Læringsmål

Grunnstudiet formgiving, kunst og håndverk er i Rammeplan for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk (2003) organisert i målområdene Skapende arbeid, Fagteori og Fagdidaktikk. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunkt for all undervisning og læringsaktivitet i faget. Fagplanen tydeliggjør læringsmålene i de tre målområdene og angir innholdet i forhold til kompetansemål.

Kompetansemål i skapende arbeid

Studentene skal:

• kunne anvende opplevelser og erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i praktisk skapende arbeid med to- og tredimensjonale uttrykk, og kunne lede slik virksomhet i pedagogisk sammenheng
• ha innsikt i og erfaring med formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt, og kunne lede barn, unge og voksne i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser
• ha kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper, anvende disse i forhold til funksjon og uttrykk og kunne bruke tilegnet kunnskap i pedagogisk virksomhet
• ha estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler og kunne formidle denne på hensiktsmessige måter i møte med elever og deres skapende prosesser
• ha ferdighet i å bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet og kunne sette dette i relasjon til barn og unges kulturelle virkelighet
• kunne bruke IKT som redskap og virkemiddel i skapende arbeid og visuell dokumentasjon, og kunne legge til rette for bruk av IKT som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser
• ha erfaring med vedlikehold av redskap og utstyr

Kompetansemål i fagteori

Studentene skal:

• kunne anvende begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære og kjenne til modeller for analyse av to- og tredimensjonale uttrykk
• kunne sette egne skapende erfaringer i sammenheng med estetisk teori og metode, teori om kreative prosesser, idéutvikling og problemløsing
• kunne beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet
• ha materialkunnskap og være i stand til å vurdere sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv
• kunne bruke aktuelle metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet

Kompetansemål i fagdidaktikk

Studentene skal:

• kunne legge til rette stimulerende læringsmiljø der elever kan utfolde egne skapende krefter og utvikle glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer
• kunne bruke læreplaner i forhold til formgiving, kunst og håndverk med utgangspunkt i elevens bakgrunn og forutsetninger
• være i stand til å utvikle fagområdet i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell hverdag, og et samfunn i stadig endring
• kunne initiere faglig samarbeid og bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
• være i stand til å bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy for å utvikle faget i samarbeid med elever, kolleger og foreldre
• kunne bruke IKT som redskap og virkemiddel i skapende arbeid og i opplæring av barn, unge og voksne

Innhold

Delemne 1: Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner (15 stp)

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes. I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner om estetiske læreprosesser, kulturforståelse, tverrfaglighet, dokumentasjon, forsøks- og utviklingsarbeid og grunnleggende teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet.

Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner. Gjennom studiet skal de tilegne seg kunnskap om hva som må til for å kunne skape stimulerende læringsmiljøer for barn og unge. De skal få erfaring med og kunnskap om hvordan de kan bruke læreplaner i relasjon til elevenes situasjon, bakgrunn og forutsetninger i konkrete praksissituasjoner.

Innholdet i studiet skal reflektere og debattere hvordan faget kan bidra konstruktivt inn i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i stadig endring. Kunnskap og erfaring med tema og prosjektarbeid skal erverves gjennom teori og praksis i nært samarbeid mellom studenter, faglærere og øvingsskole. Studentene skal bli kjent med metoder for forsøks og utviklingsarbeid både gjennom praktisk skapende prosesser og gjennom undersøkelser i praksisfeltet. Kunnskap om estetiske læreprosesser, idéutvikling og problemløsning skal være en del av teorigrunnlaget og erfares gjennom egne prosesser.

Erfaring med formidling av kunst og formkultur er en viktig del av studiet. Kjennskap til formidlingsmodeller, kommunikasjonsteori og bruk av visuell kommunikasjon i formidlings- og utstillingsøyemed skal bevisstgjøre studentene på hva formidling er. Studentene skal kunne formidle kunst til barn og unge på forskjellige måter, ta i bruk ulike arenaer og hjelpemidler for formidling. De skal også kunne bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy i arbeidet med å skape gode læringsbetingelser for elevene og dermed bidra til å utvikle fagområdet.

Delemne 2: Bilde (15 stp)

Bildet som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel står sentralt i vestlig kultur. Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn der todimensjonale bildemedier i stor grad er med på å påvirke oss. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk, fra massemedier til kunstbilder. Barn og ungdom er store konsumenter av andres bilder, og studentene må skaffe seg praktisk bildekompetanse slik at de kan støtte elevenes egen bildeproduksjon og holdningsdannelse. Det meste av studentenes arbeid innenfor delemnet er derfor arbeid med egne bilder. Dette bildearbeidet skal blant annet knyttes til studier av bildekunst, slik at studentene kan oppfylle kravene i gjeldende læreplan for grunnskolen på området. Studentenes arbeid skal også rettes mot de bildemediene som påvirker oss til daglig, slik at studentene blir i stand til å møte barn og unge i deres kulturelle virkelighet.

