Læringsmål

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle en generell forståelse for fagområdet, se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, og formidling.

Studenten skal:

• utvikle kyndighet i bruk av informasjonsteknologi innenfor fagområdet
• utvikle estetiske og visuelt kommunikative evner og bli bevisst eget ståsted
• tilegne seg grundig innsikt i aktuell maskin- og programvare både med tanke på oppgaver innenfor kunstfaglig aktivitet, formidling, samt utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT
• utvikle evne til å reflektere over de konsekvenser bruk av IKT kan ha for arbeid innenfor de visuelt skapende fagområdene lokalt og globalt
• tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om utviklingen og bruken av teknologi innenfor visuelt skapende virksomhet

Innhold

Digital bildebehandling omfatter et vidt spekter av ulike kunnskaps- og erfaringsområder. Nåtidens visuelle kommunikasjon er i økende grad av digital karakter i en eller annen form eller delprosess, fra avsender til mottaker. Kunnskap om visuell kommunikasjon og bruken av denne, er i dag en selvfølge innenfor mange ulike fagområder, og grunnleggende kompetanse innenfor emnet er blitt nødvendig innenfor kommunikative- og visuelt skapende fag.

IKT er et sentralt hjelpemiddel innenfor mange områder i samfunnet, også innefor formgiving, kunst og håndverk. IKT kan anvendes til innhenting av informasjon, direkte kommunikasjon, for å skape digitale uttrykksformer, multimediepresentasjoner, som hjelpemiddel i en skapende prosess i konkrete materialer m.m.. IKT inngår i utdanningen derfor både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting, kommunikasjon, og som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser i tillegg til bruk som selvstendig uttrykksmiddel. Studiet skal forholde seg til samfunnets bruk av visuell kommunikasjon og bildebehandling.

Studiet er rettet mot bruk av IKT innenfor formgiving, kunst og håndverk, og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studenten utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper. Studiets ulike deler skal ses i sammenheng og medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre skapende eller formidlende arbeid. Studiet skal også kunne fungere som en basis for videre spesialiserte studier innen fagområdet. Fagområdene i studiet skal gi studenten mulighet til å utvikle nyanserte holdninger til menneskers forhold og sameksistens med digital teknologi i et stadig mer teknologiavhengig samfunn.

Delemne 1: Idé, prosjekt, teknikk (5 stp)

Delemnet har et innhold som omfatter ulike metoder og kunnskap som er grunnleggende for effektivt arbeid med de påfølgende delemnene. Delemnets omfatter grunnleggende teknikker, idé-, utviklings- og prosjekteringskunnskap som er nødvendige for videre arbeid med studiet. Innhold i dette kurset kan variere noe ut i fra innhold i årsplan, men i utgangspunktet skal dette inneholde følgende elementer dersom disse ikke er spesifikt inkludert innenfor et delemne senere i studiet.

Studenten skal kunne:

• aktuell studieteknikk rette mot arbeid innenfor det digitalt skapende feltet
• noen av de mest brukte verktøyene innenfor digitalt skapende arbeid
• idéutviklingsteknikker, prosjekterings- og dokumentasjonsformer som kan være aktuelle i studiet
• skisseteknikk og betydningen av tegning som et viktig redskap innenfor arbeid i fagområdet.
• ulike former for informasjonstilegnelse, bla effektiv bruk av Internett
• problematikk rundt validitet av ulike typer informasjon samt opphavsrettighetsproblematikk
• helsemessig og økonomisk problematikk knyttet til faget

Delemne 2: Det illustrerende bilde (15 stp)

Det illustrerende bilde er et delemne der ulike former for illustrasjon blir problematisert. Studentene arbeider med kommunikasjon innenfor både stramme så vel som løse rammer. Evnen til å formidle et på forhånd bestemt innhold via ulike visuelle uttrykksformer blir trent i forhold til selve formidlingsaspektet. Delemnet inneholder også teori og praktisk erfaring med digital bildebehandling fra elementær bildebehandling og digital tegning til mer avanserte justerings- og manipulasjonsteknikker. Studier av formalestetisk og visuelt kommunikativ karakter, kombinert med studier av teknisk karakter preger dette delemnet. Perioden har en generell didaktisk karakter, men spesielle didaktiske problemstillinger av allmenn karakter kan også integreres i deler av oppgaver m.m.

Studenten skal kunne:

• formidling med digitalt fotografi og bildeserier
• pedagogisk illustrasjon
• friere formidlende illustrasjon
• grunnleggende kommunikasjonsteori og estetiske virkemidler innenfor visuell kommunikasjon
• grunnleggende problematikk vedrørende bildebehandling for skjerm og trykk

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om digital bildebehandling, bildeanalyse, formale og innholdsmessige virkemidler, kommunikasjonsteori og tekniske problemstillinger.

