Innledning

Videreutdanningen i flerkulturelt arbeid ved Høgskolen i Telemark er utviklet på bakgrunn av et økende behov for flerkulturell forståelse og kompetanse innen flere sektorer. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn som et resultat av økt innvandring og internasjonale forhold som skaper migrasjon og flyktningstrømmer. Vi er samtidig en del av verdenssamfunnet gjennom økt handel, kommunikasjonsnettverk, internasjonalisering og globalisering. Behovet for å utvikle global forståelse og kompetanse i flerkulturelt arbeid blir understreket i flere stortingsmeldinger (f.eks. St.meld. nr 17 (1996-97),St. meld. nr 17 (2000-2001), St. meld. nr. 27 (2000-2001), og Handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe

Studiet retter seg særlig mot personer som gjennom sin virksomhet arbeider med mennesker med flerkulturell bakgrunn, nasjonalt eller internasjonalt. Dette kan være ansatte i helse, sosial- og pedagogisk sektor på kommunalt, regionalt eller statlig nivå, slik som sykehus, helsestasjon, barnehage, skole, voksenopplæring, pedagogisk- psykologisk-tjeneste, spesialpsykologiske/pedagogiske tjenester, barne- og voksenhabiliteringstjeneste,sosial - og barneverntjeneste, flyktning - og tolketjeneste, asylmottak, politi, og ansatte innen Aetat og trygdeetat. Studiet er ogsårelevant for personer som arbeider/skal arbeide internasjonalt. I tillegg er studiet faglig relevant for personer som jobber innenfor frivillige humanitære organisasjoner og privat sektor som på en eller annen måte forholder seg til internasjonale og globale utviklingstendenser (f.eks. media, reiseliv, industri, handel og turisme).Det kan egne seg for personer (styrker) som skal delta i ulike fredsbevarende oppgaver.

Opptakskrav

Opptakskravet er minimum bestått 2-årig utdanning på universitet eller høgskole. Det kan

også søkes om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke(jamfør høgskolens opptaksreglement).

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet i flerkulturelt arbeid er at studentene skal utvikle kunnskap og profesjonell kompetanse i flerkulturelt arbeid, innen offentlig og privat sektor. Det er også et mål at studentene skal utvikle kompetanse i tverrfaglig samarbeid på tvers av profesjoner og etater gjennom kjennskap til hverandres arbeid, roller og ansvar.

I første studieår gis det en generell innføring i sentrale begreper innen flerkulturell forståelse, samt kunnskap om internasjonal migrasjon, dens årsaker og konsekvenser både for enkeltindivider, familier og samfunn.Her inngår kjennskap til norsk flyktning- og innvandringspolitikk, norsk fremmedlovgivning og internasjonale avtaler, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner som Norge har skrevet under på.

Det er et mål at studenten skal utvikle kunnskap og forståelse for globaliseringens innholdsmessige og institusjonelle dimensjoner, dens utvikling og konsekvenser for migrasjonsprosesser og innvandrings - og flyktningpolitikk i Europa.

Sentralt vil også norsk politikk overfor urbefolkningen stå, eksemplifisert gjennomkunnskaper og forståelse for samenes og nasjonale minoriteters situasjon i det norske samfunnet. I tillegg vil urbefolkningsproblematikken knyttet til rettigheter, historie, tradisjon og autonomi behandles i et globalt perspektiv.

I andre studieår skal studentene utdype ytterligere de teoretiske begreper som ble behandlet i første studieår. Et hovedmål er å integrere den forståelse og erkjennelse en tidligere i studiet har fått kunnskap om og forståelse for, slik at det bidra til at studentene utvikler kompetanse i å håndtere flerkulturelle utfordringer på en profesjonell måte. I lys av dette anses det som særlig sentralt at en utdyper det kommunikative aspekt, med bl.a. å skape forståelse for empatiens betydning i møte med det som framstår som fremmed og uvant.

Videre studiemuligheter

HVA STUDIET KVALIFISERERFOR

Studiet gir kompetanse innenfor det flerkulturelle arbeidsområde, og er en videreutdanning som tilvarer et grunnfag eller en årsenhet (60 studiepoeng), som senere kan bygges inn i en mastergrad.

