Innledning

Fagplanen for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av flg. dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høgre utdanning
• Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.07.04
• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved HIT, fastsatt av styret 18.12.2003
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.05
• Fagplan for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark av 13.05.05

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og innholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag.

Vernepleierutdanningen i Telemark ble etablert i 1991, den gang som en desentralisert deltidsutdanning under Rogaland Vernepleierhøgskole. Fra 1998 ble vernepleierutdanningen innlemmet i Høgskolen i Telemark under Avdeling for helse- og sosialfag i Institutt for sosialfag. Pr. 2006 er Bachelor i vernepleie organisert både som tre-årig heltidsutdanning ved studiested Porsgrunn og som desentralisert deltidsutdanning ved studiested Bakkenteigen i Vestfold.

Høgskolen i Telemark har et godt utgangspunkt for å realisere og vektlegge rammeplanens fellesdel for helse- og sosialfagutdanningene, fordi avdeling for helse- og sosialfag rommer Bachelor i sykepleie, vernepleie, barnevern og flerkulturelt barnevern. Fagplanene for de fire nevnte utdanningene tar sikte på at studentene ved avdelingen gjennom utdanningen skal få et godt grunnlag for samarbeid i helse- og sosialtjenestefeltet. Det legges til rette for at studentene får oversikt over hva som er felles kunnskapsgrunnlag og hvilken særlig kompetanse de respektive profesjonsgruppene har.

Vernepleierutdanningene i Norge ble etablert for å imøtekomme behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Omorganiseringen av tjenestetilbudet til funksjonshemmede, og den generelle avinstitusjonaliseringen i offentlig tjenesteproduksjon, har medført store endringer i vernepleiernes yrkesroller. Dette stiller høye kompetansekrav til et komplekst samfunn med krav til samfunnsforståelse, tverrfaglighet og fleksibilitet i kombinasjon med etiske fordringer i samarbeidet med den enkelte bruker, med familier og sosiale nettverk. Bachelor i vernepleie skal utdanne verdiforankrede, brukerorienterte og reflekterende yrkesutøvere som er rustet til og kvalifisert for å utføre velferdsarbeid, miljøarbeid og metodisk habiliterings- og rehabiliteringsarbeid i samarbeid med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Som et ledd i HITs satsing på økt internasjonalisering ønsker Institutt for sosialfag å være mer internasjonalt orientert. Dette gir seg blant annet utslag i arbeid med utvikling av internasjonale, globale og flerkulturelle tema og perspektiv i våre fag- og undervisningsplaner og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer. Høsten 2005 startet instituttet opp bachelorutdanning i flerkulturelt barnevern som del av denne satsingen. Det legges nå opp til muligheten å søke om utenlandsstudier i 5. semester ( delemne 11) for studenter ved alle våre bachelorutdanninger. Ved Institutt for sosialfag har studiene solidaritet som internasjonalt perspektiv fordi det ligger implisitt i yrkesprofesjonenes yrkesetiske retningslinjer å ha et særlig ansvar for risikoutsatte og marginaliserte grupper, og ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutviklingen i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt.

Høgskolen i Telemark har i sin strategisk plan for 2005 - 2009 lagt særlig vekt på bl.a. faglig satsingsområde innen kulturfag. For Institutt for sosialfag videreføres denne satsingen gjennom to særskilte profileringer;

• Flerkulturell forståelse i arbeid med utsatte grupper
• Kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak

Instituttet har omfattende kompetanse innen kultur og det flerkulturelle kunnskapsområdet, og satsingsområdene kommer til uttrykk gjennom læringsopplegg for bachelorutdanningene, eksisterende videreutdanninger og valg av nye videreutdanninger/masterstudier.

Bachelorstudiet i vernepleie legger vekt på at studentene skal kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og
kulturell bakgrunn og møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning

Bruk av kulturtiltak som del av vernepleierutdanningen kommer til uttrykk gjennom satsing på kulturforståelse og bruk av ulike aktiviteter og kulturtiltak i undervisningsoppleggene.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til mennesker med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter i retning av ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet til Bachelor i vernepleie er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonshemning. Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er lovregulert. [Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15] Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark. [Serviceerklæring for HIT, fastsatt av styret oktober 2000]

Mål for studieprogrammet

Studentene skal etter endt utdanning inn i en helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse basert på et felles verdigrunnlag for helse- og sosialarbeiderutdanningene. Studentene skal ha utviklet et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse.