Gjennom arbeid med ulike materialer, redskaper og teknikker for bildefremstilling og bruk av formale virkemidler, skal studentene prøve ut og utforske bildemedienes uttrykksformer og sin egen uttrykksevne. Studentene skal utvikle sine ferdigheter i å uttrykke seg gjennom bilder i teknikker som tegning, maleri, trykk, foto og digitale medier. På verkstedene skal studentene tilegne seg kunnskap om hensiktsmessige materialer og egenskapene ved disse. Dette omfatter blant annet kjennskap til ulike papirtyper, tegneredskapersom blyant, kull og kritt, ulike fargetyper og andre materialer og programvare for bildeproduksjon som egner seg på ulike trinn i skolen. Kunnskap, opplevelse, undring og refleksjon danner utgangspunkt for studentenes eget skapende bildearbeid, og for bildeundervisning med barn og unge.

Visuell presentasjon og formidling skal inngå som en naturlig del av alt bildearbeid. Montering og formidling, gjerne i form av utstillinger, er en del av studentenes faste rutiner i tilknytning til arbeid med bilder. En bevisst holdning til det visuelle miljøet i verksteder og andre rom, er en forutsetning for å øve opp ferdighet i visuell presentasjon.

Delemne 3: Skulptur (10 stp)

Studentene skal få erfaring med og kunnskap om skulptur gjennom å utforske og eksperimentere med ulike materialers egenart og deres betydning for skulpturens uttrykk. Gjennom skapende arbeid med ulike typer redskaper og teknikker, og gjennom manipulering med skulpturelementene skal de skaffe seg erfaring med noen av de uttrykksmulighetene som ligger i tredimensjonale uttrykksformer.

Delemnet skulptur omfatter bredden i det tredimesjonale uttrykksområdet, fra tradisjonelle skulpturuttrykk til objektkunst, installasjoner, performance og land art. Studentene skal arbeide med problemstillinger relatert til skulpturale uttrykk fra ulike tider og kulturer, og barns lek og bygging med materialer i rommet. Her utfordres studentene til å se muligheter for tverrfaglig arbeid med andre fag i skolen. Arbeidet kan foregå både ute og inne, i store og små formater. Delemnet skal utfordre og utvikle studentenes forståelse for skulpturale uttrykksmåter, deres egen uttykksevne og didaktiske kompetanse i forhold til de mulighetene som ligger i arbeidet med skulptur i skolen.

Utvalget av hensiktsmessige materialer er stor, og mulighetene mange. Eksempler kan være rått og tørt tre, leire, metall, tekstil, ulike papirkvaliteter og syntetiske materialer, eller en kombinasjon av disse. I bearbeiding og sammensetning av materialene skal studentene ut fra behov lære å velge, bruke og vedlikeholde ulike typer verktøy og maskiner på en hensiktsmessig måte.

Arbeid med formidling og utstillinger skal inngå naturlig i delemnet og knyttes til refleksjon og utprøving av pedagogiske muligheter i skolen.

En bevisst holdning til det fysiske, visuelle og funksjonelle miljøet i verksteder og andre rom, er en forutsetning for utvikling av gode læringsarenaer. Kunnskap om organisering og tilrettelegging av funksjonelle verksteder og arbeidsforhold, vedlikehold av verktøy og maskiner er en del av dette.

Delemne 4: Bruksform (15 stp)

Et særmerke ved mennesket er at det har evnen til å utvikle funksjonelle redskaper og bruksgjenstander. Gjenstandene er blitt formgitt ut fra eksisterende behov, og har fått sitt preg ut fra hvilke materialer som var tilgjengelige og de muligheter som menneskene til ulike tider og i ulike kulturer har hatt til å bearbeide dem. I et industrialisert samfunn preget av en masseprodusert gjenstandskultur er det viktig å utvikle reflekterte holdninger til produksjon og konsum, samt evne til problemløsning og nytenkning. Reflekterte holdninger og estetisk og problemløsende bevissthet søkes oppnådd gjennom oppgaver knyttet til studentenes livsverden og aktuelle samtidskontekster, samt gjennom undersøkelse av tidligere tiders formkultur.

