Innledning

Studieenheten omfatter historie, geografi og samfunnskunnskap, og er et bredt og spennende studietilbud som gir innsikt og forståelse for samfunn i fortid og nåtid. Studiet gir gode redskaper for å forstå aktuelle begivenheter.

Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2 (med vekt på Norge og Europa) kan tas uavhengig av hverandre. Studenter som tar begge enhetene, får en årsenhet (60 studiepoeng) i samfunnsfag. Studiet er organisert slik at begge enhetene starter i høstsemesteret og avluttes i vårsemesteret.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er primært rettet mot lærere i grunnskolen, men vil også være aktuell for andre med interesse for samfunnsfaglige spørsmål på ulike nivåer.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentene.

• Få kjennskap til egenarten ved fagene historie, geografi og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene.
• Skaffe seg erfaring i å samle inn, bearbeide og vurdere samfunnsfaglig informasjon – bl.a ved bruk av IKT.
• Skaffe seg innsikt i sammenhenger mellom det som skjer på ulike områder og nivå i samfunnslivet – med vekt på Norge og Midtøsten i nyere tid.
• Få økt refleksjonsnivå og kunnskaper rundt problemstillinger innen kultur, migrasjon og multikulturelle samfunn.
• Få kunnskaper og erfaring i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag for elever med ulike forutsetninger.
• Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon kunne utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for og glede av faget.

Videre studiemuligheter

Samfunnsfag 2 med vekt på Norge og Europa

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30SF1 Samfunnsfag 1 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Vi viser til rammeplanen s.43-44.

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal få kjennskap til egenarten ved fagene geografi, historie og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene. Dette skjer ved arbeid med utvalgte geografiske områder, historiske perioder og aktuelle samfunnsområder.

GEOGRAFI (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Norges naturlandskap
• Norges kulturlandskap og næringsliv
• Midtøstens geografi, med vekt på Israel / Palestina og ekskursjonslandet.
• Kart- og bildeanalyse

Sentralt i geografistudiet står studiet av natur- og kulturlandskap.

I denne forbindelse vil vi arbeide med jordas indre og ytre krefter og se på hvordan naturgrunnlaget påvirker menneskers levevilkår. Istidene og deres betydning for landskap og ressurser vil bli vektlagt spesielt. I studiet av kulturlandskapet trekker vi også inn historiske, økonomiske og politiske faktorer for å forklare bosettingsmønster, næringsstruktur og endringer i dette. Bilder og kart av ulike slag er viktige hjelpemiddel når vi arbeider med landskap. Bruken av disse hjelpemidlene vil bli vurdert i relasjon til undervisning på ulike klassetrinn.

Ved siden av Norge vil Midtøsten utgjøre et regionstudium som kan eksemplifisere de generelle landskapsprosessene – i tillegg til å støtte opp om historie- og samfunnskunnskapstemaer. En ekskursjon til Midtøsten / Nord-Afrika inngår som en obligatorisk del av studiet.

HISTORIE (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Vikingtid og høymiddelalder
• Norsk historie 1814-1905
• Midtøstens historie

I temaet om vikingtida fokuserer vi på vikingsamfunnet, vikingferdene, samlingen av Norge og framveksten av kristendommen.

Ved årets begynnelse i 1814 var Norge i union med Danmark, og Kongens makt utgikk fra det vi kaller fyrstesuverenitet. Ved årets utgang var Norge i en personalunion med Sverige, men hadde fått sin grunnlov bygget på folkesuverenitet. Hva skjedde egentlig det året, og hvordan kan vi forklare det? I framstillingen av den politiske utviklingen fra 1814 til 1884 skal vi studere embetsmannsstatens framvekst fra 1814 til ca. 1840, dens storhetstid fra 1840 til 1870 og dens fall 1870 til 1884. I perioden fra 1884 til 1905 vil vi følge den norske nasjonsbyggingen og utviklingen fram til unionsoppløsningen i 1905.