Studiet søker å imøtekomme de krav til kompetanse som samfunnet stiller til dem som arbeider med flerkulturelle spørsmål, både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Det legges vekt på at studentene skal stå bedre rustet til å møte de utfordringer man som enkeltindivid og fagperson står overfor i et flerkulturelt samfunn med endret befolkningssammensetning.I studieplanen legges det vekt på å få med bredde og dybde innen de omfattende og kompliserte områder som flerkulturelt arbeid omfatter.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Undervisningen vil foregå i konsentrerte undervisningsbolker (samlinger) over 2-3 hverdager på dagtid, tilpasset aktuelle behovene til de studenter som tas opp. Det vil normalt være 3 slike samlinger hvert semester med unntak av 4. semester da dette er annerledes organisert i forbindelse med prosjektarbeid og selvvalgt fordypningsoppgave.Alle bør kunne være i stand til å kombinere studiet med deltids- eller heltids arbeid.Dette forutsetter at arbeidsgiver gir permisjon i forbindelse med samlingene, og at studentene setter av tid til selvstudium/arbeid ikollokviegrupper.

1.år: Hovedemne: Flerkulturellforståelse 30 studiepoeng

1.Hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres. 7,5 sp. - vitenskapsteori, kunnskapssyn og rasjonalitet - helse, sykdom og livsformer - verdensbilder og selvbilder 2.Modernitet, globalisering og identitet. 7,5 sp. - modernitetens grunnleggende institusjonelle dimensjoner - globaliseringens innhold og konsekvenser ( det lokale og det globale ) - identitetspolitikk 3.Internasjonal migrasjon og norsk innvandringspolitikk. 7,5 sp. - internasjonal migrasjon (frivillig og tvungen migrasjon) - norsk flyktning- og innvandringspolitikk - internasjonale avtaler, menneskerettigheter og utlendingslov 4.Kultur og etnisitet. 7,5 sp. - norsk kultur, tradisjon og nasjonalisme - etnisk diskriminering og rasisme - urbefolkning og etniske minoriteter

2. år:Hovedemne Kompetanse i flerkulturelt arbeid (30 studiepoeng)

1.Tverrkulturell kommunikasjon. 5 sp. - hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres - kommunikasjon og kompleksitet 2.Oppvekst og livsløp.5 sp. - oppdragelse og familiemønstre - oppvekst for barn og unge med innvandrerbakgrunn - barn med spesielle omsorgsbehov 3.Utvikling av flerkulturell kompetanse. 5 sp. - flerkulturell pedagogikk - psykososialt arbeid 4.Prosjektarbeid i flerkulturelt arbeid.15 sp. - teori ogmetode - oppgaveskriving - gruppeprosess

1.år:Hovedemne:
Flerkulturell forståelse:

Det 1. studieåret har et overordnet hovedemne som kalles Flerkulturell forståelse med emnekode: 983FLE1000.Dette erinndelt i følgende fire delemner:

Delemne 1 (7,5 studiepoeng):

Hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres.

Undervisningen innenfor dette hovedemnet legger til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver (inkludert de forskjellige vitenskapsteoretiske hovedretningene, ulike former for kunnskapssyn og rasjonalitet. Videre vil studentene fåpresentert et helhetlig system av politiske, økonomiske, økologiske, sosiale og religiøse forhold av betydning for kartlegging av kulturelle likheter og forskjeller. Dette av betyning for forståelsen av hvordan ulike virkelighetsforståelser konstrueres og hvilke konsekvenser det får for våre verdensbilder og selvbilder, som igjen bidrar til konstruksjon av kultur og legger premissene for flerkulturelt arbeid.

I de fleste kulturer griper religiøse tradisjoner og forestillinger inn i folks hverdag og påvirker deres verdier, holdninger, normer og sanksjoner.Studentene skal skaffe seg kjennskap til ulike oppfatninger av samfunn, syn på familie/slekt, religiøse tabuer knyttet til mat og handlinger hos noen av de viktigste minoritetsreligionene i Norge.Videre må studentene vite noe om hvordan den religiøse sosialiseringen foregår og hvordan etiske verdier formidles.

En samling vil bli tilegnet ulike oppfatninger av helse, sykdom og livsformer.Hvilke forståelser av helse og sunnhet finnes i ulike kulturer?Hvilke sykdomskategorier og medisinske systemer eksisterer og hvilke forklaringer om årsak til sykdom, funksjonshemming og behandling finner vi for eksempel blant innvandrere?Helsebegrepet

vil bli satt inn i et kulturelt perspektiv, hvor viktige temaer som kosthold (mat) og helse (sunnhet) belyses. På hvilke måter påvirker eksiltilværelsen innvandreres helse og hvordan kan helse- og sosialtjenester tilrettelegges for mennesker med minoritetsbakgrunn?

