Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Fagplanen i drama inngår i 1. årstrinn i 4-årig Bachelor - Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Planen bygger på Rammeplan i drama, fastsatt av Utdannings og forskningsdepartementet 03.04.03. Studiet i drama er også åpent for allmennlærerstudenter og andre som ønsker 30 studiepoeng drama i sin fagkrets.

Å studere drama i lærerutdanningen vil si å tilegne seg faglig kompetanse i ulike former for dramatisk fiksjon og spill. I 30-studiepoengsenheten i drama skal studentene utvikle innsikt og ferdigheter i hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken. I studiet vektlegges derfor en kunstpedagogisk bruk av både teatrets og lekens uttrykksformer.

Å være lærer i drama vil si at man bruker sin faglige kompetanse med henblikk på måloppnåelse innenfor dramaestetiske uttrykk. I grunnskolen knyttes dette til skolens fag, tema- eller prosjektarbeid

Mål og målområder

Arbeidet med målområder skal sikre et vekselspill mellom personlig uttrykksevne, teoretisk kunnskap, praksiserfaring, didaktisk refleksjon og faglig utvikling. Personlig uttrykksevne er en forutsetning for å kunne arbeide didaktisk med barns uttrykksevne og vil derfor vektlegges i studiet.

FAGLIG OG FAGDIDAKTISK KUNNSKAP

Studentene skal tilegne seg grunnleggende estetisk kunnskap og erfaring, basert på praktisk-kunstnerisk utøvende virksomhet.

Studentene må være aktive og engasjerte i sin egen læreprosess, som består av utvikling av egne dramafaglige kunnskaper, ferdigheter og uttrykksevne innenfor studiets 4 hovedområder:

• Dramatiske uttrykksformer
• Teaterproduksjon
• Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
• Fagteori

Dramatiske uttrykksformer

Studenten skal utvikle ferdigheter i:

• fiksjon
• rolle
• bevegelse
• dans som dramatisk uttrykk
• stemmebruk
• improvisasjon
• samspill, estetisk samhandling og kommunikasjon
• muntlig fortelling
• iscenesettelse av tekst
• dramaturgi
• å bruke lys, lyd, kostyme, sminke, rekvisitter og scenedekorasjon

Teaterproduksjon 

I dette hovedemnet skal studenten utvikle grunnleggende spill-ferdigheter og ferdigheter i dramatisk formgiving. Slike erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for dramapedagogisk arbeid.

Studenten skal kunne:

• anvende dramatiske uttrykksformer i iscenesettelse av en tekst
• utvikle spill ut fra idé/tema, i forhold til gitt målgruppe, mht. estetiske og etiske vurderinger
• vurdere relasjonen mellom form og innhold

Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

I dette hovedemnet skal studenten utvikle innsikt i, og erfaring med drama som metode. Her legges det vekt på at sansestimulering og erfaringsbasert undervisningsmetode står sentralt i dramadidaktikken, dvs. estisk opplevelse, erkjennelse og refleksjon. Læringsprosesser styres av skolens valg av innhold og dramametodiske valg av form. Utforsking skjer både gjennom praktisk arbeid/undervisning, skolepraksis og seminar.

Studenten skal anvende kunnskap om:

• dramatisk lek
• utviklingsteori og progresjon i drama
• drama som metode i skolefag, tema og prosjekt
• å skape, utforske og formidle mening gjennom dramatisk form

Studentene skal oppnå grunnleggende forståelse for relasjonen mellom teori og praktisk arbeid ved å

• utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen
• studere og anvende fagstrategier i dramametodikk

Fagteori

Studentene skal tilegne seg innsikt i og kunnskap om teoretisk refleksjon innenfor

• teaterhistorie og teori
• dramadidaktisk historie og teori
• estetisk teori (tverrfaglig emne i utdanningen)

Å VÆRE LÆRER I DRAMA

Studenten skal orientere seg i hvordan drama kan anvendes som metode i undervisningen. Skolens mange fag, emner og prosjekt bestemmer innholdet, og studentens kjennskap til sammenhengen mellom lek, kunst og pedagogikk bestemmer arbeidsformen. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser. Gjennom faglig og fagdidaktisk kunnskap, samhandling og refleksjon skal studenten bygge sin evne til å være lærer i drama.