Tema for Midtøstens historie legger vekt på Egypts og Palestinas historie. Vi ser på fremveksten av Egypt som en moderne nasjonalstat starter med innsettelsen av Mehmet Ali på begynnelsen av 1800 tallet, det Ottomanske imperiets oppløsning etter 1. verdenskrig, britenes rolle i Egypt og Palestina og revolusjonen i 1952 og Nassers maktovertakelse.

I Palestina vektlegger vi stormaktenes rolle og de ideologiske og historiske forutsetningene for etableringen av staten Israel i 1948. Fremveksten av sionistbevegelsen og den arabiske motstanden mot den jødiske staten og etableringen av PLO analyseres historisk.

Innenfor temaene fokuserer vi på sentrale historiske begrep som vendepunkt, brudd og kontinuitet og årsaker og virkninger i et tidsperspektiv som knytter sammen fortid, nåtid og framtid. I de ulike temaene blir kildestudier viktig, likeledes å vurdere stoffet i en didaktisk og metodisk sammenheng.

SAMFUNNSKUNNSKAP (10 studiepoeng)

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Modeller om menneske og samfunn – innføring i samfunnsfaglige begreper og tenkemåter
• Det flerkulturelle samfunnet – etnisitet, gruppekonflikter og urbefolkninger
• Demokrati og menneskerettigheter i informasjonssamfunnet – IKT / massemedier
• Midtøsten-konflikten og politisk islam

I det første temaet vil vi fokusere på hva samfunnskunnskap er, og hvordan vi observerer den verden vi lever i? Her vil vi ta for oss noen modeller som viser hvordan man kan analysere samfunnet. Forholdet mellom individ og samfunn er en sentral del av faget i skolen.

Hva betyr det at Norge er et flerkulturelt samfunn? De fleste moderne samfunn er etnisk og kulturelt heterogene. Urbefolkninger krever økt selvbestemmelse mht. språk, tradisjoner, utdanning og lokal ressursbruk. Innvandrerminoriteter kjemper mot diskriminering på ulike arenaer. Vi skal se nærmere på det såkalte ”etnosentriske syndromet”, den tilsynelatende universelle tendensen til å tenke i gruppekategorier (”vi” versus ”dem”), og hvilke konsekvenser dette kan få. Noen typiske problemer og konflikter kan illustreres gjennom samenes nyere historie, og gjennom en analyse av de prosessene og reaksjonene som karakteriserer innfødte og innvandrere i dagens Norge.

Demokrati og menneskerettigheter er honnørord som blir flittig brukt når politikere skal si noe om hvilke verdier det er viktig å formidle i skolen. I løpet av kurset skal vi se hvilke betingelser demokratiet og menneskerettighetene har i informasjonsteknologiens tidsalder. Hvordan skal vi forholde oss til et stadig mer komplekst samfunn med stadig økende informasjonsmengde? Dette vil vi knytte til bruk av IKT i skolen.

Regionstudiet om Midtøsten vil i tillegg til nyere historie (etter 1967) også omfatte politiske, religiøse og kulturelle forhold. Det betyr at konflikten mellom Israel og palestinerne vil bli en sentral del av kurset. Viktige forhold som nasjonalisme / sionisme, framveksten av ”nasjonal identitet” i Israel og Palestina, Oslo-avtalen (1993), ”veikart for fred” (2003), flyktningeproblematikk, menneskerettigheter og religiøse konflikter blir behandlet. Både den lokale, regionale og internasjonale dimensjonen ved konflikten blir belyst, også Norges rolle. Egypts politiske rolle i Midtøsten etter Nassers død i 1970 med Sadats maktovertakelse og fredsavatalen med Israel i 1979 er et viktige tema. Den dagsaktuelle situasjonen og Egypts og Mubaraks rolle i Midtøsten i forhold til Palestinakonflikten, USA, Irak og den økende islamiseringen i regionen er er en viktig del av kurset. Framveksten av politisk islam er også et sentralt tema på kurset.