Etter fullført studium skal studenten som helse- og sosialarbeider

• kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
• kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid
• vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid
• reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
• kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
• ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
• kjenne
  beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler
• kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer
• ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken
• ha kunnskap om velferdspolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• ha evne til å kunne vurdere globale og samfunnsmessige rammebetingelser i lys av aktuelle velferdspolitiske spørsmål, internasjonale rettigheter og konvensjoner og lover gjeldende for norsk integrerings- og inkluderingspolitikk
• ha kjennskap til lokalsamfunnsarbeid og humanitære frivillige organisasjoners engasjement for ivaretakelse av funksjonshemmede og deres familier både i og utenfor Norge
• kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
• være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper
• vise kunnskap om konfliktløsning

Vernepleierstudenten skal etter endt utdanning ha kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonshemninger. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekten for enkeltindividets integritet og sette brukermedvirkning og brukerperspektiv i fokus. Vernepleieren skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

Etter fullført studium skal studenten som vernepleier

• kunne møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning
• kunne anvende kommunikativ kompetanse og etisk refleksjon som grunnlag for samarbeid med bruker, pårørende og nærmiljøet, og ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper
• ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser
• kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• kunne identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid som sikrer god livskvalitet og størst mulig grad av mestring
• kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering
• kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det
• kunne veilede brukere og pårørende og kunne ta ansvar for kollegaveiledning
• kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter
• kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne
• kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper
• kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan
• kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art
• vise evne til å utforskefaglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte
• kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 060HOEM1 Kunnskapsgrunnlag Hovedemne 1 30,00 O 30           060HOEM2 Metodisk arbeid Hovedemne 2 45,00 O   30 15       060HOEM3 Metodisk arbeid og helse Hovedemne 3 45,00 O     15 30     060HOEM4 Den reflekterende praktiker Hovedemne 4 60,00 O         30 30 Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ

Bachelor i vernepleie er normert til en studieprogresjon på 3 år, og har et omfang på 180 studiepoeng. Etter søknad gir Statens helsetilsyn autorisasjon som vernepleier på grunnlag av dokumentasjon på at vedkommende "har avlagt eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring" - jfr. helsepersonelloven §48, andre ledd. Studiet må være godkjent gjennomført med det fastsatte antall studiepoeng i hvert emne som rammeplanen tilsier, inkludert obligatoriske praksisstudier. Som autorisert helsepersonell er tittelen som vernepleier beskyttet. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i vernepleie kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på teoretiske og praktiske studier.

Innholdet i rammeplanens hovedemner med studiepoengfordeling, dvs. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner ( 42 stp), psykologiske og pedagogiske emner (24 stp), helsefaglige emner (45 stp) og miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid ( 69 stp) er organisert inn i fagplanens delemner.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i 4 hovedemner med til sammen 12 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. Det er lagt inn krav til mappevurdering til de fleste delemner, og alle krav må være utført og godkjent som del av eksamen med påfølgende emnekarakterer. Det er resultatene fra de fastsatte mappevurderingene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakterene, og emnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Oversikt over hovedemner, delemner og emnekarakter i Bachelor i vernepleie.

Emnekode: 060HOEM1 Hovedemne I - Kunnskapsgrunnlag. 30 stp

1. semester

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 1 30 stp
Delemne 1: Introduksjon	5 stp
Delemne 2: Utvikling, overlevelse og oppvekst	15 stp
Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser	10 stp

Emnekode: 060HOEM2 Hovedemne II - Metodisk arbeid. 45 stp

2. semester - deler av 3. semester

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 2 45 stp
Delemne 4: Metodisk arbeid med fokus på funksjonshemmede. Praksisstudier	30stp
Delemne 5: Metodisk arbeid med fokus på livskvalitet og velferd	15 stp

Emnekode: 060HOEM3 Hovedemne III - Metodisk arbeid og helse. 45 stp

Deler av 3. semester - 4. semester

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 3 45 stp
Delemne 6: Funksjonshemming og sykdom	15 stp
Delemne 7: Metodisk arbeid med fokus på pleie- og omsorg. Legemiddelhåndtering	14 stp
Delemne 8: Praksisstudier i helsearbeid	16 stp

Emnekode: 060HOEM4 Hovedemne IV - Den reflekterende praktiker 60 stp

5. semester - 6. semester

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 4 60 stp
Delemne 9: Vurdering av funksjonshemmedes rettsstilling og livsvilkår	7 stp
Delemne 10. Samarbeid på tvers	7 stp
Delemne 11: Metodisk fordypning. Praksisstudier	16 stp
Delemne 12: Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse	30 stp

Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengden i delemnet.

