Læringsmål

Felles mål for all lærerutdanning er:

• Faglig kompetanse
• Didaktisk kompetanse
• Sosial kompetanse
• Yrkesetisk kompetanse
• Endrings- og utviklingskompetanse

Fagdidaktikk innen formgiving, kunst og håndverk i den praktisk-pedagogiske utdanningen bygger på avsluttet eller minst treårig fagutdanning. Studiet omfatter derfor primært arbeid med å utvikle de fire siste kompetanseområdene.

Studentene skal:

• tilegne seg kunnskap om fagområdets historiske utvikling, teoretiske forankring og kulturelle betydning, og kunne vise hvilken betydning dette har for utvikling av det enkelte individ og det offentlige rom (samfunn, yrkes- og kulturliv)
• utvikle evne til å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere undervisning innenfor fagområdet på flere nivåer med utgangspunkt i læreplaner og for elever med ulike forutsetninger og interesser
• tilegne seg ferdighet i å kunne veilede og vurdere elever og reflektere over og kunne bruke ulike læremidler og visuell kommunikasjon i undervisningen
• utvikle evne til å reflektere over etiske og miljømessige valg i opplæringen i formgiving, kunst og håndverk
• utvikle fortrolighet med grunnleggende fagdidaktiske begreper og kunne anvende dem som grunnlag for å utøve fagkritikk, fornye og utvikle opplæringen i fagområdet med et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• utvikle evne til å delta i faglig-pedagogisk debatt.

Innhold

Formgiving, kunst og håndverk har sin basis i kunst og formkultur, ulike håndverksfag og skapende fagområder som billedkunst, kunsthåndverk, formgiving, design, film og arkitektur.

Faget karakteriseres ut fra handling og skapende arbeid i to og tre dimensjoner, der materialer, redskaper og teknikker er sentrale faktorer.

Fagområdet er forankret i tradisjon og knyttet til kreativt og nyskapende arbeid. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til formkultur i et historisk og samtidsaktuelt perspektiv står sentralt i faget.

Kulturforankring, idéutvikling, problemløsning og materialutforsking er viktige faktorer i utviklingen av ny kunnskap. Utøving innen fagområdet griper inn i utformingen av vår hverdag og preger våre liv. Formgiving, kunst og håndverk representerer et viktig bidrag til forståelse og respekt for egen og andres kultur.

Fagdidaktiske problemstillinger omhandler fagområdets legitimering og plass i utdanningssystemet. Sentralt står læreplaner og drøfting av innhold, tilrettelegging og vurderingsformer for å nå de oppsatte mål.

Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet:

• Kunnskapsløftet - grunnskolen
• Kunnskapsløftet - videregående skole - Studiespesialisering med formgivingsfag
• Kunnskapsløftet - videregående skole - Design og håndverk

Det er viktig at pedagogikk og didaktikk bygger opp om hverandre og settes inn i en faglig og relevant helhet.

Studenter i fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk-pedagogisk utdanning har til vanlig gjennomført utdanning innen billedkunst, kunsthåndverk, formgiving, design, foto, film eller arkitektur på ulike høgskoler og/eller universitetsgrad i kunsthistorie. Studiet skal forberede og kvalifisere for læreryrket.

Det fagdidaktiske studiet i formgiving, kunst og håndverk vinkles primært mot undervisningsoppgaver i grunnskolen og i videregående opplæring. I grunnskolen står undervisningsarbeid knyttet til kunst og håndverk på mellom- og ungdomstrinnet sentralt. I videregående opplæring står undervisningsarbeid knyttet til studieretning for formgivingsfag og kunstfagene på de allmennfaglige studieretningene i fokus.

Fagplanen er inndelt i følgende fem målområder:

1. Fagområdets egenart, utvikling og legitimering
2. Undervisning, tilrettelegging og vurdering
3. Formidling, læremidler og IKT
4. Miljø og etikk
5. Forsøks- og utviklingsarbeid

Denne oppdelingen er gjort av praktiske og systematiske hensyn. I studiet vil en som regel arbeide innenfor flere områder samtidig.