Innenfor alle temaene vil vi fokusere på kildebruk og fagdidaktiske problemstillinger.

Å være lærer i samfunnsfag

Studiet er lagt opp slik at fagdidaktiske problemstillinger, bruk av kilder, vurdering av stoffutvalg og presentasjon / arbeidsform for ulike elevgrupper tas opp i forbindelse med arbeidet med de faglige temaene. Studentene skal møte arbeidsformer og problemstillinger som kan gjøre dem i stand til å legge til rette for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, som kan utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger. Studentene skal få kjennskap til samfunnsfaget i læreplanen Kunnskapsløftet: Formål med faget, de fem grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene.

Målet er at studentene gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for og glede av faget.

Samhandling og refleksjon

Studentene skal kunne bruke ulike deler av samfunnsfaget som regifag og som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige tema- og prosjektarbeider. De skal kunne reflektere over hvordan de selv som lærer kan fremme elevenes samfunnsengasjement og muligheter for å påvirke utviklingen.

Arbeids- og læringsformer

Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale /-diskusjon, forelesninger, seminar, arbeid med kilder (individuelt og i gruppe), bruk av IKT, utarbeiding av prosjektoppgaver og deltakelse på ekskursjoner og feltarbeid.

Arbeid med kilder og IKT.

Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. Det kan dreie seg om skriftlige kilder, statistikk, bilder, kart, diagram og muntlige kilder. Bruk av IKT står sentralt både i arbeidet med prosjekt- og seminaroppgaver og i belysningen av de faglige temaene. Studentene skal få trening i å bruke og vurdere ulike kilder både i forbindelse med tilegning av fagstoff og ved tilrettelegging for skolebruk. Mål for bruk av IKT i kurset er at det vil være en integrert del av en faglig måloppnåelse.

Ferdigheter i bruk av kilder blir vurdert ved muntlig prøve.

Prosjektoppgave.

Studentene skal levere en prosjektoppgave i gruppe med tema / problemstilling knyttet opp mot ekskursjonen til Midtøsten / Nord-Afrika. En hensikt med prosjektarbeidet er å innhente informasjon i løpet av ekskursjonen, og dette forutsetter gode forberedelser hjemme på forhånd.

Seminar.

Studentene skal i grupper arbeide med oppgaver / problemstillinger som skal legges fram for resten av klassen. På Samfunnsfag 1 gjelder dette bl.a. forberedelser til ukesekskursjonen. Seminartimer med framlegging av studentarbeider er obligatoriske.

Ekskursjoner.

I Samfunnsfag 1 arrangeres en ukes ekskursjon til et land i Midtøsten / Nord-Afrika. Denne ekskursjonen har et tverrfaglig utgangspunkt og utgjør en konkretisering av deler av fagstoffet. På høsten er det også en dagsekskursjon til Skiensområdet med hovedvekt på geografi. Ekskursjonene er obligatoriske.

Obligatorisk frammøte.

I tillegg til ekskursjoner og seminartimer med framlegging av studentarbeider, har ”kart- og bildeanalyse” obligatorisk frammøte. Hvilke timer som er obligatoriske, framgår av semesterplanen ved studiestart.

Forholdet mellom teori/praksis

For studenter som tar kurset som en del av allmennlærerutdanningen, er det skolepraksis i følge praksisplanen ved HiT. Studenter som allerede har godkjent lærerutdanningspraksis, skal gjøre en større fagdidaktisk oppgave.

Vurderingsformer

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 6 timer, vektes 50% / 15 studiepoeng
• individuell muntlig prøve, vektes 25% / 7,5 studiepoeng
• prosjektoppgave i gruppe, vektes 25% / 7,5 studiepoeng

Prosjektoppgaven (7,5 studiepoeng) leveres i slutten av høstsemesteret.

Muntlig prøve (7,5 studiepoeng) og skriftlig eksamen (15 studiepoeng) avvikles i vårsemesteret.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Hver vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.