Gjennom kunnskap om og erfaring med designutviklingsprosesser, skal studentene lære metoder for kreativitet og idèutvikling. Studiearbeidet skal legge vekt på skapende arbeid med ulike materialer og teknikker og med problemstillinger knyttet til funksjonelle behov og estetiske kriterier. Studentene skal arbeide bevisst med sammenhengen mellom form, funksjon, materialvalg og teknikk. Materialbruk og bearbeidelse skal sees i sammenheng med gjenbruks-, miljø- og ressursaspektet.

Tilegning av håndverksteknikker, verktøybruk og maskinopplæring er nødvendig for å løse formgivingsprosessene.

Delemne 5: Arkitektur (5 stp)

Arkitektur forholder seg til landskapet, byen, den enkelte bygning og samspillet mellom disse. En bevisst opplevelse av disse elementene er en viktig forutsetning for å erkjenne og gi uttrykk for karakteristiske trekk i et bygningsmiljø - verbalt, og visuelt.

Det er et mål at studentene gjennom kunnskapsstoff og praktiske øvelser kan erfare hvilke faktorer som til ulike tider påvirker byggeskikken nasjonalt og lokalt, og at de får et innblikk i hvordan internasjonale impulser innen byggekunsten nedfeller seg, og kommer til uttrykk i et lokalmiljø. Kunnskapsstoff og felles opplevelser legges til grunn for skapende arbeide i ulike materialer, i modell og i full målestokk. I studiet legges det vekt på refleksjon og handlingsbåret kunnskap gjennom utfoldelse i to- og tredimensjonale uttrykksformer. Arbeidet foregår ute eller inne, alt etter aktivitetenes egenart.

Arbeid med konstruksjoner, rom og volumer står sentralt i delemnet. Det er nødvendig å kjenne til ulike materialers konstruktive egenskaper, å prøve ut hvordan fysiske lover påvirker en konstruksjon, og å erfare kreftenes spill på egen kropp. Dette gir grunnlag bl.a. for erfaringer om hvordan materialvalg, lys og farge påvirker rom og form. Betraktninger og diskusjoner om ulike materialers og objekters livssyklus, hvordan de produseres, brukes, kastes og eventuelt gjenbrukes vil finne sin plass her.

Skisser, arbeidstegninger, enkel perspektivkonstruksjon, foto og IKT tas i bruk som arbeidsredskaper, og som visuell dokumentasjon av opplevelser, prosess og produkt.

Delemne 6: IKT (15 stp)

Gjennom studiet vil en rette søkelyset mot å anvende IKT til innhenting av informasjon, og for å skape digitale uttrykksformer. IKT brukes som hjelpemiddel i skapende prosesser i konkrete materialer, som digitale presentasjoner og formidlingsformer, og til å lage/bruke multimedia. Studiet har et innhold og rommer arbeidsformer som forbereder studentene til arbeidet i skoleverket. Det er viktig å vurdere bruken av IKT i forhold til planer for grunnskole og videregående opplæring.

I et vekselspill mellom praktisk arbeid og teoretiske studier, skal studentene tilegne seg forståelse for begreper, teorier og metoder som er typiske for dette fagområde.

Studiet er organisert i følgende emner: - Generell informasjonsteknologi - Elektronisk billedbehandling - Multimedia – Internett/Webdesign

Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan få er en viktig del av bruken av IKT i formgivning, kunst og håndverk. Studentene skal kunne drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn. Studentene må sørge for å tilegne seg nødvendig erfaringer og ferdigheter i bruk av ulike typer maskin og programvare.

Organisering

Den faglige virksomheten kan ha ulike former og i løpet av studiearbeidet skal studentene få allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer som:

• verkstedarbeid
• forelesning
• demonstrasjon
• klasse og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt/i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling
• ekskursjoner

Grunnstudiet er felles for alle studenter som har valgt faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Det har et omfang på 75 studiepoeng og strekker seg over 4 semester. Sammen med pedagogikk og kunst og formkultur danner studiet den obligatoriske delen av den treårige faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk.

Obligatoriske fag i 1. og 2. studieår:

• Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 75 stp
• Kunst og formkultur 15 stp
• Pedagogikk 30 stp

Obligatoriske fag 1. studieår:

• Formgiving, kunst og håndverk 35 stp
• Kunst og formkultur 10 stp
• Pedagogikk 15 stp

I den obligatoriske delen av studiet inngår fagdidaktikk med 15 stp. Fagdidaktikken er knyttet både til grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk og til studieenheten kunst og formkultur. Fagfeltet IKT har et omfang i grunnstudiet på 15 stp, og inngår i studiet både som redskapsfag og som eget estetisk uttrykksområde i form av digitale bilder. I den obligatoriske delen inngår også utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet.

