Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Fagplanen for Kroppsøving 1 er en videreføring og konkretisering av 3.8. Kroppsøving i ”Rammeplan for Allmennlærerutdanningen”, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet 3 april 2003.

Kroppsøving 1 legger grunnlag for utvikling av kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom kropp, tanke og følelser, mellom menneske, natur og kultur og mellom kroppsbruk og refleksjon slik at læring og identitetsutvikling inngår i en helhet. Fysisk aktivitet har vært og er en viktig del av norsk kultur, som formidles gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

Mål og målområder

1. Aktivitetslære
2. Basisfag
3. Fagdidaktikk
4. Praksisopplæring

1.  Aktivitetslære (13 studiepoeng)

Aktivitetslæren er rettet mot arbeid i grunnskolen, med særlig henblikk på 1 – 7 klassetrinn.

 Innholdet vil være følgende:

• Leik
• Dans
• Utvalgte idretter
• Friluftsliv  med høsttur i nærmiljøet og skileik-kurs
• Hjerte-lunge-redning

2. Basisfag (12 studiepoeng)

Basisfag på Kropp 1 vil utgjøre to hovedtema:      

• Idrett, kultur og samfunn
• Motorisk utvikling og læring

Idrett, kultur og samfunn (6 studiepoeng)

Leik, Idrett, dans og friluftsliv er sosiale fenomen i stadig forandring. I dette studiet analyseres forholdet mellom disse kroppskulturer og samfunnet. Det blir lagt vekt på hvordan disse fenomeners historiske og kulturelle variasjon blir utviklet i samspill med samfunnsmessige forhold.

• Idrett, leik, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomen forklares ut fra ulike samfunnsvitenskaplige begrep, perspektiver og teorier
• Idrettens egenart; hvordan idrettens autonomi kommer til uttrykk i bl.a. aktivitet, organisering og anlegg i ulike historiske perioder
• Idrett og andre institusjoner; idrettens forhold til massemedier, politikk og marked, nasjonalt og internasjonalt
• Idrett, fysisk aktivitet og individet; om deltagelse, sosialisering, frafall, kjønnsroller og idoler

Motorisk utvikling og læring(6 studiepoeng)

Studentene skal tilegne seg kunnskap om barn og unges vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring av bevegelser har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studentene skal også tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettelegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet

Delemner:

Skjelett- og muskelsystemet;

• Skjelettet og musklene
• Muskelarbeid
• Cellebiologi
• Muskelvev, bindevev og beinvev

Nervesystemets utvikling og funksjon

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling og læring

• Hva er motorikk?
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

3. Fagdidaktikk (5 studiepoeng)

Fagdidaktikk omhandler problemstillinger i møtet med fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. Det er vesentlig at studenter, praksisveiledere, faglærere og pedagogikklærere har en felles forståelse av fagdidaktikken og kan samarbeide om mål, målområder og arbeidsformer.

• tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring
• kroppsøvingsfagets egenart/ulike fagsyn
• lærerrollen i kroppsøvingsfaget
• fagdidaktiske teorimodeller og undervisningsmetoder
• utfordringer i praksisfeltet
• tverrfaglighet

Studenter som tar Kroppsøving 1 i 3.studieår skal gjennomføre et flerfaglig temaarbeid over en uke. Dette vil bidra til å gi studentene samarbeidstrening i faglige og didaktiske problemstillinger på tvers av faggrenser.

4. Praksisopplæring

Se punkt "Forholdet mellom teori/praksis" nedenfor.

Arbeids- og læringsformer

Kroppsøving 1 kan velges av studenter i 3. eller 4. studieår.

Studentene vil oppleve ulike organiserings- og arbeidsformer, som de vil finne anvendelige i sitt framtidige arbeide i grunnskolen, men også relatert til studiet. Lærerstyrte og studentstyrte forelesninger og praktiske timer, individuelt arbeid og gruppearbeid vil være vanlige arbeidsformer.

Gjennom problembasert læring skal studentene tilrettelegge læringssituasjoner som skal gjøre dem godt rustet til å undervise i faget. Basisgrupper vil danne utgangspunktet for denne type arbeid.

Studiet vil inneholde to obligatoriske feltkurs. På høsten arrangeres en høsttur i  nærmiljøet, og på vinterstid er det et skileikkurs.

Forholdet mellom teori/praksis

I 3. studieårer det skoleovertakelse i to uker i høstsemesteret og 4 uker periodepraksis i vårsemesteret. I 4. studieår er det ingen praksis.

Vurderingsformer

For å få godkjent studiet kreves 80% deltagelse av de praktiske timene i aktivitetslæren og gjennomføring av de to obligatoriske feltkursenee.

Alle studenter må dessuten bestå livredningstesten for å kunne få godkjent studiet

Det gis en karakterer for hver av følgende evalueringer:

Mappevaluering i  idrett, kultur og samfunn (vekt: 40 % av totalkarakteren)

3 timers skriftlig eksamen i motorisk utvikling og læring. (vekt: 60 % av totalkarakteren)

 

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Kropp 1							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.