Læringsmål

Gjennom studiet i Tekstil-formgiving skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer innenfor fagområdet. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Gjennom studiet skal studenten:

• utvikle kunnskap og erkjennelse innenfor det tekstile fagområdet
• utvikle formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid
• øke sine ferdigheter og erfaringer med materiale, redskap, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• utvikle kunnskap og erfaring med hvordan ideer og temaer bearbeides og gis synlig form i konkrete materialer
• utvikle evnen til å forstå, oppleve og vurdere eget og andres arbeid
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor det tekstile fagområdet
• tilegne seg kunnskap om og ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon

Innhold

Tekstil er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha god kjennskap til bruk av dette materialet både i fortid og nåtid. Det praktiske arbeidet med tekstil er bærende i studiet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Delemne 1: Materiale, redskap og teknikk

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskap og ferdigheter på en rekke områder. I delemnet materiale, redskap og teknikker legges det vekt på materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tekstil. Dette delemnet kan være integrert i de andre delemnene i tillegg til at det også blir arbeidet med konsentrert.

Studenten skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• utforske samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i skapende prosesser og produkter
• beherske tekstile teknikker som for eksempel: søm, strikking, broderi, stofftrykk, toving og plantefarging
• enkel mønsterkonstruksjon og tilpassing av mønster
• vedlikehold av tekstiler, redskaper og utstyr
• holde god orden i verkstedet
• bruke IT-programmer som redskap i formgivingsprosessen

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Delemne 2: Bruksform, design, produktutvikling

Arbeidet med dette delemnet har hovedvekt på det praktisk skapende arbeidet i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til ferdig produkt. Studenten arbeider med behovs- og funksjonsanalyse, utvikling, visualisering og dokumentasjon av formgivingsprosesser. Dette delemnet bygger videre på de basiskunnskaper som delemne 1 gir.

Studenten skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet
• øke sin forståelse for tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt
• legge til grunn en vurderende og analyserende holdning i arbeidet med egne produkter
• ha bevissthet om samspillet mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk
• beherske kunnskap om bekledningsstoffer
• utnytte sin kunnskap om dekor og mønsterbygging
• dokumentere og benytte sin kunnskap om eldre og nyere tekstiler
• utvikle sin kreativitet i arbeid med eksperimenterende bruk av materiale og teknikker
• tilegne seg ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon av egne og andres arbeid

Delemne 3: Tekstile uttrykk i bilde, skulptur eller installasjon

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimenterende bruk av tekstilmaterialet i to– og tredimensjonale uttrykk. Kunnskap om tekstilkunstneres uttrykk i fortid og samtid er en del av fagstoffet i dette delemnet.

Studenten skal kunne:

• utforske ulike teksturer/overflater og forstå overflatekvalitetens betydning for uttrykket
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaringer og utvide sine kunnskaper og ferdigheter gjennom eget arbeid
• anvende tekstile materialer i ulike uttrykk
• la seg inspirere av samfunnsmessige problemstillinger og bruke disse i egne arbeidsprosesser
• presentere eget og andres arbeid i form av utstilling eller andre presentasjonsformer

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor FoU-arbeid ut fra fagets egenart

Organisering

Emnet er organisert i tre delemner, en praksisperiode, en individuell, skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt. Delemnene skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil. Delemnene sett som helhet forbereder og kvalifiserer studenten til eksamensdelen av studiet: den individuelle, skriftlige prøven og det avsluttende prosjektet som teller 20 stp.

Delemnene:

Fagteori med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle delemnene i studiet.

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene parallelt med fagteori. Gruppearbeid som gir erfaring med samarbeid og veiledning av medstudenter i ulike faglige problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter, er viktig. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Det praktiske og det teoretiske arbeidet til sammen danner en helhet i studiet.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Felles fagstoff i de ulike nivå II/III studiene

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Detteformidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I tillegg til disse periodene kommer "Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet. Denne skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha 3 ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis i VKDII/III studiet etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan fagutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger både faglig og yrkesmessig. Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring.

Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten når det gjelder arbeidsmåter og evne til samarbeid. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet.

Det er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamen

Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk art med utgangspunkt i et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider, bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeid ved HiT"

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det settes av intill 12 uker til avsluttende prosjekt. Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning av faglærer, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Faglærerne fungerer som veiledere gjennom perioden. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på skapende arbeid, bruk av relevant teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tekstil. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon, inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider.

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.