Læringsmål

Emnet skal gi en fordypning i teorier som tematiserer relasjonene mellom kropp, samfunn og kunnskap. Det skal gi oversikt over det kroppssosiologiske problemfeltet, som omfatter både historiske og strukturelle dimensjoner, og som vedrører kroppen både i substansiell og kommunikativ forstand.

I tillegg til innsikt i sentrale teoritradisjoner på området skal emnet gi opplæring og ferdighetstrening i relevante tilnærmingsmåter, metoder og teknikker som er aktuelle for å skrive en masteravhandling. Det blir lagt vekt på å utvikle en kritisk forståelse av relasjonene mellom teoretisk grunnlag og metodisk fremgangsmåte innen empirsk forskning. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å forstå, utføre og kritisk vurdere egen forskning innen temaområdet og på det nivå som arbeidet med en masteravhandling krever.

Innhold

Emnet omfatter vitenskapsteori, forskningsteori og metode innen temaområdet kropp, samfunn og kunnskap. I den generelle delen drøftes vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og metodiske tilnærminger innenfor de ulike forskningstradisjonene, med henblikk på følgende tema:

• Hva menes med sjel, kropp og bevissthet
• Kroppen som utgangspunkt for opplevelser og læring.
• Kunnskap i handling og i refleksiv tenkning
• Kroppsliggjort kompetanse og refleksiv tenkning.
• Kroppen som erfaring, betydningsbærer og som kommunikasjon
• Den kjønnete kroppen.
• Kroppens prosessualitet og mangetydighet.
• Møte mellom individet og samfunnets kroppsinstitusjoner, for eksempel kroppsøving, friluftsliv, idrett.
• Kropp og helse i et samfunnsperspektiv

Metodedelen omfatter innsamling, analyse og tolkning av tekster, bilder og tallmateriale, og belyser både kvantitative og kvalitative teknikker som survey, kvalitative intervju, observasjon og dokumentgransking. I tillegg til å gå dypere inn i de mest sentrale og aktuelle metodene innen kvalitative, historiske og kvantitative metoder, blir selve modellerings-prosessen i vitenskapelig arbeid belyst. Gjennom undervisningen drøftes også anvendelses-områder, dilemmaer, begrensninger og muligheter ved metode generelt, og i forhold til arbeidet med masteroppgave spesielt.

Organisering

25 forelesningsbolker a 4 timer, høstsemesteret. Deler av undervisningen vil bli lagt opp som feltseminar og litteraturseminar.

Vurderingsformer

Essay over oppgitt emne. Essayet skal danne utgangspunkt for teoretisk posisjonering, operasjonalisering og kritisk drøfting av et eget forskningsprosjekt. Essayet skal vise selvstendighet og være egenhendig produsert. Graderte karakterer, ekstern sensur. Karakteren føres opp i endelig vitnemål. 75 % obligatorisk fremmøte.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.