Delemne 3: Det levende bilde (5 stp)

Det levende bilde er et delemne der teknikk, arbeid med innhold, uttrykk og formidling med video/film og/eller animasjon problematiseres. Formidling med levende bilder som ofte følges av lyd stiller andre krav til teknikk og uttrykksformer enn stillbildet. Kjennskap til ulike samarbeidsformer i en produksjonsprosess og aktuell problematikk knyttet til dette vil også være vesentlig innenfor dette delemnet. Didaktiske problemstillinger spesielt knyttet til samarbeid/gruppearbeid hører naturlig inn i dette delemnet.

Studenten skal kunne:

• formidling med levende bilder, i første rekke innenfor film og animasjon
• noen vanlige sjangere innenfor film og animasjon
• film- og videokunst
• digital videoredigering og klippeteknikk
• ulike former for distribusjon av video og/eller animasjon
• digital lydbehandling
• aktuelle digitalbaserte animasjonsteknikker
• aktuelle organiserings- og samarbeidsformer

Fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om dramaturgi, digital videoteknikk både i forhold til opptak så vel som til redigering og ferdiggjøring mot distribusjon.

Delemne 4: Det tredimensjonale bilde (10 stp)

Det tredimensjonale bilde er et delemne der arbeid med den virtuelle tredimensjonale formen representert i det todimensjonale plan problematiseres. Kjennskap og forståelse for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom.

Studenten skal kunne:

• tredimensjonale representasjoner av ulike typer digitalbaserte objekter i et virtuelt digitalt rom
• sammenhengen mellom komplekse tredimensjonale former og bruk av elementærformer i oppbygningen av slike
• form, oppløsning, overflate og lyssetting av digitale tredimensjonale objekter i rom
• relasjoner mellom digital tredimensjonal formgiving, formstudier og formgiving
• samfunnets bruk av 3D visualisering innenfor kunst, design og media

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt iaktagelse og forståelse av taktil form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med digitalbaserte uttrykk, form- og gjenstandsforståelse, aktuell teknisk problematikk, kunstens og mediers bruk av tredimensjonale digitale utrykksformer.

Delemne 5: Det interaktive bilde (5 stp)

Det interaktive bilde er et delemne der forhold knyttet til interaksjon mot digitale presentasjoner og kommunikasjonsformer blir problematisert. Delemnet bygger i stor grad på erfaringer fra de tidligere delemnene, og her er arbeid med kombinasjoner av ulike typer media i fokus.

Studenten skal kunne:

• grafisk formgiving rettet mot kommunikativ interaktivitet og formidling
• ulike typer multimedia
• samfunnets bruk av digital interaktivitet innenfor kunst, design og media
• problematikk og muligheter i forhold til interaktiv digital kommunikasjon over kultur- og landegrenser

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt Internett og nettverksrelaterte kommunikasjonsformer, Grafisk design for skjerm og interaktivitet, Tekniske innføringer i ulike typer maskin- og programvare for multimedieproduksjon, interaktive kunstuttrykk.

Forsøks og utviklingsarbeid

Målområdet omfatter studium av hvordan kunnskap innhentes og utvikles, og hvilken betydning faglig fornying har.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forskning og utviklingsarbeid innenfor bruk av IKT i kreativ skapende virksomhet
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap i visuell kommunikasjon og digital bildebehandling
• utføre utviklingsarbeid gjennom å avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale og presentere og vurdere resultater formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet

Organisering

Studiet er delt inn i 5 delemner i tillegg til praksisperiode. Delemnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig. De regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

1. Idé, prosjekt, teknikk	5 studiepoeng
2. Det illustrerende bilde	15 studiepoeng
3. Det levende bilde	5 studiepoeng
4. Det tredimensjonale bilde	10 studiepoeng
5. Det interaktive bilde	5 studiepoeng

De ulike delemnene har egne målområder og spesifikt innhold og fagstoff knyttet opp til disse.

Målområdene fra ett delemne kan belyse målområder under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler, og oppdelingen er ikke til hinder for å arbeide med problemstillinger som går på tvers av flere områder. Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning.

Studieåret er delt inn i 7 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Fem delemneperioder (40 stp)
• Avsluttende prosjekt (20stp)
• Praksisopplæring

I de første periodene skal studenten løse flere praktiske oppgaver knyttet til det aktuelle fagstoffet som blir presentert i perioden. Oppgavene og delemnene i denne perioden bygger på hverandre med en klar progresjon delemnene i mellom. Erfaringer og kunnskap i et delemne er nødvendig for progresjon i neste delemne. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

"Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner når dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt/ forsøks- og utviklingsarbeidsoppgave etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet. Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Den avsluttende vurderingen bygger på dokumenterte resultater. Individuelt praktisk, estetisk, skapende arbeid vil være sentralt sammen med dokumentert teoretisk kunnskap som viser sammenheng og helhet. For å bestå studieenheten må studentene dokumentere innsikt innenfor alle målområdene. Alle delemnene, samt praksis, må være vurdert som bestått ved intern vurdering for at studenten skal kunne få avlegge de karaktergivende prøvene: skriftlig sluttprøve og avsluttende prosjekt.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Delemnene blir internt vurdert og her brukes karakterene bestått/ikke bestått.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved høgskolen i Telemark".

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende arbeid. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff, en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert.

Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt, inntil 12 uker	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.