Målområde 1: Fagområdets egenart, utvikling og legitimering

Fagområdets historie viser hvilken betydning formgiving, kunst og håndverk har hatt for utviklingen av vårt samfunn både teknisk og estetisk og danner bakgrunn for refleksjoner i forhold til fagområdets betydning i opplæringssystemet. Læreplaner og tilbudsstrukturen i opplæringssystemet, fra grunnskole til høgskole og universitet, viser vektleggingen av fagområdet både i allmennutdanning, yrkesutdanning og som profesjonsstudium.

Studentene skal kunne:

• Kjenne til hva som til skiftende tider har vært begrunnelser for de fagene som i dag omfattes av formgiving, kunst og håndverk, og kunne reflektere over dette i relasjon til utvikling og egenart
• vurdere fagenes praktiske virke, betydning og verdi i forhold til individ, samfunn og kulturliv og ha kunnskap om barn, unge og voksnes estetiske utvikling og kunne bruke denne innsikten i egen undervisning.

Målområde 2: Undervisning, tilrettelegging og vurdering

Innen formgiving, kunst og håndverk står elevenes eget praktiske arbeid sentralt. Elevenes læreforutsetninger og interesser, lokale rammefaktorer og læreplanene ligger til grunn for undervisningsplanleggingen. Ferdigheter i forhold til planlegging, begrunnelse, gjennomføring, veiledning, instruksjon, refleksjon og fornyelse i forhold til undervisningen og læring er viktig i arbeidet som lærer. Studiet søker derfor å vektlegge studentenes erfaringer fra eget skapende arbeid og læringsprosesser i undervisningsplanlegging og øvingsundervisning. Veiledning av elever og dialog mellom lærer og elev står sentralt i studiet.

Studentene skal kunne:

• Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplan og fagplaner for formgiving, kunst og håndverk, og tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger og interesser og lokale rammefaktorer
• formulere mål for egen undervisning og elevenes læring med utgangspunkt i lære- og fagplaner og kunne tilrettelegge, motivere, veilede og vurdere i forhold til disse
• vurdere undervisningsoppgaver ut fra den enkelte elevs behov; herunder forhold knyttet til tilpasset opplæring generelt, særskilt tilrettelagt opplæring, likestilling, likeverd og etablering av kulturell bevissthet blant elever med ulik kulturell bakgrunn
• legge til rette for, bruke og vurdere ulike arbeidsformer, bl.a. prosjekt og tverrfaglig arbeid i opplæringen og i den sammenheng også kunne etablere og gjennomføre samarbeide med andre
• vurdere og drøfte ulike vurderingsformer i formgiving, kunst og håndverk og kunne bruke disse i vurdering av elevenes arbeider og læring
• vurdere egne og andres undervisningsopplegg og drøfte konsekvenser, styrke og svak heter ved oppleggene.

Målområde 3: Formidling, læremidler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Formidling av kunst og formkultur / kunsthistorie har en sentral plass i fagplaner i formgiving, kunst og håndverk og bør tydeliggjøres som eget fagområde og som et område for læring, inspirasjon og refleksjon knyttet til formgiving. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har åpnet for nye læringsarenaer med ulike læremidler, konkretiseringsmateriell og formidlingsformer innen fagområdet. Video, CD-ROM og satelittoverførte TV-sendinger og Internett, utvider grensene for hva som tidligere har vært mulig innen visuell kommunikasjon. Et kritisk og helhetlig søkelys på muligheter og begrensninger er viktig i forhold til diskusjoner om utviklingen innen fagområdet.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for hva som kjennetegner god formidlingsferdighet i formgiving, kunst og håndverk, og kunne benytte fagterminologi og visuell kommunikasjon i egen undervisning
• legge til rette for opplevelser, refleksjon og læring knyttet til kunst og formkultur
• orientere seg om sentral litteratur på fagområdet og kunne reflektere over og drøfte styrke og svakheter
• drøfte utfordringer, muligheter og begrensninger i forhold til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen
• benytte ulike læremidler og utvikle konkretiseringsmateriell.

Målområde 4: Miljø og etikk

Målområdet omhandler problemstillinger knyttet til formgivingsfagenes bruk av materialer og ressurser sett i relasjon til en økologisk bærekraftig utvikling, og til utforming av vårt fysiske miljø.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for egenskaper og data om materialer som kan tenkes brukt i undervisningen i faget med tanke på skader disse kan påføre bruker og miljø
• vurdere etiske problemstillinger knyttet til fagets bruk og forbruk av materialer og ressurser
• reflektere over utforming av offentlige rom og legge til rette for at elever får et bevisst forhold til dette og gis opplevelser og erfaringer som setter dem i stand til å gjøre seg oppindividuelle holdninger og gir dem muligheter for å kunne bidra med konstruktive innspill i forhold til sitt miljø.

