Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Modul 1: Menneske og miljø, 15 studiepoeng

Innledning

Emnet gir grunnleggende kunnskaper om mennesket hvor innsikt i og forståelse av kroppens anatomi og fysiologi er viktig. Kunnskap om genetikk og anvendt biologi vil gjøre studentene i stand til å vurdere konsekvensene av utviklingen på det genteknologiske området.                  Emnet vil også gi grunnleggende kunnskap om ernæring helse og livsstil, samt kunnskap om konsekvensene av menneskets påvirkning av miljøet. Problemstillinger rundt verdivalg og etikk er aktuelt innenfor de fleste delemnene. Didaktikk er ikke formulert som eget delemne, men inngår som en viktig komponent i emnet.

Mål og målområder

Emnet skal gi faglig og didaktisk innsikt i den del av biologifaget hvor mennesket står i sentrum. Studentene skal:

• få kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi
• få kunnskap om livsstil og helse, og biologifagets rolle i det forebyggende helsearbeid
• få kunnskap i genetikk for å kunne vurdere konsekvensene av utviklingen av genteknologien
• tilegne seg kunnskaper om og holdninger til miljøspørsmål for undervisning i skolen
• få ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i menneskets biologi i skolen

Delemner:

1. Humanbiologi
2. Livsstil og helse
3. Genetikk og anvendt biologi
4. Miljøkunnskap

Humanbiologi (5 studiepoeng)

Dette delemnet skal gi kunnskap om menneskekroppens bygning og funksjon. Det trekkes i noen sammenhenger sammenligning mellom organutviklingen hos ulike dyregrupper med særlig vekt på vertebrater og mennesket. Sentralt fagstoff vil være de ulike organsystemene i kroppen og deres bygning og funksjon.

Livsstil og helse (2 studiepoeng)

Det utvidete helsebegrepet vil være utgangspunkt for å undervise om sammenhengen mellom ernæring livsstil og helse. Årsaker til, og utvikling av blant annet livsstilsykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, anorexi og bulemi, og misbruk av rusmidler. Endringer av levekår og livsforhold gir nye typer av sykdommer som allergier, seksuelt overførbare sykdommer,  AIDS og nervøse lidelser. Dette delemnet er i seg selv tverrfaglig, og holdningsdannende og etiske perspektiver kan trekkes inn i arbeidet med stoffet, i  tillegg til at et globalt perspektiv kan være sentralt.

Genetikk og anvendt biologi (5 studiepoeng)

Genteknologi påvirker i større og større grad vår hverdag på ulike felter som matproduksjon, diagnostisering og medisin.  Derfor er kunnskaper om celledeling, Mendelsk genetikk, DNA-struktur og genregulering  viktig. Denne kunnskapen har vært med på å utvikle dagens genteknologi og anvendelsen av denne på ulike områder. Kunnskap om disse emnene vil gjøre studentene i stand til å vurdere konsekvensene av utviklingen på det genteknologiske området.

Miljøkunnskap (3 studiepoeng)

De store miljøproblemene vi står overfor krever felles innsats for å snu en negativ utvikling. Kunnskap om konsekvensene av menneskenes miljøpåvirkninger for de levende organismene er viktig basiskunnskap, men ikke tilstrekkelig som beredskap for handlinger. Undervisning i miljøkunnskap i skolen vil derfor ofte være tverrfaglig.

Organisering og arbeidsformer

Emnet er organisert som fleksibel utdanning der en veksler mellom internett basert undervisning og undervisning ved høgskolen.  Det meste av studiet kan tas som nettstudium. Opplæringen veksler mellom forelesninger, demonstrasjoner, laboratoriearbeid, oppgave-løsning og øvelser. Emnets arbeidsformer vil avspeile hva som er aktuelle arbeidsformer i skolen. Skolepraksis i faget må koordineres med andre fag, og  studentene skal ha arbeidet med biologiundervisning i skolen i løpet av studietiden.

Vurdering

Alle obligatoriske arbeider må være godkjent og studentene må ha deltatt på obligatoriske gruppearbeider, laboratoriearbeid osv. for å gå opp til avsluttende vurdering som består av følgende deler:

• 2 mappeoppgaver i menneskets biologi og fysiologi
• 2 mappeoppgaver i genetikk og anvendt biologi
• 1 mappeoppgave i livsstil og helse
• 1 mappeoppgave i miljøkunnskap

 Modul 2:Biogeografi og prosjektarbeid, 15 studiepoeng

Innledning

Studiet er i hovedsak organisert som fjernutdanning (Internettbasert) men med et obligatorisk feltkurs.  Modul 2 består av to hovedemner, biogeografi og prosjektarbeid. I modul 2 er utgjør prosjektarbeidet 5 studiepoeng og biogeografien 10 studiepoeng.

Modul 2 kan inngå som del av lærerutdanning, eller som kurs for å oppnå adjunkt - og mastergrads-kompetanse.  Det kreves ikke lærerutdanning for opptak.

