Læringsmål

I fordypningsstudiet Tre skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine skapende evner for å styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av estetiske verdier knyttet til materiale, kommunikasjon og funksjon. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til spesialiseringsfagets muligheter og verdier hvor menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Gjennom studiet skal studentene:

• øke sin kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med tre som hovedmaterialer
• øke sin kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og kommunikative kvaliteter
• øke sin erfaring med materialer, redskaper, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor spesialiseringsområdet
• få kjennskap til og erfaring med metoder for idé-, design- og produktutvikling
• tilegne seg kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Innhold

Tre er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Praktisk arbeid med skulptur, design og bruksform i tre utgjør hoveddelen av studiet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Delemne 1: Material, redskap og teknikk

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder. I delemne 1 legges det vekt på videre utvikling av material kunnskap, fagteori og ferdighetstrening. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i tre. Delemne 1 tar sikte på å gi det faglige basisnivået studenten behøver for å arbeide mer selvstendig med delemnene 2 og 3.

Studentene skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut i fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• bruke konstruksjons- og sammensettingsmåter som for eksempel: laminering, tapping og slissing
• bruke, stelle og vedlikeholde handverktøy og maskiner som for eksempel: hoggjern, kniv, øks, høvel, handsag, båndsag, sirkelsag, avretterhøvel og tykkelseshøvel
• arbeidsteknikk i og sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy
• ha forståelse for hvilke momenter som inngår i ulike arbeidsteknikker og betydning av rekkefølgen

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver fortløpende som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Delemne 2: Bruksformdesign, produktutvikling

Arbeidet med bruksformdesign er fokusert på det praktisk skapende i materialer i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk/teori bygges det en grunnleggende forståelse for designmetodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine ideer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere fysisk og kognitiv handling.

Dette delemnet bygger videre på delemne 1. Dette innebærer arbeid med oppgaver gitt fra en eller flere av følgende hovedområder:

• Møbeldesign: Møbel er et hovedproduktområde i arbeide med tre. Området deles i to hovedkategorier: bærende møbler og oppbevarende møbler.
• Mindre gjenstandsdesign: Dette omhandler andre mindre produktkategorier enn møbel.

Studentene skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet
• bevege seg mellom tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt, med en vurderende og analyserende holdning som legges til grunn for arbeidet med egne produkter
• analysere og vurdere ut i fra kunnskap om sentrale estetiske teorier, form, farge og materialegenskaper
• ha bevissthet om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk
• reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk, i de sammenhenger de er tenkt til eller plassert i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som for eksempel konsekvenser av resursbruken for miljøet
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• bruke farge som formpåvirkende faktor i arbeide med tredimensjonal form

Delemne 3: Skulptur, installasjon

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimentell bruk av materialet tre i tredimensjonale samtidsuttrykk. Formidling av innhold gjennom ulike formspråk og bearbeiding av materialer på en åpen og søkende måte vektlegges også. Studenten vil også kunne få erfaring med å sette materialene sammen med andre virkemidler/uttrykksformer som for eksempel det elektroniske. Den utstillingsmessige gjennomføring av slike uttrykk tar sikte på å gi studenten verdifull erfaring i bruk av rom.

Studentene skal kunne:

• se mulighetene som ligger i materialer til å formidle innhold og samspille med andre uttrykksformer
• forstå overflatekvalitetens betydning for kommunikasjon
• vise evnen til å bygge videre på tidligere erfaring/kunnskaper og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• anvende materialene i et bredere spekter av uttrykk
• se verdien av gjenbruk i både et estetisk og miljøperspektiv
• sette materialene i meningsfylte sammenhenger med tid og rom
• vise evnen til å kunne materialisere elementer og bygge opp et uttrykk i en valgt situasjon
• resonere over aktuelle samfunnsmessige problemstilinger og legge de til grunn for egne uttrykk

Oppgavebesvarelsen i dette delemnet skal bestå av tre deler:

• arbeid med avgrensning av temaet der studenten utformer rammen for det praktiske arbeidet
• produksjonsdel
• utstillingsdel

Oppgaven skal leveres til angitt tid og vurderes til bestått eller ikke bestått. Alle oppgavens individuelle deler må være bestått for å få bestått på delemnet som igjen er en forutsetning for å kunne arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Organisering

Emnet er organisert i tre delemner, en praksisperiode og en eksamensdel som består av en individuell skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt.

Delemnene er:

1. Material, redskap teknikk	10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling	15 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon	15 studiepoeng

De tre delemene er selvstendige enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med tre. Delemnene sett som en helhet forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det avsluttende prosjektet som er et selvstendig 20 studiepoengs arbeid med selvvalgt tema.

Fagteori med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle fasene av studiet, omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom oppsatt pensum. Studenten skal ha generelle kunnskaper om forskningsmetodikk og bruke disse i arbeid med avsluttende prosjekt.

I studiet arbeides med følgende:

• Material redskap og teknikk
• Bruksformdesign, produktutvikling
• Skulptur, installasjon
• Forskningsmetodikk
• Praksisopplæring (3 uker)
• Fagteoretisk skriftlig oppgave (1 uke)
• Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

Arbeid individuelt på verkstedene og med den teoretiske delen er hovedarbeidsformen. Gruppearbeid som gir erfaring med veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori og forskningsmetodikk. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en større faglig detaljkunnskap og et bredere perspektiv på sin skapende virksomhet. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen utadrettet virksomhet

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og multimediale framstillinger.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt/ forsøks- og utviklingsarbeidsoppgave etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for yrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om fagligutvikling og læring. Vurderingen har også til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Oppgaver skal leveres til angitt tid, og oppgavenes individuelle krav og helhet vurderes til bestått/ikke bestått. Alle deler av oppgavene må være bestått for å bestå delemnet. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Alle oppgaver med individuelle krav må være levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått for å kunne gå opp til eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamen

Skriftlig fagteoretisk arbeid

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeide med utgangspunkt i et gitt tema. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider, bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til angitt tid. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved HiT".

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på både skapende arbeid, teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder.

Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tre. Hensikten er å gi studenten erfaring i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og en helhetlig presentasjon. Studenten skal i tillegg legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider som dokumenteres i rapporten.

Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt. Det avsluttende prosjektet skal munne ut i et utstillingsframlegg hvor studenten presenterer sitt arbeid.

Vekting
individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
avsluttende prosjekt	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.