SAMHANDLING OG REFLEKSJON

Praksis i drama i første klasse foregår i grunnskolen. Senere i utdannelsen vil studenten kunne benytte grunnutdannelsen i drama også i musikk- og kulturskolepraksis o.a.. Studenten vil også senere i studieløpet kunne inngå individuell avtale om praksis i inntil 2 uker ved andre relevante praksissteder, som punktpraksis eller periode hvor drama er i fokus. (Jfr. Praksishåndboken om fleksibel praksis) Gjennom samarbeid med regionteatret Teater Ibsen, Grenland Friteater o.a. vil studenten møte ulike sider ved teaterproduksjon og teateranalyse.

Studentene skal kunne

• anvende drama som regifag og dokumentasjonsform i skolefag, tema og prosjekt i samarbeid med øvingslærer og medstudenter
• vite om muligheter for hvordan skolen kan benytte lokalt teatermiljø i undervisningssammenheng
• beherske drama som metode i arbeid med ulike fag og temaer

Arbeids- og læringsformer

STUDIEÅRETS PERIODER

Høst- og vårsemesteret er delt inn i perioder med ulike arbeidskrav knyttet til hver periode. Periodene markeres som passeringspunkt og bestått/ikke bestått når arbeidskravene for perioden er gjennomført. Flere av disse passeringspunktene kan være knyttet til arbeider som er nærmere beskrevet under Fellesfag.

Dramafaget gjennomfører i løpet 1.årstrinn i tverrfaglig samarbeid med fagene pedagogikk og norsk. Disse tverrfaglige arbeidene er beskrevet med egne planer under fellesfag. For andre enn PEF studenter tilpasses dette.

Høst: periode 1

Grunntrening

Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til dramatiske uttrykksformer. Perioden er verkstedpreget og mye lærerstyrt med trening av uttrykksmidler som kropp og stemme, oppøving i improvisasjon og grunnleggende innføring i rollearbeid og spillfiksjon, samspill, estetisk samhandling, kommunikasjon og muntlig formidling. Loggarbeider, gruppeoppgaver og annet skriftlig arbeid knyttet til estetisk teori skal være gjennomført til fastsatt tid og markerer passeringspunkt for avslutning av perioden.

I perioden gjennomføres et tverrfaglig samarbeid med norsk og pedagogikk.

2 uker praksis i grunnskolen inngår også i denne perioden (jfr.praksishåndboka)*. *Mrk denne praksisperioden gjelder for PEF-studentene, for øvrig tilpasset praksis for andre studenter

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid og estetisk teori. Teaterhistoriske emner

Periode 2

Teaterproduksjon

Perioden vil konsentrere seg om dramatisk formgiving og utvikling av spillkompetanse. Studentene skal vurdere og anvende dramatiske uttrykksformer i stykkeproduksjon.

Gjennom arbeidet med å realisere en tekst for scenen, skal studentene opparbeide forståelse for dramaturgiske grunnelementer, virkemidler og valg.

Perioden avsluttes med visning av forestillinger. Arbeidet med stykkeproduksjon er et tverrfaglig samarbeid mellom drama og pedagogikk. Dette arbeidet dokumenteres gjennom skriftliggjøring og visning. (Se nærmere beskrevet under fellesfag).  

Andre nærmere definerte arbeidskrav knyttet til perioden som helhet vil sammen med teaterproduksjonen utgjøre periodens passeringspunkt. 

 I denne perioden inngår også studietur, så studenten må påregne utgifter til denne.

Teoribase: Grunnleggende kunnskapsbegreper og teaterhistoriske emner knyttet til drama- og teaterfaglig arbeid.

Vår: Periode 3

Dramadidaktisk periode

Perioden omfatter arbeid med utforskende drama og drama som metode. Studenten skal utvikle handlingskompetanse i utøvelse av drama i undervisning i skolen. Det vil innbære at studenten i praksisfeltet skal bruke drama til å aktivisere elever i læreprosesser gjennom estetisk formspråk. 4 uker praksis i grunnskolen inngår i perioden. Passeringspunkt er gjennomført praksis og nærmere definerte arbeidskrav knyttet opp mot perioden. Måloppnåelse for perioden vil være knyttet til dramafaglig praksis i grunnskolen og didatikk for den estesiske dimensjonen. Denne praksisperioden gjelder for PEF studentene, forøvrig tilpasses praksis for andre studenter.

