eller i gruppe. Gjennom hele studiet må den enkelte student sørge for å sette seg inn i det teoretiske fagstoffet. Studentene trenger tid til å bli kjent med materialer, redskaper og teknikker. Det forutsettes at de arbeider selvstendig og søker veiledning av lærer. Studentene skal ha medansvar for skolens materiell, utstyr og verksteder.
Vurderingsformer
Gjennom hele studiet vil studenter og lærere delta i en uformell vurdering av praktisk skapende arbeid, oppgaver, studieopplegg og arbeidsformer. Fagets studieutvalg formaliserer denne vurderingen.
Arbeidskrav
- Alle oppgaver skal utføres, ha veiledning og godkjennes før sluttvurdering kan gis
- Gjennomført og bestått pedagogisk utviklingsarbeid utført i barnehage, småskole eller med barnegruppe i kulturskole eller lignende
- Dokumentasjonsutstilling med rapport fra pedagogisk utviklingsarbeid
Praktisk skapende arbeid kan foregå i grupper, mens den skriftlige delen som omfatter logg og didaktisk/teoretisk besvarelse skal være individuell. Produkter som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist som komponent i avsluttende vurdering.
Vurderingskriterier
Kriterier for vurdering av praktisk skapende arbeid med logg er:
arbeidsinnsats, teknisk gjennomføring, materialbruk, kreativ idé, estetisk utforming og funksjon for produkt og logg.
Kriterier for didaktisk/teoretisk beskrivelse er:
teoretisk begrunnelse, didaktisk forståelse og refleksjon.
Avsluttende vurdering
Det foretas en formell evaluering med gradert karakter av tre utvalgte praktiske arbeider med didaktisk/teoretisk skriftlig del. Faglærer velger ut to av periodene og studenten velger en. Pedagogisk utviklingsarbeid vurderes også med gradert karakter og inngår i avsluttende vurdering. Ved vurdering av hver periode vektes praktisk skapende arbeid 2 og didaktisk/teoretisk beskrivelse 1. Studenten får vite hvilke oppgaver som trekkes ut 2 uker før innleveringsfrist.
|
Vekt |
Delkarakter fra utvalgt arbeid 1 |
20% |
Delkarakter fra utvalgt arbeid 2 |
20% |
Delkarakter fra utvalgt arbeid 3 |
20% |
Delkarakter fra Dokumentasjonsutstilling med rapport, utviklingsarbeid |
40% |
Det gis én karakter som føres på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.
Litteraturliste:
Tittel | Forfatter | Forlag | Utgave | Utgitt år | ISBN | Kapittel / Sider | Kommentar | Type | Obligatorisk |
Forming |
Se Litteraturliste. |
Bok | Ja |
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no> - 09.06.2005