Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnet gir grunnleggende kunnskaper i biologi. Det er lagt vekt på å vise den nære sammenhengen mellom de ulike delene av biologien, men også mellom levende organismer og det ikke levende miljøet. Lærestoffet er organisert slik at det tas utgangspunkt i cellen som basal enhet i biologien og bygges opp til gradvis mer sammensatte nivå.  Feltstudier er en viktig del av kunnskapstilegnelsen.

Mål og målområder

Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg:

• kunnskap om at mangfoldet av levende organismer er et resultat av en kontinuerlig utvikling (evolusjon) som også foregår i dag

• kunnskaper om levende organismers forhold til det ikke-levende miljø og til andre levende organismer

• faglig kunnskap i grunnleggende biologiske emner

• innsikt i biologi som del av skolens naturfagundervisning

• erfaring med bruk av informasjonsteknologi i biologifaget

• erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av feltarbeid og andre undervisningsformer som vektlegger konkretisering av lærestoffet

Delemner

1. Feltbiologi

2. Botanikk

3. Zoologi

4. Cellebiologi

5. Økologi og evolusjon

Feltbiologi

Feltarbeid omfatter feltbiologiske og feltøkologiske studier på land, i ferskvann og i saltvann. Gjennom feltarbeidet skal studentene kvalifisere seg til å drive enkle feltbiologiske studier på egenhånd, og til å drive feltbiologisk undervisning i grunnskolen. Det er spesielt emnene økologi og biologisk mangfold som blir konkretisert gjennom feltundervisningen. Feltkursene skal gi studentene trening i bruk av, og kunnskap om, feltbiologisk utstyr og erfaring med bruk av stereolupe og mikroskop. Studentene skal skaffe seg erfaring med innsamling, systematisering, oppbevaring og konservering av biologisk materiale. De skal lære seg metoder for systematisk innsamling og bearbeiding av data fra feltøkologiske undersøkelser. Øvelse i bruk av felthåndbøker og ulike typer bestemmelsesnøkler  (botaniske og zoologiske) utgjør en viktig del av feltarbeidet, og studentene skal videre arbeide med enkle prinsipper og metoder for feltarbeid i grunnskolen. Feltarbeidet har et omfang på 10 dager og skal dokumenteres gjennom en feltjournal, som sammen med laboratoriejournalen teller med i den avsluttende vurderingen.

Botanikk

Studentene skal gjennom feltstudier få kjennskap til de viktigste norske plantefamiliene og et utvalg av arter innenfor hver familie. Det blir lagt vekt på bruk av flora basert på familie-kjennetegn. I tillegg blir det lagt vekt på at studentene skal få  kunnskaper i planteanatomi og plantefysiologi.

Zoologi

Studentene skal gjennom feltstudier, laboratorieøvelser og studiet for øvrig få kjennskap til de viktigste grupper av dyr innenfor hovedgruppene virvelløse dyr og virveldyr. I tillegg blir det lagt vekt på feltstudier med identifikasjon av viktige arter av fugler.

Cellebiologi

Gjennom arbeidet med dette delemnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om struktur og funksjon i eukaryote og prokaryote celler. Delemnet innbefatter også en innføring i sentrale begreper og stoffgrupper i biokjemi, som er nødvendig for å for å forstå hovedtrekkene i cellens metabolisme. Dette omfatter bl.a. viktige funksjonelle grupper i biokjemiske forbindelser, og grunnleggende kunnskaper om karbohydrater, proteiner og lipider. Studentene skal beherske sentrale begreper i genetikk og ha noe innsikt i hvordan egenskaper kan identifiseres og nedarves fra en generasjon til neste. I tillegg skal de tilegne seg kunnskaper om genetisk variasjon og om menneske skapte og naturlige, faktorer som kan endre arvematerialet.

Økologi og evolusjon

Dette delemnet  bygger på kunnskap fra de foregående delemnene. Lærestoffet bearbeides og konkretiseres gjennom feltarbeid. I forbindelse med undervisning og feltarbeid som skal belyse abiotiske forhold, blir fagene fysikk og kjemi trukket inn. Delemnet skal avklare viktige økologiske begreper og prosesser. Disse skal vise naturens virkemåte uavhengig av menneskets inngripen herunder prinsipper i evolusjon. Vegetasjonsøkologi med målinger av abiotiske forhold benyttes som konkretiseringsform. Kunnskaper i økologi gir grunnlag for å forstå betydningen av å opprettholde et biologisk mangfold.

Økologikunnskaper danner også grunnlag for å forstå miljøproblemer, et tema som blir grundigere behandlet i kurset Bi2: Menneske og miljø.

Arbeids- og læringsformer

Emnet er organisert som fleksibel utdanning der en veksler mellom internett basert undervisning og undervisning ved høgskolen. Det meste av studiet kan tas som nettstudium. Opplæringen veksler mellom forelesninger, demonstrasjoner, feltarbeid, laboratoriearbeid, oppgaveløsning og øvelser. Studentene skal føre journal/rapport i forbindelse med arbeid i felt og laboratorium, og de skal arbeide individuelt og  i grupper. Alt feltarbeid og laboratoriearbeid er obligatorisk. Studentene skal bruke IKT som et viktig verktøy  i  biologistudiet, både i eget arbeid og  i praksis i skoleverket.

Emnets arbeidsformer vil avspeile hvordan kunnskap framkommer i vitenskapsfaget biologi, og hva som er aktuelle arbeidsformer i skolen. I tillegg skal de praktiske sidene av faget tjene til å konkretisere teori og vektlegge betydningen av dette i forbindelse med biologiundervisning i skolen. Skolepraksis i faget må koordineres med andre fag, og studentene skal ha arbeidet med biologiundervisning i skolen i løpet av studietiden.

Vurderingsformer

Feltarbeid, feltjournaler og andre obligatoriske arbeider og praksis må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til avsluttende vurdering

A. Muntlig eksamen som omfatter emner innen feltbiologi, botanikk og zoologi.

B. Oppgaver fra emnene cellebiologi (vektes 2), plantefysiologi (vektes 1), økologi (vektes 1) og evolusjon (vektes 1) levert og sensurert i løpet av studiet.

Vekting: A: 60 %, B: 40 %.  Det gis en samlet karakter i kurset.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.