915 1-årig påbyggingsstudium i helse- og miljøvern for helsepersonell

Målgruppe og opptakskrav

3-årig sjukepleiarutdanning med offentleg godkjenning (og evt. anna helsefagutdanning) som gir 180 studiepoeng er godkjent opptaksgrunnlag. Studentar med utdanning av eldre dato og med tilleggsutdanning vil bli særskilt vurderte for opptak.

Mål for studieprogrammet

Studiet gir tverrfagleg utdanning innan natur- helse- og miljøvernfag. Studentane skal få kunnskap om korleis ulike forhold i miljøet påverkar helsa til menneske. Studiet skal leggje grunnlag for eit aktivt og realistisk samfunnsengasjement innan det aktuelle fagområdet, og formidle ulike verdisyn i samband med dette.

Videre studiemuligheter

Som del av eller tillegg til bachelorstudium kvalifiserer studiet for opptak til 2-årig masterstudium i natur-, helse- og miljøvern.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

1-årig påbyggingsstudium i helse- og miljøvern for helsepersonell

Emnekode	Emnets navn	S.poeng	O/V *)	Studiepoeng pr. semester
				S1(H)	S2(V)
4255	Mikrobiologi	10,00	O	10
4256	Vannforsyning, avløp og avfall	10,00	O	10
4254	Yrkeshygiene og arbeidsmiljø	10,00	V	10
2150	Praktisk norsk i forvaltninga	5,00	V	5
5551	Statistikk II	5,00	V	5
4253	Støy og lufthygiene	10,00	O		10
4257	HMS, Internkontroll, helse- og miljøforvaltning	10,00	O		10
4258	Matsikkerhet og forvaltning	10,00	O		10
Sum:				30	30

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valemne
påbyggingsstudiet har 10 studiepoeng med valemne i haustsemesteret siste studieår. I emnetabellen er det ført inn eksempel på valemne som er relevante for studiet. Studentar som planlegg å gå vidare til masterstudiet, blir oppfordra til å ta 5551 Statistikk II. I prinsippet kan eit kvart valemne som er fagleg relevant for studiet og som ikkje ligg i opptaksgrunnlaget, bli godkjent. Det må da avklarast med instituttet påførehand.

Atterhald
For at eit valemne skal bli halde, må det normalt vere minst 5 deltakarar. Generelt sett må ein ta atterhald om at enkelte emne i tredje studieår kan bli endra eller gå heilt ut dersom faglege, personellmessige eller andre forhold ved høgskolen gjer dette nødvendig.

Arbeids- og læringsformer

Studentane blir fulgt opp under heile studieløpet med arbeids- og undervisningsformer som inkluderer felt-og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt, seminaroppgåver, gruppe- og seminarundervisning, forelesingar osv. Det er lagt vekt på praktiske prosjekt i læringsprosessen. Dei ulike arbeids- og undervisningsformene er omtalt i dei enkelte emneomtalene.

Gyldig fråvær (sjukemelding) inntil 20% frå ein obligatorisk del av eit emne vil bli akseptert. Ved fråvær større enn 20% vil ikkje studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikkje ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/labkurset neste gongen det vert sett opp.

Vurderingsformer

I dei fleste emna vil det vere både undervegsvurdering og sluttvurdering.
I mange emne vil seminaroppgåver og liknande vere del av vurderinga. Aktuelle vurderingsformer går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Studie- og fagplaner, studier med oppstart studieåret 2005-2006