Teoribase: Dramadidaktisk historie og teori, kunstpedagogikk og didaktikk for den estetiske dimensjonen.

Periode 4

Praktisk-kunstnerisk arbeid for barn.

Eksamensrelatert arbeid.

I perioden inngår to teaterproduksjoner hvorav én er eksamensrelatert

Teaterproduksjon 1

Utvikle forestilling for barn/ungdom ut fra fortelling eller mytestoff/ bildebok

Estetiske og etiske vurderinger skal vektlegges.

Teaterproduksjon 2 - eksamensrelatert

Perioden omfatter også et prosjekt som innebærer at studentene skaper og iscenesetter en forestilling i forhold til gitt målgruppe og i forhold til gitte spesifiserte krav. Studentene skal vise en bred kompetanse innenfor feltet og anvende dramaturgiske virkemidler i dramatisk formgiving. Produksjonen inngår i endelig vurdering og vil bli vurdert med gradert karakter. Vektes 40% av endelig karakter.

Teoribase: Teaterteori

UNDERVISNING

Undervisning og veiledning skjer gjennom

• grunnleggende kunstnerisk, utøvende og utforskende lærerledet arbeid 
• praktisk-kunstnerisk arbeid i grupper av ulik størrelse
• forelesninger og seminarer, for øvrig er teoriundervisning i stor grad basert på selvstudium
• skriftlige, individuelle refleksjonsoppgaver
• 2-4 obligatoriske teaterbesøk
• studietur
• tverrfaglig prosjektarbeid
• pedagogisk læringsverksted – valg av lærestoff og arbeidsmåter. Verkstedet gjennomføres med studenter og lærere til stede. Øvingslærer inviteres.
• praktisk arbeid med barn

 

ARBEIDSKRAV

Forutsetning for å gjennomføre studiet er at man deltar i de ulike studieaktivitetene og at  innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og øvrige arbeidskrav gjennomføres til fastsatt tid. Arbeidskravene vil spesifiseres for hver periode.

Undervisning

All praktisk-kunstnerisk undervisning, veiledning og gruppearbeid krever tilstedeværelse og er obligatorisk. 80% deltakelse er et minimumskrav knyttet til hver periode.

Gjennomføring

Arbeidskrav vil også være gjennomføring og tilstedeværelse ved

• teaterproduksjoner
• teaterbesøk
• studietur
• teaterseminar
• dramaseminar
• praksis

Til alle disse kan det være knyttet krav om skriftlig eller annen form for dokumentasjon (jfr. arbeidsmappe). Dette spesifiseres nærmere i semesterplanene

Mappe

I arbeidsmappen samler studenten sine ulike skriftlige arbeider og dokumentasjon på praktisk arbeid som f.eks. foto og videoopptak.

Dette kan være:

• oppgaver knyttet til teaterproduksjon I
• oppgaver knyttet til teaterproduksjon II
• oppgave knyttet til dramadidaktisk opplegg/praksis
• Seminarer
  • teaterseminar- innlegg (teori)
  • dramaseminar-innlegg (teori)
• logger eller rapporter fra praktisk undervisning
• oppgave knyttet til emnet estetisk teori
• teaterkritikker

Vurderingsformer

Forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at alle arbeidskrav knyttet til periodene er gjennomført og/eller levert til rett tid og vurdert til bestått.

Presentasjonsmappe - individuell.   Teller 60% av karakter

Studentens presentasjonsmappe - består av:

a) inntil 4 arbeider, som trekkes fra studentens arbeidsmappe

og 

b) en refleksjonstekst/ metatekst (skriftlig, individuell)

Presentasjonsmappen kan knyttes til muntlig eksaminering.

Praktisk- kunstnerisk prøve (som avslutning på periode 4) Teller 40 % av karakter

Prøve i gruppe i form av et scenisk arbeid med påfølgende muntlig eksaminering.

Den muntlige eksamineringen kan gjøres individuell og knyttes til mappe.

Det gis en sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises forøvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Drama 1							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.