Delemne 2 (7,5 studiepoeng):

Modernitet, globalisering og identitet

Under dette undervisningsemne skal studentene erverve seg kunnskaper om og forståelse for modernitetens grunnleggende institusjonelle dimensjoner og disse som omdreiningspunkt for globaliseringen i vid forstand. Hva er globaliseringens innhold og konsekvenser globalt, nasjonalt, lokalt og for det enkelte individ? Finnes det en bevisst identitetspolitikk?

Mange vil hevde at verden i dag er blitt mindre og på mange måter ”ett sted”, gjennom økt kommunikasjon, markedsintegrering, massemedia, sosial og geografisk mobilitet.

Moderniteten medfører en separasjon mellom tid og rom, og forårsaker en frikobling fra sosiale systemer. Dette får konsekvenser for refleksjon over og konstruksjon av sosiale fellesskap og identitet. Modernitet og globalisering medfører at avstander og territorielle grenser får mindre betydning og kulturelle elementer deles av langt flere. Moderniteten impliserer økt individualisering og en utvikling mot det mer komplekse og sammensatte.

Globaliseringen av kultur kan medføre en homogenisering men også skape ny forskjellighet ettersom det medfører en lokal artikulering av globale fenomen.Moderniteten og globaliseringen får slik sett store menneskelige konsekvenser for levemåte, livsstil og identitesdannelse.

Delemne 3 (7,5 studiepoeng):

Internasjonal migrasjon og norsk innvandringspolitikk

Undervisningen innenfor hovedemne internasjonal migrasjon og norsk innvandringspolitikk legger til rette for forståelse av migrasjon som fenomen og sett i lys av den internasjonale økonomiske og politiske situasjon, der menneskerettighetsproblematikk og krigs- ogkonfliktsituasjoner står sentralt. Studentene skal gjennom undervisningen tilegne seg kunnskap om ulike årsaker til flukt og migrasjon i forskjellige deler av verden og de skal kjenne til de mest sentrale teorier som har forsøkt å forklare hvorfor mennesker velger å flytte fra et sted til et annet.Studentene skal også ha kjennskap til migrasjonsstrømmen til og fra Norge i nyere tid. Norsk flyktning- og innvandringspolitikk vil sammen med undervisning om internasjonale avtaler og norsk rettspraksis bli vektlagt.

Det vil bli gitt et historisk tilbakeblikk på innvandringen til Norge og en oppsummering av dagens situasjon slik den formuleres og fremstilles bl.a. i offentlige dokumenter. Hvilke hovedmål og prinsipper som er gjeldende i dag og hvilke endringer man står overfor i framtida. Studentene skalogså kunne gjøre rede for hovedmål og hovedprinsipper i norsk innvandringspolitikk, samt kunne diskutere noen av de utfordringer dette innebærer både når det gjelder marginaliserings- og integreringsprosesser på ulike felt i samfunnet.

Studentene skal få en oversikt over de internasjonale avtaler Norge har ratifisert når det gjelder menneskerettigheter og flyktningspørsmål og tilegne seg kunnskaper om hvordan dette innvirker på norsk rettspraksis. Undervisningen vil videre ta for seg endringer og utviklingen i flyktningproblematikken i en verden med økende grad av internt fordrevne flyktninger.

Studentene skal få et overblikk over sentrale deler av Utlendingsloven, slik som f.eks. lovens virkeområde og formål, grunnlaget for asyl og oppholdstillatelse. Det vil også bli fokusert på politikkens økte vektlegging av repatriering, regler for familiegjenforening og barn som asylsøkere.Studentene skal også kunne reflektere kritisk over forholdet mellom norsk lovgivning på dette området og det som omtales som ”innvandringspolitiske hensyn”.

Delemne 4 (7,5 studiepoeng):

Kultur og etnisitet

Studentene skal innenfor dette undervisningstema opparbeide en begynnende forståelse av hva kulturbegrepet innebærer og hvordan det har endret seg over tid. Under hovedemne vil det videre bli undervist i tema relatert til norsk kultur, tradisjon og nasjonalisme, etnisk diskriminering og rasisme samt urbefolkningsproblematikk og etniske minoriteter.