Målområde 5: Forsøks- og utviklingsarbeid

Forsøks- og utviklingsarbeid er en viktig forutsetning for utvikling av fagområdet. Utviklingsarbeidet kan skje på flere nivå fra den enkle utprøving til mer sammensatte studier. Innsikt i og motivasjon for å delta i forsøks- og utviklingsarbeid er nødvendig både for egen fagdidaktisk utvikling og for å kunne bidra til slik utvikling i opplæringssektoren.

Studentene skal kunne:

• kjenne til aktuelle forsøks- og utviklingsarbeid innenfor fagdidaktikk knyttet til formgiving, kunst og håndverk, og være orientert om ulike metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av viten både generelt og innen fagområdet
• delta i fagdidaktiske forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet.

Organisering

Studiet av fagdidaktikk organiseres som en veksling mellom teori og praktisk arbeid, der praksis i opplæringsinstitusjoner er et viktig utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon. Organiserings- og arbeidsformer skal binde de ulike delene i utdanningen, dvs. fagdidaktikk, praksisopplæring og pedagogikk, sammen.

Studiet i fagdidaktikk skal knyttes til sentrale emner i formgiving, kunst og håndverk. Studentene skal også vinkle deler av sitt skriftlige, praktiske og muntlige arbeid i studiet i forhold til emner fra eget spesialiseringsfelt eller egen fagbakgrunn. Det fagdidaktiske studiet skal være praksisbasert. Studieutbyttet i fagdidakk i Formgiving, kunst og håndverk bygger på deltakelse i gruppearbeid for didaktisk refleksjon knyttet til praktisk verkstedsarbeid. Store deler av studiet er derfor obligatorisk.

Oppbygging

Studenter med forskjellige fagområder i sin fagkrets kan gjennomføre fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng innenfor formgiving, kunst og håndverk, koblet med 15 studiepoeng fra et annet fagområde. Studenter som har hele sin utdanning innen fagfeltet formgiving, kunst og håndverk gjennomfører fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk med et omfang på til sammen 30 studiepoeng.

Undervisningsplaner

Med utgangspunkt i fagplan og praksisopplæring, utarbeides det semesterplaner som skal gi informasjon om arbeidskrav / obligatoriske oppgaver og oversikt over de deler av undervisningen der det er obligatorisk tilstedeværelse. Målområdene i rammeplan og fagplan er obligatoriske. Innenfor hvert målområde bør faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering. I obligatoriske deler av studiet som blir angitt i semesterplanen, er det krav om minimum 80% tilstedeværelse for å kunne gå opp til eksamen .

Arbeidsformer

Det overordnede mål for studiet er profesjonalisering for læreryrket og undervisning innen fagområdet. Gjennom hele studiet skal det benyttes arbeidsformer som utvikler kompetanse for læreroppgaven. Det bør være en veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten skal gjennom ulike arbeidsformer arbeide med å utvikle egen refleksjonsevne, vurderingsevne, kreativitet, handlingsdyktighet og formidlingsevne.

Arbeidsformer i studiet kan være forelesninger, individuelt studium, gruppearbeid, prosjektarbeid, forsøks og utviklingsarbeid, feltarbeid, ekskursjoner, praktisk skapende arbeid, utstillinger med mer.

Arbeidsresultater kan blant annet dokumenteres i form av praktisk lærerarbeid, skriftlige utredninger, muntlig presentasjon, dramatisering, utstillinger, videoprogrammer eller for eksempel hjemmesider.

Ansvar for egen læring skal være et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring med ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse.

Vurderingsformer

Fremstilling til eksamen i fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk krever godkjent tilstedeværelse på obligatoriske deler av studiet og at obligatoriske oppgaver gitt i løpet av studiet, er besvart og godkjent.

Før studenten kan framstille seg til eksamen, må obligatorisk praksis i gjeldende semester være bestått.

Disse oppgavene som vil være både praktiske og teoretiske, vil vurderes til bestått/ikke bestått.

Eksamen består av:

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.