Læringsmål

Studenten skal:

• øke sin kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med tre som hovedmaterial
• ha kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og kommunikative kvaliteter
• kunne bruke materialer, redskaper, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• ha kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor spesialiseringsområdet
• kunne bruke metoder for idé-, design- og produktutvikling
• kunne planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetningene på ulike nivå
• ha kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Innhold

Tre er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

I studiet arbeides med følgende:

• Material redskap og teknikk
• Bruksformdesign, produktutvikling
• Skulptur, installasjon
• Fagdidaktikk
• Forskningsmetodikk
• Pedagogisk praksis (3 uker)
• Fagteoretisk/ fagdidaktisk skriftlig oppgave (1 uke)
• Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

Arbeid individuelt på verkstedene og med den teoretiske delen er hovedarbeidsformen. Gruppearbeid som gir erfaring med veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori, fagdidaktikk og forskningsmetodikk. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en større faglig detaljkunnskap og et bredere perspektiv på sin skapende virksomhet. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Delemne 1: Material, redskap og teknikk (10 stp)

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder. I delemne 1 legges det vekt på videre utvikling av material kunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tre. Delemne tar sikte på å gi det basisnivået studenten behøver i rollen som lærer, og faglig forståelse til å arbeide mer selvstendig med delemnene 2 og 3.

Studenten skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut i fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• bruke konstruksjons- og sammensettingsmåter som for eksempel: laminering, tapping og slissing
• bruke, stelle og vedlikeholde handverktøy og maskiner som for eksempel: hoggjern, kniv, øks, høvel, handsag, båndsag, sirkelsag, avretterhøvel, tykkelseshøvel
• arbeidsteknikk i og sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy.
• ha forståelse for hvilke momenter som inngår i ulike arbeidsteknikker og betydning av rekkefølgen
• bedømme vanskelighetsgraden av de ulike teknikker for å sikre faglig progresjon i undervisningen

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver fortløpende som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Delemne 2: Bruksformdesign, produktutvikling (15 stp)

Arbeidet med bruksformdesign er fokusert på det praktisk skapende i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk/teori bygges det en grunnleggende forståelse for designmetodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine ideer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere fysisk og kognitiv handling.

Dette delemnet bygger videre på delemne 1. Dette innebærer arbeid med oppgaver gitt fra en eller flere av følgende hovedområder:

• Møbeldesign: Møbel er et hovedproduktområde i arbeide med tre. Området deles i to hovedkategorier: bærende møbler og oppbevarende møbler.
• Mindre gjenstandsdesign: Dette omhandler andre mindre produktkategorier enn møbel.

Studenten skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet
• bevege seg mellom tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt, med en vurderende og analyserende holdning som legges til grunn for arbeidet med egne produkter
• analysere og vurdere ut i fra kunnskap om sentrale estetiske teorier, form, farge og materialegenskaper
• ha bevissthet om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk
• reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk, i de sammenhenger de er tenkt til eller plassert i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som for eksempel konsekvenser av resursbruken for miljøet
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• bruke farge som formpåvirkende faktor i arbeide med tredimensjonal form

Delemne 3: Skulptur, installasjon (15 stp)

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimentell bruk av materialet tre i tredimensjonale samtidsuttrykk. Formidling av innhold gjennom ulike formspråk og bearbeiding av materialer på en åpen og søkende måte vektlegges. Studenten vil også kunne få erfaring med å sette materialene sammen med andre virkemidler/uttrykksformer som for eksempel det elektroniske. Den utstillingsmessige gjennomføringen av slike uttrykk tar sikte på å gi studenten verdifull erfaring i bruk av rom.

Studenten skal kunne:

• se mulighetene som ligger i materialer til å formidle innhold og samspille med andre uttrykksformer
• forstå overflatekvalitetens betydning for kommunikasjon
• vise evnen til å bygge videre på tidligere erfaring/kunnskaper og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• anvende materialene i et bredere spekter av uttrykk
• se verdien av gjenbruk i både et estetisk og miljøperspektiv
• sette materialene i meningsfylte sammenhenger med tid og rom.
• vise evnen til å kunne materialisere elementer og bygge opp et uttrykk i en valgt situasjon
• resonere over aktuelle samfunnsmessige problemstilinger og legge de til grunn for egne uttrykk

Oppgavebesvarelsen i dette delemne skal bestå av tre deler:

1. arbeid med avgrensning av temaet der studenten utformer rammen for det praktiske arbeidet
2. produksjonsdel
3. utstillingsdel

Fagdidaktikk

Dette delemnet inngår i studiet for faglærerstudentene, og omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene, spesielt i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Metoder med vekt på tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid inngår i studiet.

Studenten skal kunne:

• delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget, spesielt i videregående opplæring
• arbeide i tverrfaglige prosjektarbeid og på bakgrunn av egen erfaring, kunnskaper og læreplaner kunne begrunne og drøfte ulike arbeidsformer.
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisning som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår
• analysere og vurdere aktuelle studie- og læreplaner

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studenten skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Organisering

Studiet er delt inn i tre delemner i tillegg til praksisperiode. Delemnene er selvstendige enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med tre. Delemnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig. De regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

1. Material, redskap teknikk	10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling	15 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon	15 studiepoeng

Fagteori og fagdidaktikk (det siste for studenter på faglærerstudiet i formgiving, kunst og håndverk) er integrert i studiet med et omfang på 15 studiepoeng. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom oppsatt pensum. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i praksis. Studenten skal ha generelle kunnskaper om forskningsmetodikk og bruke disse i arbeid med avsluttende prosjekt.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Deler av studiet har krav om obligatorisk frammøte slik det framgår av årsplan, semesterplan eller periodeplan. Det er krav om minimum 80 % oppmøte på obligatoriske deler av studiet for å få det godkjent.

Fellesteori

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen utadrettet virksomhet

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller alternativ praksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Delemnene blir vurdert og her brukes karakterene bestått/ ikke bestått.

Eksamen

Individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved høgskolen i Telemark

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende arbeid. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff, en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert.

Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt, inntil 12 uker	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.