Kultur kan forstås som et aspekt ved hele den menneskelige virkelighet, som summen av lært kunnskap, forestillinger, verdier, ferdigheter, væremåter, normer og skikker som man har tilegnet seg som medlem avet samfunn.Kultur er ikke statisk og kan ikke betraktes som en ting.Kultur kan sees på som et meningsfellesskap som skapes av mennesker i samhandling og som stadig er i endring. Kulturbegrepet skal hjelpe en til å tolke og forstå kulturelle fenomen og sammenhenger.Andre sentrale begreper som vil bli tatt opp er etnosentrisme og kulturrelativisme.Innsikt i etniske relasjoner og revitalisering av kultur i form av etnopolitikk vil også bli tillagt vekt.

Økt innvandring til Norge setter også fokus på hva som menes med ”det norske”, og hvordan vi skal beskrive norsk kultur.Kan noe i det hele tatt kalles norsk kultur?Hvilke kulturelle symboler bruker vi for å beskrive det norske?Hvilke stereotypier finnes om ”oss selv” og hvilket blikk har ”de andre” på oss.Omtaler vi kultur bare som historie eller tar vi også med det moderne, globale og flerkulturelle Norge?Studentene skal kunne reflektere rundt disse temaene.

Studentene skal også ha kunnskaper om rasisme, fordommer, diskriminering og utstøtingsmekanismer. Det legges særlig vekt på utstøtingsmekanismer på arbeidsmarkedet, men temaer som rasistisk vold og ”annerledeshetens” betydning vil også bli behandlet.Det legges vekt på at studentene opparbeider en forståelse for hvordan både myndigheter, innvandrerne selv og andre kan motvirke rasisme og fremmedfrykt på ulike nivå i samfunnet, og hvordan konflikthåndtering og holdningsskapende arbeid kan gjennomføres.

Urbefolkningsproblematikken vil bli belyst gjennom samenes situasjon i Norge og andre urbefolkningers bestrebelser på å gjenerobre sine rettigheter til territorier (land, sjø og vann), sin egen historie og tradisjoner, autonomi og selvstendighet i et globalt perspektiv.Studentene skal ha kjennskap til hva som kjennertegner minoritetssituasjoner og pluralsamfunn. Andre sentrale temaer er bruken av historien, tradisjonell næringsvirksomhet, rettighetsspørsmål, språk, tradisjon og kultur, sett i lys av identitetshåndtering og etnopolitisk sammenheng.

2.år:Hovedemne:Kompetanse i flerkulturelt arbeid (30 studiepoeng)

Det 2. studieåret har et hovedemne kalt Kompetanse i flerkulturelt arbeid, med emnekode : 983FLE2 000, og det er inndelt i fire ulike delemne.De første tre delemne er hver på 5 studiepoeng, mens prosjektarbeidet med fordypningsoppgave i det siste semesteret er på 15 studiepoeng.

Delemne 1 (5 studiepoeng):

Tverrkulturell kommunikasjon

Studentene skal utvikle kunnskap om viktige forutsetninger i kommunikasjon mellom mennesker fra ulike kulturelle sammenhenger. Det vil være sentralt at studentene utvikler kunnskap og bevissthet om hvilke faktorer som åpner eller lukker mulighetene for kommunikasjon. En sentral utfordring i studiet er at studentene skal øve seg i å forholde seg til ulik grad av kompleksitet. Undervisningen har som mål å vise hvordan tegn og symboler skaper mening og betydning i ulike kulturelle kontekster.

Delemne 2 (5 studiepoeng):

Oppvekst og livsløp

Studentene skal ha kunnskaper om sosialiseringsbetingelser i innvandrerfamilien.Det vil særlig bli fokusert på barns og unges oppvekstvilkår.Likeledes om oppdragelsesformer og familiemønstre i ulike kulturer.Foreldrenes oppdragelse er ofte preget av hjemlandets normer og verdier, noe som kan komme i konflikt med oppdragelsesideologier i majoritetssamfunnet.Innvandrerbarn vil ofte opparbeide seg kompetanse til å mestre norsk språk og atferdskoder hurtigere enn foreldrene, dette kan skape problemer med roller og tradisjonelle autoritetsforhold på hjemmebane. Det vil i undervisningen bli lagt vekt på sosialt arbeid med etniske minoriteter, og spesielt de enslige mindreårige flyktningenes situasjon.I forhold til arbeid med utsatte barn med minoritetsbakgrunn og deres behov, er det viktig å sette omsorgsarbeidet og hensynet til hva som er ”barnets beste” inn i et sosiokulturelt perspektiv.Dette innebærer at det sosiale arbeidet med denne gruppen barn og unge verken skal være preget av en essensialisering av kulturell bakgrunn eller at behovet for en trygg oppvekst skal anses som universell og dermed uavhengig av kulturelle forhold.