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng er klientrelatert. Praksisstudiene og ferdighetstreningen er obligatoriske, og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene. Praksisstudiene i hovedemne III - helsearbeid - skal på en særlig måte sikre at studentene tilegner seg kunnskap om og ferdigheter i bl.a. pleie- og omsorgsarbeid og legemiddelhåndtering. Studentene testes i kunnskapsgrunnlaget innen farmakologi og medikamentregning for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering - jfr. "Forskrift om legemiddelforsyning mv i den kommunale helsetjeneste" og "Forskrift om legemiddelforsyning på sykehus mv".

Prøven i legemiddelregning må være 100 % korrekt besvart for å være bestått.

Høgskolen i Telemark legger til rette for at studenter kan søke om å ta deler av 5. semester som studier i utlandet. Det må påregnes noe utgifter til studier innen instituttets særskilte profilering i kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak.

Arbeids- og læringsformer

Innholdet i vernepleierutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for høy studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende praktiker som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål. Dette gjenspeiles i forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier, prosjektorganisert undervisning og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det gis emnekarakter.

Studiet anvender en gjennomgående bruk av mappevurderinger som del av eksamensordningen. Dette er et fleksibelt konsept med mange variasjons- og utformingsmuligheter:

En mappe kan beskrives som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av an students utvikling og læring innenfor et visst område. En mappe kan altså inneholde alt fra besvarelse av studiekrav til egne og andres vurderinger av studentens teoretiske og praktiske arbeider/ferdigheter. Medstudentrespons og samarbeid studentene imellom inngår som en sentral del av mappekonseptet. [Taube,A. (2000): Mappevurdering. Undervisningsstrategier og undervisningsredskap. Oslo: Tano Aschehoug ]

Det forventes at studentene jobber i grupper gjennom hele utdanningsløpet. Det kan avtales veiledning til gruppene, og studentene forventes å bruke gruppene til både oppgaveløsning og egenutvikling. Det skal framkomme i undervisningsplanen for de ulike delemnene hvordan gruppene sammensettes ved obligatorisk gruppearbeid.

Forholdet mellom teori/praksis

PRAKSISSTUDIER

Praksiskode	Navn	Plassering	Omfang
060HOPR1	Praksisstudier i metodisk miljøarbeid, delemne 4	2. semester	16 stp
060HOPR2	Praksisstudier i helsearbeid, delemne 8	4. semester	16 stp
060HOPR3	Metodisk fordypning/praksisstudier, delemne 11	5. semester	16 stp/Norge 23 stp/ Internasjonalt

Praksisstudiene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement, og godkjenning er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Læringskontrakten skal også inneholde tid for veiledning, evaluering og studentens studiedager.

Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det vernepleierfaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap. De skal stå i forhold til de læringsmål som studenten har fastsatt på bakgrunn av fagplanens læringsmål og arbeidsplassens målsetting.

Arbeidstid. Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglement, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten skal ha avsatt tid tilsvarende en dag pr. uke til studiearbeid. Denne tiden kan evt. gis som en samlet studiedag. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. (Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.)

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og studenten har rett til en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Student har ansvar for å forberede aktuelle problemstillinger til veiledning. Dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime. Både student og praksisveileder skal forberede seg til disse.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksisstudier. Hvis student eller veileder har behov for besøk utover hva som er avtalt, skal høgskolen imøtekomme dette. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper i perioden med praksisstudier.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som skal sendes skolen ved praksisstudienes avslutning.

Nærvær: Praksisstudiene er obligatorisk. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres. Samlet fravær må ikke overstige 20 % av ordinær arbeidstid i hver praksisperiode. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiene skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisstudier bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring.

Retningslinjer for vurdering av praksisstudier: Godkjenning/underkjenning av praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksisstudiene skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksisstudier.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten om praksisstudier skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisstudiene kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og/eller eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slik møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiene avsluttes.