Naturvitenskap er en viktig del av vår kultur og biologisk kunnskap har alltid vært et viktig grunnlag for menneskelig virksomhet. I biogeografien studeres biologisk mangfold og behovet for vern av økosystemer med basis i plante- og dyregeografiske regioner.

Mål for studiet i Biogeografi og prosjektarbeid

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg:

• kunnskaper i og erfaringer med feltarbeid og planlegging av feltarbeid
• kunnskaper i og erfaringer med planlegging av prosjekt- og  prosjektarbeid
• kunnskaper om jordas klimasoner og klimatiske vegetasjonssoner
• verdens florariker og viktige kulturvekster i verdens jordbruk
• marin biogeografi
• faglig fordypning i en biogeografisk region utenom Norden
• kunnskaper om utviklingen av plante- og dyregeografiske regioner
• kunnskaper i generell dyregeografi
• erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike undervisningsformer inkludert bruk av IT i biogeografi
• kunnskaper og opplevelser som kan stimulere til videre faglig fordypning og utvikling

Innhold

Biogeografi

Studiet er bygd opp omkring plante - og dyregeografiske regioner.

Gjennom arbeidet med dette emnet skal studentene skaffe seg oversikt over geografisk lokalisering og fordelingen av hovedtyper økosystemer på jorda. De skal tilegne seg kunnskaper om sentrale begreper og metoder i økosystemkartlegging. En skal legge vekt faktorer som påvirker utviklingen av ulike økosystemer. Biologiske faktorer må vurderes i forhold til økonomiske og kulturelle faktorer. I kurset inngår et obligatorisk feltkurs på minst 40 timer. Feltkurset bør legges til fordypningsregionen.

Forvaltning av truede arter og en bærekraftig utvikling av økosystemene inngår i emnet. Studentene skal også arbeide med tilrettelegging og planlegging av undervisning i emnet biogeografi. I hovedemnet inngår også studier av nordiske økosystemer.

Emner:

• Innføring i utvalgte kvartærgeologiske emner
• Klima og vegetasjon, klimatiske vegetasjonssoner
• Nordiske økosystemer og vegetasjonstyper
• Vern av biologisk mangfold
• Kulturlandskap og biologisk mangfold
• Dyregeografiske regioner
• Marin biogeografi
• Forvaltning av truede arter regionalt og globalt
• Feltkurs til fordypningsregion (Middelhavet – Mallorca)

Prosjektarbeid

I modul 2 skal studentene gjennomføre et prosjektarbeid. Prosjektarbeidet er et utviklingsarbeid der studentene selv i samarbeid med veileder velger tema med utgangspunkt i emnene i modul 2. Arbeidet skal ha innslag av feltarbeid og eller fagdidaktikk der en bruker IKT som verktøy. Student(er) og faglig veileder samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering.

Prosjektarbeidet kan være et faglig fordypningsstudium eller  et faglig - didaktisk utviklingsarbeid. Prosjektarbeidet kan være et individuelt arbeid eller et gruppearbeid. Det kan likevel ikke være mer enn tre studenter i en gruppe.

Faglig veileder skal godkjenne problemstillinger, veilede studenten(ene) i arbeidet og vurdere arbeidet. Prosjektarbeidet skal resultere i en skriftlig rapport som inngår i avsluttende vurdering.

Et prosjektarbeid kan deles i seks faser:

1. Valg av tema
2. Definisjon og avgrensning av problemstillinger
3. Planlegging
4. Datainnsamling, bearbeiding og analyse
5. Utarbeiding av rapport
6. Vurdering.

Organisering og arbeidsformer

Fagplanen er utformet med grunnlag i at studiet primært vil bli organisert som fleksibel utdanning. Undervisning og veiledning vil i hovedsak bli nettbasert med mulighet for et par samlinger. Feltkurset på 40 timer til fordypningsregionen (Mallorca) blir arrangert i siste halvdel av april. Arbeidsformene er selvstudium med nettbasert veiledning. Studentene kan   samarbeide på Internett ved hjelp av Classfronter og vil få et kort innføringskurs i dette. 

Undervisningen vil bygge på læreveiledninger, forelesninger på nettet, feltarbeid og veiledning. I valg av arbeidsformer skal både faglige og fagdidaktiske kriterier anvendes. Arbeidsformene skal avspeile hvordan kunnskap frembringes i vitenskapsfaget biologi.

I studiet inngår et større prosjektarbeid

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurdering skal gi en sammenfattende karakter etter gradert skala. Karakteren fastsettes på grunnlag individuell skriftlig prøve og en prosjektrapport. Feltkurs og  prosjektarbeid må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge  avsluttende prøve.

Avsluttende vurdering bygger på følgende komponenter:

1. Prosjektarbeid                                  5  studiepoeng
2. Individuell skriftlig prøve                  10 studiepoeng

Prosjektarbeidet teller 33 % av avsluttende karakter. Individuell skriftlig prøve teller 67 % av avsluttende karakter for kurset.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.