Delemne 3(5 studiepoeng):

Utvikling av flerkulturell kompetanse

Studentene skal lære hvordan profesjonskunnskap er påvirket av ulike virkelighets- og kunnskapssyn. Videre vil studentene måtte bearbeide kunnskap om sentrale begreper til egen forståelse, slik at det gir grunnlag til å fordype seg innenfor spesifikke problemstillinger. Studentene skal lære hvordan den enkelteutvikler og omformer generell teoretisk kunnskap til kompetanse i praktisk utøvelse. Gjennom refleksjon i forhold til ulike kontekster børstudentene integrere sin kompetanse på grunnlag av kunnskaper, holdninger og ferdigheter i forhold til flerkulturelle prosesser og fenomener.

Del A:Flerkulturell pedagogikk

I den fagspesifikke delen i migrasjonspedagogikk skal studentene utvikle en helhetlig og vitenskapelig flerkulturell pedagogisk forståelsesramme der sosialisering som teori og praksis framstår som det integrerende begrepsapparat og omdreiningspunkt for de forskjellige fagområdene innenfor det migrasjonspedagogiske fagfeltet. Med utgangspunkt i en identifisering av det migrasjonspedagogiske praksisfeltet og arenaer for den migrasjonspedagogisk yrkesutøvelse vil det bli fokusert på aktuelle problemstillinger relatert til sosialisering, språk og kultur samt didaktiske anliggender relatert til flerkulturell undervisning.

Del B:Psykososialt arbeid

I den fagspesifikke delen i psykososialt arbeid vil det bli spesielt lagt vekt på tilnærminger som mestring og recilience, som innebærer å styrke menneskers iboende kompetanse og sosiale nettverk. En viktig dimensjon i psykososialt arbeid er å utvikle forståelse for det å leve i eksil og i forhold til faser og brudd.Betydningen av status, rolle, kjønn og klasse vil også bli utdypet. Videre vil begreper om sorg, krise og ensomhet stå sentralt. Som en viktig forutsetning for samhandling i psykososialt arbeid vil empatibegrepet stå sentralt, særlig med tanke på deutfordringer som møte med "fremmedhet" innebærer. Et element innenfor dette vil være
hvordan en i tilrettelegging av yrkesrollen kan gi rom for konflikthåndtering og ulike måter å mekle eller forhandle på, mennesker imellom.

Delemne 4 (15 studiepoeng):

Prosjektarbeid i flerkulturelt arbeid

I denne delen av studiet inngår et større prosjektarbeid som er knyttet til flerkulturelt arbeid.Prosjektet skal fortrinnsvis utføres som et gruppearbeid men det er anledning til å skrive individuelle oppgaver. Prosjektarbeid og forskningsmetode tar utgangspunkt i studentenes kunnskap om og erfaring fra prosjekt.Problemformulering, datainnhenting, analyse og rapportskriving, evalueringsmetoder og aksjonsforskning vil også bli tatt opp.

Prosjektgruppene får mulighet til å legge fram sitt arbeid for klassen, og på den måten få reaksjoner fra medstudenter og lærere.Denne arbeidsformen vil gi innsikt i flerkulturelle spørsmål, samtidig som den øver opp studentenes evne til kritisk refleksjon og konstruktive tilbakemeldinger.Hver prosjektgruppe får oppnevnt en veileder.Veileder skal godkjenne problemstillingen studentene arbeider med.Prosjektarbeidet skal som hovedregel være et gruppearbeid, med maksimalt fem gruppedeltakere .Som en del av prosjektarbeid skal man selv gjøre en undersøkelse med innsamling av data hvor man får erfaring med anvendelse av kvalitativ forskningsmetode.