Når det er grunnlag for tvil om godkjenning av praksis skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvilen. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slikt tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå ansvarlig lærerkontakt konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av praksisstudier gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Vurderingsformer

Hvert av de tre hovedemnene har flere delemner som skal utdype hovedemnets særskilte fokus. Det er knyttet mappevurderinger til hvert delemne, og vurderingskriterier av oppgavene utgjør grunnlaget for emnekarakteren for hvert hovedemne. Hovedemnekarakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av karakterene under de ulike delemnene. Det er hovedemnekarakteren som føres på vitnemålet. Eksamensforskriften gir flg. definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Emnekarakter er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved HIT - §2. [Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 15. desember 2005 med hjemmel i §§ 3-5, 3-8, 3-9, 3-10, 3-11, 4-5, 4-7, 4-8 og 5-1i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler], samt brev av 10.5.04 fra UFD om Retningslinjer for bruk av karakterer i høyere utdanning.

Det er resultatene fra de fastsatte mappevurderingene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsmappe som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk. (jfr. forskriftens § 3.4) Som hovedregel leveres mappene ved avslutningen av hvert delemne, og som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk på hver vurderingsmappe i studieåret. Dersom det arrangeres nytt forsøk har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til prøven. (Jfr. forskriftens § 7.6)

Det forutsettes at det er grunnlag for å sette emnekarakter for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenter ikke får bestått/karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2. forsøk i studieåret, må vedkommende gå ut av studieprogrammet og evnt. fortsette med neste kull..

Oversikt over vurderingsmapper i Bachelor i vernepleie:

Emner	Vurderingsmappe	Vurderingsform	Emnekarakter
Emnekode: 060HOEM1 KUNNSKAPSGRUNNLAG 30 stp
Delemne 1.
Delemne 2.	2.1. Observasjonsrapport, individuell besvarelse 2.2. Psykologisk utvikling, individuell besvarelse	2.1. bestått 2.2. karakter	2.2. 50 % av emnekarakteren
Delemne 3.	3.1. Grunnlagskunnskap om forvaltningen, individuell besvarelse	3.1. karakter	3.1. 50 % av emnekarakteren
Emnekode: 060HOEM2 METODISK ARBEID 45 stp
Delemne 4.	4.1. Individuell plan, individuell besvarelse 4.2. Praksisoppgave i metodisk miljøarbeid, individuell besvarelse	4.1. bestått 4.2. karakter	4.2. 40 % av emnekarakteren
Delemne 5.	5.1. Metodisk arbeid med utsatte grupper i samfunnet og muntlig høring. Gruppebesvarelse, individuell muntlig høring.	5.1. karakter	5.1. 60 % av emnekarakteren
Emnekode: 060HOEM3 HELSEARBEID 45 stp
Delemne 6.	6.1. Gruppeoppgave i anatomi, fysiologi og sykdomslære 6.2. Prøve i anatomi/fysiologi og sykdomslære, individuell besvarelse	6.1. karakter 6.2. bestått	6.1. 50 % av emnekarakteren
Delemne 7.	7.1. Ferdighetstest i pleie- og omsorgsprosedyrer, individuell test 7.2. Prøve i farmakologi og legemiddelhåndtering, individuell besvarelse	7.1. bestått 7.2. bestått
Delemne 8.	8.1. Praksisoppgave i metodisk arbeid med fokus på helse, individuell besvarelse	8.1. karakter	8.1. 50 % av emnekarakteren
Emnekode:060HOEM4 DEN REFLEKTERENDE PRAKTIKER 60 stp
Delemne 9	9.1. Saksframstilling, individuell besvarelse	9.1. karakter	9.1. 30 % av emnekarakteren
Delemne 10
Delemne 11	11.1. Metodisk fordypning, individuell besvarelse	11.1. bestått
Delemne 12	12.1. Fordypningsoppgave og muntlig høring. Gruppebesvarelse og individuell muntlig høring	12.1.karakter	12.1. 70 % av emnekarakteren

Til hvert delemne er det lagt inn mappeoppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren. Det opereres med to typer mapper; Dokumentasjonsmappe og Vurderingsmappe

Dokumentasjonsmappe inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av f.eks. tilstedeværelse i undervisning og læringsgrupper, gjennomførte ferdighetsøvelser, gjennomførte praksisstudier, læringsprosesser i gruppe mm. Krav til dokumentasjonsmapper er beskrevet under hvert delemne (se pkt. 7 i fagplanen). Dokumentasjonsmappene må foreligge for at vurderingsmappen skal legges til vurdering.

Vurderingsmappe inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §8 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsmapper er spesifisert under hvert delemne.

Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Mappene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert delemne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.