Fagstoffet fra målområdene er organisert i 6 delemner. Delemnene er en måte å kategorisere, beskrive og aktivisere de tre målområdene på i forhold til kompetansemål i emnet formgiving, kunst og håndverk. Elementer fra ulike målområder inngår i hvert delemne. De 6 delemnene har følgende omfang:

1. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner:	15 studiepoeng
2. Bilde:	15 studiepoeng
3. Skulptur:	10 studiepoeng
4. Bruksform:	15 studiepoeng
5. Arkitektur:	05 studiepoeng
6. IKT:	15 studiepoeng

Praksisopplæringen

Formålet med studiet er å kvalifisere studentene for arbeid i skoleverket. Grunnstudiet skal derfor ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i pedagogisk teori. Studentenes arbeid med faglige og fagdidaktiske problemstillinger skal prøves ut i praksisperiodene i grunnstudiet.

Et hovedmål med praksisopplæringen er å gjøre studentene kjent med de utfordringene og kravene som stilles til læreren i ulike yrkessituasjoner med elevene. Praksisopplæringen skal forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet faglærer skal beherske. Lærerferdigheter utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen i nær kontakt med øvingslærer i praksisfeltet, og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter.

Deltakelse i praksisopplæring med forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Praksis 1. studieår, høstsemester:

1 uke observasjonspraksis, barnetrinnet

5 dagers punktpraksis/bevegelig praksis

Praksis 1. studieår, vårsemester:

5 dagers fleksibel praksis som forberedelse til

1 ukes praksis, barnetrinnet

Praksis inngår i alle tre studieårene, og er ikke studiepoengfestet.

Se høgskolens nettside, Praksisplan: www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen

Studentmedvirkning/ studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også ett eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representanter til emneutvalg i pedagogikk og kunst og formkultur.

Studieutvalget og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Annen utadrettet virksomhet

En periode hvert år, vanligvis i mars, avsettes til utadrettet faglig virksomhet, "Åpen Dør". Denne perioden skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og ut fra et valgt tema bidra til å formidle stoff på ulike måter bl.a. gjennom utstillinger.

Klassen vil gjennomføre en utenlandsekskursjon på inntil 6 - 8 dager, samt kortere ekskursjoner som skal integreres som en faglig og obligatorisk del av studiearbeidet.

Arbeidsplasser

Høgskolen har ansvar for at studentene har tilfredsstillende arbeidsplass og utstyr. Studieformene krever at studentene har et felles baserom med tilhørende verksteder for undervisning i de forskjellige materialene og teknikkene; rom/verksteder hvor studentene også kan arbeide utenom fastlagt undervisningstid. Studenter og lærere har et felles ansvar for organisering av arbeidsrom og verksteder og for å holde disse i stand. Studentene har tilgang til spesialverksteder og til PC-lab på høgskolen.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom studiets kompetansemål, innhold organisering, arbeids- og vurderingsformer.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt faglig innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger. Fortløpende uformell veiledning og vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne tli samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Skikkethetsvurdering

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Arbeidskrav

For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• oppgaveperioder/ mappeoppgaver må være besvartut fra gitte kriterier
• studenten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• tilfredsstillende deltakelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper

Sluttevaluering

Studenten vil bli vurdert i forhold til angitte kompetansemål:

Vurderingskriterier:

• helhetlig inntrykk og kvalitet
• sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon/uttrykk
• evne til problemløsning, nytenking og orginalitet
• evne til å fremstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte
• fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjonsevne
• evne til faglig dokumentasjon og formidling
• bruk av estetiske virkemidler
• materialvalg og tekniske løsninger
• håndverksmessig ferdighet
• bruk av aktuelt fagstoff

Eksamen etter 1. studieår:

Mappevurdering m/ evntuell skriftlig dokumentasjon:

• Inntil 4 mapper/ arbeid med eventuell fagteori og fagdidaktikk, hvor den ene velges av studenten.

Med arbeid menes:

• et konkret produkt som løsning på en gitt oppgave
• flere produkter som inngår i en helhet
• utprøvinger av dokumentasjon av en skapende prosess fram til ett produkt

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål om faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk omfatter alle studieenheter som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de studieenhetene de har bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fast settes.

Det vises for øvrig til foreskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Obligatorisk frammøte

Store deler av studiet har krav til obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.