Kriterier for godkjenning av prosjektoppgaven i 4. semester

I prosjektoppgaven må studentene drøfte problemstillingen, vise kunnskaper, innsikt og selvstendighet i behandlingen av stoffet.Problemstillingen må være relevant i forhold til utdanningens målsetting og innhold.I henhold til intensjoner nevnt ovenfor, skal studenter gjennom sin framstilling vise evne til kritisk refleksjon. Det vil her bli lagt vekt selvstendighet i å framstille stoffet. Litteratur anvendt i oppgaven må være faglig holdbar.Oppgaven må være pensumrelatert.Konklusjoner trekkes på grunnlag av faglig holdbare standpunkter.

Litteratur anvendt i tilknytning til besvarelsen av problemstillingen skal være faglig holdbar.Oppgavens struktur skal være i henhold til generelle krav til oppgave og rapportskriving (HIT-mal), og vise god logisk sammenheng mellom ulike elementer i besvarelsen.Omfanget på prosjektrapporten vil være ca. 20-25 sider .Prosjektarbeidet består av to deler; a) prosjektskisse og litteraturstudier som skal innleveres for godkjenning innen ca. 1. februar og b) prosjektrapporten skal innleveres innen ca.1. mai i det siste semesteret.

Arbeids- og læringsformer

Mye av undervisningen på samlingene vil bestå av forelesninger og en del gruppearbeid. Det vil bli oppmuntret til å danne kollokvier allerede på første samling.Det vil også bli innføring i bruk av Classfronter allerede fra første samling.Det er opprettet et eget rom i Classfronter for Flerkulturelt arbeid, hvor meldinger fra kullansvarlig til studentene vil ligge samt sentrale dokumenter som studieplan, semesterplan og tidligere eksamensoppgaver. Her er det også anledning for å komme med spørsmål og innlegg til diskusjoner knyttet til det faglige innhold.

I det første året gis det innføring i sentrale temaer, teori, begreper og perspektiver, mens det i andre året legges opp til mer tverrfaglige samlinger, samtidig som studentene skal fordype seg både innen flerkulturell pedagogikk og psykososialt arbeid samt tverrkulturell/interkulturell kommunikasjon.I den sistnevnte delen kan det bli bruk av kreativt verksted.

Studiets integrerte læringsform, krav til ferdighetsutvikling, samarbeid og refleksjon, krever kontinuitet og deltakelse.Studentene har ansvar for egen læring, men påvirker også medstudentenes læringsmiljø, særlig der gruppearbeid inngår.Det forutsettes derfor at studentene deltar i de ulike undervisningstiltak som organiseres av skolen.Enkelte samlinger har krav til obligatorisk deltakelse, men det kan søkes om fritak og søknaden skal være begrunnet. Hvilke samlinger som er obligatoriske blir kunngjort i semesterplanen.Man forutsetter at studentene deltar på de fleste samlingene da disse utgjør den eneste muligheten for å få undervisning.Det refereres for øvrig til Verdt & Vite når det gjelder tilstedeværelse.

Vurderingsformer

Første studieår

Emnekode: 983FLE1 ST1 Studiekrav første studieår

Studiekravet består av en individuell skriftlig oppgave. Selvvalgt tema innenfor noen av de sentrale delemnene i studieplanen.

Omfang 3000 +/-. Tilbakemelding fra intern sensor skriftlig eller muntlig. Vurderes til bestått/ikke bestått.

Studiekravet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Emnekode: 983FLE1 000 Flerkulturell forståelse 30 sp

Skriftlig prøve under tilsyn, 8 timer, uten hjelpemidler

Første studieår må være bestått for å kunne fortsette i andre studieår.

Andre studieår

Emnekode: 983FLE2 000 Kompetanse i flerkulturelt arbeid 30 sp.

I det andre året vil prosjektoppgaven med muntlig individuell høring utgjøre eksamen.Skriftlig og muntlig prøve teller like mye.Det er en forutsetning at prosjektoppgaven er bestått for å kunne fremstille seg til muntlig høring.Ved den muntlige høringen kan man bli testet i hele pensum fra begge studieårene samt sider ved fordypningsprosjektet.

Vurdering foretas etter høgskolens karakterskala fra A-F, der E er minstekravet for bestått eksamen.Det gis en bokstavkarakter for hvert av studieårene, samt en samlet bokstavkarakter for hele det 2. årige studiet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.