Læringsmål

I studiet Tegning og bildekommunikasjon skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet og øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og studiemiljø.

Studenten skal:

• utvikle kyndighet i bruk av tegning og bilder i en pedagogisk kontekst
• utvide og utvikle sin kompetanse på området tegning og bildekommunikasjon
• utdype sin faglige kunnskap og forståelse gjennom tegning og bildearbeid
• styrke visuell-, estetisk- og kommunikativ kompetanse
• vektlegge praktisk og teoretisk/analytisk bildearbeid som middel i kunnskapstilegnelsen
• utvikle bevissthet, trygghet og selvstendighet overfor egen uttrykksevne og egen bildekulturell bakgrunn
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglige forsøks- og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy
• bli kulturprodusenter og kulturdeltakere

Innhold

Tegning og eget bildearbeid er bærende i studiet. Utdanningen bygger altså både på tegnefagets faglige tradisjoner, og på området visuell kommunikasjon. Utdanningen er både en sammensmeltning og en videreføring av disse tradisjonene. Gjennom en vekselvirkning av teori og praksis skal studentens utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter. Studiets ulike deler sett i sammenheng skal medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre arbeid eller spesialiserte studier innen fagområdet tegning og bildekommunikasjon.

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre. IKT inngår i utdanningen både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting og kommunikasjon, som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser, og som selvstendig uttrykksmiddel.

Presentasjon er en del av arbeidsprosessen. Presentasjoner og utstillinger kan være både muntlig og audiovisuelle. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter samt f.eks. bruk av foto og video inngå. Skriftlige arbeider skal i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform på vegen fra ide til ferdige produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Innenfor hvert delemne må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på. Delemnene er ikke atskilte enheter. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Delemne 1: Komposisjon, materialer og teknikker (10 stp)

(Tegne og bildekommunikativ startpakke)

Delemne 1 tar opp hvordan man kan male, tegne eller lage og vurdere et bilde:

• Arbeid med komposisjon
• Teknikker og metoder man kan bruke for å lære å tegne
• Hvordan arbeide med fotografering og selvstendiggjøring på mørkerommet
• Innføring i bildebehandlingsprogrammer
• Skrift som del av komposisjoner
• Bildelesning og -analyse

Dette delemnet vil i hovedsak bestå av faglige innføringer og praktiske øvelser og mindre oppgaver. Perioden vil ikke ha større oppgaver.

Studier av bilders betydning, deres formale oppbygging og visuelt kommunikative karakter, preger dette delemnet. Delemnet er didaktisk i sin karakter, men innledningsvis vil også delemnet omfatte grunnleggende didaktiske innføringer.

Studentene skal kunne:

• bruke ulike komposisjonsprinsipper og være seg bevisst hensikten
• bruke varierte arbeidsmetoder i ulike bildemedier
• bruke skisser som støtte for tenkning og idéutvikling
• bruke iakttakelse, imitasjon, forestillinger og fantasi i bildearbeidet
• utvikle uttrykksmessige kvaliteter i sine bilder
• foreta bildeanalyse av ulike bildeuttrykk
• leke seg med tegneserienes bildespråk

Delemne 2: Tegning og farger, "maleperiode" (10 stp)

Delemnet tar for seg hvordan man kan arbeide med farger i bildesammenheng:

• fargelære.
• oppspenning av lerreter og preparering av papir
• utprøving av ulike typer og kvaliteter av maling som egner seg i skolen
• kroki og akt.
• studier og stilleben

Delemnet består både av øvelser og oppgaver, i svart/hvitt og i farger. Her får studenten utvide sine erfaringer med materialer og teknikker. Fargeteorien tilnærmes teoretisk, praktisk og didaktisk.

Studenten skal:

• ha kunnskap om farger: Goethe, Itten, Ncs og andre aktuelle fargeteorier og systemer og vise dette i praktisk arbeid
• gjøre utprøvinger av ulike materialer og teknikker
• kunne tegne kropp og kjenne viktige muskler og knokler
• kunne modellere former i sine tegninger
• arbeide med overflateproblematikk både svart/hvitt og med farger
• på flere måter kunne fremstille dybde i sine bilder
• gjøre erfaringer med iakttakelsestegning, imitasjon og forestillingstegning

Delemne 3: Bildeprosjekt: Tematisk bildearbeid (10 stp)

Prosjektarbeid er en sentral arbeidsform innen bildearbeid, også didaktisk. Det vil bli arbeidet med faget i en undersøkende, fordypende, bevisstgjørende og personlig arbeidsform som kalles Undersøkende praksis.

Begrepet bilde vil her også kunne gjelde det tredimensjonale bildet. Innledningsvis i prosjektet arbeides det kollektivt. På et gitt sted i prosessen tar studentene individuelle tematiske valg og velger også hvilke media han/hun vil arbeide videre med.

Delemne 3 vil kaste lys over:

• hvordan man kan gjennomføre et bildeprosjekt
• hvordan et forsøks- og utviklingsprosjekt innen vårt fagfelt kan gjøres

Studenten skal kunne:

• visualisere tanker, følelser og ideer
• videreutvikle en personlig uttrykksmåte
• kjenne til barn og unges uttrykksbehov og bildeverden
• kjenne samspillet mellom gruppe og individ i en temabasert undervisning
• kjenne fremdriften og utviklingen som baserer seg i vekselvirkning mellom handling og refleksjon
• arbeide aktivt og skapende med bildekulturen
• studere virkeligheten gjennom tegning og samtidig lære virkeligheten å kjenne gjennom andres bilder
• analysere og vurdere nye og gamle bilder, egne og andres

Delemne 4: Video og multimedia (10 stp)

Delemne 4 vil i første rekke bestå av innføringer, øvelser og av oppgaver som skal løses i gruppe ved hjelp av videokamera og bilde- og redigeringsprogrammer.

