Mål for studieprogrammet

Matematikk 3 er delt inn i ulike målområder:

• Modul 1 dekker målområdet tallære.
• Modul 2 dekker målområdene geometri og vektorregning og lineær algebra.
• Målområdet didaktikk inngår i begge moduler, med hovedvekt på Modul 1.

Målområdene er beskrevet i detalj i rammeplanen for lærerutdanningen av 1999, og denne vil bli fulgt med noen justeringer. Et utdrag fra rammeplanen vil bli gjort tilgjengelig for studentene på Internett.

I Modul 1 gis det en innføring i tallteori knyttet til temaer som de naturlige talls grunnlag, induksjon, faktor, delelighet og rest, felles faktor, primtall og egenskaper ved primtall, tallfølger og tallmønstre, diofantiske likninger, kongruenser og noen tallteoretiske funksjoner.

Didaktiske tema er problemløsning og utforsking, didaktiske muligheter til å utforske og arbeide med problemer om tall, elevers oppfatning og bruk av begrunnelse og bevis. Videre drøftes noen av tallteoriens historiske utviklingslinjer og elevers begrepsutvikling knyttet til tall.

I  Modul 2 vil bl.a. følgende emner i geometri og didaktikk bli gjennomgått: Konstruksjoner, trigonometri, avbildninger, symmetrier. Videre gjennomgås romgeometri, trekk fra geometriens historie, bruk av verktøyprogram for geometri på datamaskin, fagdidaktiske perspektiver på geometrien, diagnostisk undervisning.

Innen vektorregning og lineær algebra vil en bl.a. ta opp: vektorregning i plan og rom, matriser og lineære likningssystemer, og sammenhenger mellom matriser og avbildninger.

Som en del av lærestoffet betraktes også bruk av de dataprogrammer som benyttes i kurset. Spesielt gjelder dette Word med matematisk formeleditor, Excel og geometriprogram.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Matematikk er en viktig del av vår kultur, både som vitenskap og som redskap innenfor forskjellige områder i samfunnet og i andre vitenskaper. Matematikk spiller også en sentral rolle innen mange former for skapende virksomhet. Derfor er matematikk et sentralt fag i grunnskolen og i allmennlærerutdanningen. Gjennom studiet i matematikk vil studentene møte faget i mange sammenhenger, og det vil spesielt bli fokusert på sentrale kunnskaper i matematikk, fagets egenart, og barns læring av matematikk.

Etter Rammeplan for allmennlærerutdanning av 1999 er Matematikk 1 (30 stp) obligatorisk for allmennlærerstudenter, og dette studiet bygger på det obligatoriske matematikk-kurset på første trinn i videregående skole. Påbyggingsenhetene Matematikk 2 og Matematikk 3 bygger videre på emner fra Matematikk 1. Det er imidlertid ikke noe krav for deltakerne i Matematikk 2 og Matematikk 3 at de har gjennomført Matematikk 1. Det er studentenes eget ansvar å friske opp grunnleggende lærestoff i matematikk fra ungdomsskole, videregående skole og fra Matematikk 1. Studenter med liten fordypning i matematikk fra videregående skole må derfor regne med å arbeide mye med fagene i starten av studiet.

Arbeids- og læringsformer

Kurset organiseres som et fjernundervisningskurs hvor kommunikasjonen vesentlig skjer i den internettbaserte plattformen Classfronter, vårt elektroniske klasserom. Her vil det bli ”diskusjonsforum” og ”praterom”, hvor lærere og studenter vil kunne legge ut meldinger, brev og andre dokumenter, samt lenker til andre internettadresser. Det vil bli tilbudt veiledning for grupper. Opplæring i bruk av Classfronter og de aktuelle programmene vil bli gitt i de første brevene.

Studentene trenger tilgang til datamaskin med tekstbehandling, regneark, epost og internett.

I løpet av kurset vil det bli lagt ut noen fellesbrev med generelle opplysninger, samt 8 undervisningsbrev. Det første brevet sendes med vanlig post, men resten av brevene må lastes ned fra Classfronter. I hvert brev vil det bli gitt innleveringsoppgaver, annen hver gang i modul 1 og 2. Innleveringsoppgavene kan gjerne besvares i grupper. Besvarelsene kan sendes inn med vanlig post eller ved hjelp av innleveringsverktøyet i Classfronter.

I Matematikk 3 inngår det et fagdidaktisk arbeid i hver av modulene. Disse arbeidene skal leveres individuelt.

Det vil bli tilbudt to frivillige weekendsamlinger – én på høsten, og én på våren.

Studentene oppfordres til å danne grupper, men det er ikke noe krav at man skal tilhøre en gruppe. Høgskolen vil være behjelpelig med å finne grupper til de som er interessert i å tilhøre en gruppe, men ikke selv finner samarbeidspartnere. Gruppene kan ha inntil 5 medlemmer.

Forholdet mellom teori/praksis

For studenter som tar faget som del av grunnutdanning skal det være praksis.

Vurderingsformer

For å få gå opp til avsluttende prøve, må minst 3 av de 4 settene med innleveringsoppgaver i hver modul være levert til oppsatte frister og godkjent. Innleveringsoppgavene vurderes til bestått / ikke bestått.

I tillegg må det fagdidaktiske arbeidet i hver modul være levert og godkjent. Dette arbeidet gis gradert karakter og må bestås.

Avsluttende prøve i hver modul er en 5 timers individuell skriftlig prøve under eksamensvilkår. Alle studenter vil kunne avlegge denne prøven i sin egen landsdel. Prøven vurderes med gradert karakter og må bestås.

Det gis bokstavkarakterer fra A til F, med A som beste karakter, og E som dårligste karakter for bestått. Kandidater som ikke består får karakteren F.

Ved beregning av sluttkarakteren i hver modul teller det fagdidaktiske arbeidet 40 % og den avsluttende prøven 60 %.

Det gis én samlet karakter per modul på vitnemålet, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Alle delemner som inngår i en endelig karakter må være bestått for at hovedemnet skal få bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.