Delemne 4 retter studentenes oppmerksomhet mot flere typer film, og til filmens grammatikk, eksperimentell film og videokunst.
Multimedia som kunstuttrykk eller verktøy for presentasjon, dokumentasjon og formidling, kan også inngå i dette delemnet, samt bildebehandling som komponent i video- og multimedia-produksjon.

Studenten skal kunne:

• grunnleggende storyboarding
• filming/kamera-bruk
• elementær video- og lydredigering
• om filmgrammatikk og dramaturgi
• prinsipper for bruk av bildebehandling i video og multimedia

Studentene skal kunne bruke kunnskapene sine i:

• kreativ og eksperimentell bruk av elektronisk verktøy og aktuell programvare
• DVD produksjon
• samspillet mellom bilde, tekst og lyd
• digitale animasjonsteknikker
• digitale bilder som eget selvstendig eller del av bildeuttrykk

Fagdidaktikk

Fagdidaktikkens målområde omfatter studium av formgivingsfagenes og spesielt tegning og bildekommunikasjonens plass og muligheter i undervisning og opplæring, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Fokus rettes mot læring, behov og utvikling hos unge først og fremst i den videregående opplæringen. Bildepedagogisk forståelse danner basis for undervisningen.

Studentene skal kunne:

• få tid og plass til å delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• gjøre seg kjent med aktuelle lærebøker for de skoleslag undervisningen rettes inn mot
• gjennomføre prosjektarbeid i form av "Undersøkende praksis"
• begrunne valg av forskjellige arbeidsformer
• inspirere og veilede for en aktiv søkende arbeidsform hos elevene
• være en ansvarlig, tydelig og faglig bevisst voksen som unge kan stole på
• arbeide med ulike former for planer og planlegging av undervisning
• lage øvelser og oppgaver
• forberede seg til å møte elevers lærings og uttrykksbehov
• arbeide med vurdering av arbeider og undervisning
• bruke portefølje – mappeevaluering
• drøfte og reflektere over verdier som faget bidrar med i skole og samfunn
• drøfte hvordan bilder i vår hverdag påvirker oss, barn og unge
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisningen som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget

Fagdidaktikken inngår i alle delemnene, og omfang og nivå vil komme til uttrykk gjennom litteraturliste/pensum. Den fagdidaktiske refleksjonen vil også bli forsterket gjennom praksisundervisning og veiledning fra øvingslærer.

Fagteori

Fagteori inngår i alle delemnene. Teoristudiet legger vekt på forståelse av bildekommunikasjon på bred basis, der tegning og bilder som fenomen blir drøftet. Det å vekke bildeinteresse og bildeforståelse er en vesentlig målsetning ved studiet.

Studentene skal kunne:

• hovedtrekk i nyere kunst og kulturhistorie
• kjenne strømninger i tiden i forhold til frie bildeuttrykk og grafisk design
• kjenne historisk sammenheng mellom ulike uttrykksformer som bildekunst, musikk og arkitektur
• bildeanalyse
• fargeteori
• ulike tegnemetoder
• retningslinjer for og konvensjoner om komposisjon

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten. Studentene skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeid, og i tillegg få kunnskaper om slikt arbeid utført med basis i fordypningsfaget. Det praktisk, eksperimenterende, utviklende og nyskapende i det faglige, er essensen i det avsluttende prosjektet, som er en fordypning i og avgrensning av et faglig problem eller emne.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor FoU-arbeid knyttet til tegning og bildekommunikasjon
• formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet og bruke faget konkret i sine forsøk og i sitt utviklingsarbeid
• rapportskriving

Organisering

Studiet er delt inn i 4 delemner i tillegg til praksisperiode. Delemnene bygger på hverandre og regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

Studieåret er delt inn i 6 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Fire delemneperioder (40 stp)
• Avsluttende prosjekt (20stp)
• Praksisopplæring

Delemnene er:

1 Komposisjon, materialer og teknikker ( Tegning- og bildekommunikativ startpakke)	10 studiepoeng
2 Tegning og farger; "Maleperode"	10 studiepoeng
3 Bildeprosjekt: Tematisk bildearbeid	10 studiepoeng
4 Video og multimedia	10 studiepoeng

Fagdidaktikk og fagteori utgjør 15 studiepoeng, og er integrert i alle delene av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteraturlisten.

Det individuelle arbeid på verkstedet er hovedarbeidsformen, men i perioder kan det også være tjenlig å arbeide i grupper. Lærerstyrt undervisning går parallelt med selvstendig oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37,5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten. Større deler av studiet har krav om obligatorisk oppmøte. Det er krav om minimum 80% oppmøte for å få godkjent obligatoriske deler av studiet.

Fellesteori

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk og ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner der og da dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller alternativ praksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved høgskolen i Telemark

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Dette er det største individuelle arbeidet i løpet av studiet. Prosjektet skal i første rekke være en faglig utvikling eller utforsking gjennom praktisk og skapende tilnærming til fagområdet. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff og en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, hvor didaktisk refleksjon og vinkling til stoffet er vesentlig.

Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til tegning og/eller annet bildearbeid og være skolerelatert. I dette prosjektet står studentene fritt med hensyn til valg innen mangfoldet av teknikker, materialer og redskaper. Det er problemstilling eller hensiktsmessighet som vil være avgjørende for valg. Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt, inntil 12 uker	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.