Læringsmål

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal:

• ha kunnskap om og utvikle grunnleggende ferdigheter, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med tre og metall som hovedmaterialer
• arbeide med grunnleggende ferdigheter ved kobling av tre og metall i installasjoner og skulpturer
• utvikle grunnleggende kompetanse i formutvikling og design av bruksform gjennom problemløsende prosesser
• kunne dokumentere og visualisere skapende prosesser fra idè til ferdig produkt
• ha kunnskaper om og erfaringer med organisering og vedlikehold av egnet verktøy og funksjonelle verksteder for praktisk skapende virksomhet i tre og metall.
• kunne redegjøre for hovedretninger og særtrekk i kunst- og formkulturen, både nasjonalt, internasjonalt og flerkulturelt
• utvikle evne til å se kunst og formkultur som kilde tilopplevelse, kunnskap og forståelse, og kunne bruke kunst og formkultur i skapende prosesser i eget arbeid

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal:

• kunne veilede barn og unge i skapende prosesser i arbeid med tre og metall
• kunne reflektere omkring sammenhengen mellom den praktisk skapende delen av faget og utvalgte pedagogiske teorier og metoder knyttet til barn og unge
• ha kunnskaper om ulike lærings– og erkjennelsesformer knyttet til estetisk og praktisk skapende virksomhet
• kunne bruke de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke IKT i arbeid med tre og metall i skolen
• kunne organisere funksjonelle verksteder for skapende virksomhet med basis i tre og metall
• ha ferdigheter i formidling av kunst og formkultur
• ha bevisste holdninger til å utvikle egen faglig lærerolle i kunst og håndverksfaget

Samhandling og refleksjon

Studentene skal:

• kunne presentere og formidle uttrykksformer i tre og metall med utgangspunkt i lokale forutsetninger
• kunne utvikle og forstå verdien av samarbeid med ulike miljøer og personer knyttet til lokal kunst, håndverk og formkultur
• drøfte og kunne formidle verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår

Innhold

Fagplanen er organisert i seks delemner:

1. Material, redskap teknikk, 10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling, 10 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon, 10 studiepoeng
4. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner, 5 studiepoeng
5. Kunst og formkultur, 10 studiepoeng
6. Faglig individuelt fordypningsprosjekt, 15 studiepoeng

Delemne 1. Material, redskap og teknikk (10 stp)

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder. I delemnet material, redskap og teknikk legges det vekt på utvikling av materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med grunnleggende redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape gjenstander i tre og metall.

Studentene skal:

• kunne tilegne seg kunnskap om egnede metaller og trematerialer for formgivning
• kunne bearbeide metaller som kobber, messing og sølv
• ha kunnskaper om og kunne bruke maskinelt produksjonsutstyr og håndverktøy for formgiving i tre og metall

Delemne 2. Bruksformdesign, produktutvikling (10stp)

I arbeidet med bruksformdesign er det fokus på det praktisk skapende i materialer i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk/teori bygges det en grunnleggende forståelse for designmetodisk tenkning. Dette delemnet bygger videre på delemne 1, og studentene skal analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet.

Delemnet innbyr til refleksjon over samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som for eksempel konsekvenser av ressursbruken for miljøet.

Studentene skal:

• kunne redegjøre for en skapende prosess fra ide til ferdig produkt
• kunne analysere og vurdere egne og andres produkter
• formgi bruksgjenstander i metall og tre

Delemne 3. Skulptur, installasjon (10 stp)

Arbeidet i dette delemnet konsentrerer seg om variert og eksperimentell bruk av materialene tre og metall. Formidling av innhold gjennom ulike formspråk og bearbeiding av materialer på en åpen og søkende måte vektlegges. Studenten vil også kunne få erfaring med å sette materialene sammen med andre virkemidler/uttrykksformer som for eksempel det elektroniske. Den utstillingsmessige gjennomføring av slike uttrykk tar sikte på å gi studenten erfaring i bruk av rom.

Studentene skal kunne:

• variere og eksperimentere med tre og metall og koblingen av disse materialene i skulpturale uttrykk
• få erfaringer med stedsbaserte skulpturer
• arbeide med skulpturale virkemidler

Delemne 4. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner (5stp)

Fagdidaktikk omhandler arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I arbeid med studiet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon med fokus på sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid og teori.

I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner fra estetisk filosofi, psykologi, pedagogikk og teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet. Studentene har ansvar for å tilegne seg praktiske og fagteoretiske kunnskaper for undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen.

Studentene skal:

• utvikle forståelse for sammenhengen mellom praktisk arbeid og teoretiske studier
• tilegne seg kunnskaper om estetiske læreprosesser
• reflektere over hvorfor tre og metall er egnede materialer til formgivning for elever i grunnskole og videregående skole

Delemne 5. Kunst og formkultur (10stp)

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra antikken til samtidskunsten. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og forståelse for de sosialhistoriske drivkreftene som danner bakgrunnen for kunstens ulike uttrykksformer. Framveksten av teknologi og de visuelle massemediers innflytelse på kunsten blir vektlagt. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst kunsten befinner seg i. Det er viktig at studentene utvikler evner til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilperioder, samt knytte dette an til egne erfaringer og selvstendige refleksjoner.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene i kunstens historie fra oldtiden og fram til nyere tid
• gjøre rede for hovedtrekkene ved sentrale retninger i det 20. århundres kunst og formkultur
• gjøre rede for utvikling og karakteristiske trekk ved håndverkertradisjoner, folkekunst, kunsthåndverk, kunstindustri, moderne design og industriell masseproduksjon
• kjenne til formuttrykk både i majoritet- og minoritetskulturer og kunne gjøre rede for viktige trekk ved samisk kultur, særlig duodji
• kjenne til arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tid og det samfunn de har blitt til i
• reflektere over kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status
• bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger

Delemne 6. Faglig fordypningsprosjekt (15 stp)

Mot slutten av studiet skal studentene individuelt planlegge og gjennomføre et faglig fordypningsprosjekt. Praktisk skapende arbeid skal særlig vektlegges, relevante fagteoretiske emner skal knyttes til den praktiske delen.
Det faglige fordypningsprosjektet skal gjennomføres metodisk som et FoU - relatert prosjektarbeid og skal ha en didaktisk del rettet mot undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen. Det skal lages en skriftlig rapport i tilknytning til prosjektet.

Studentene skal:

• planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et praktisk skapende arbeid
• kunne bruke relevante fagteoretiske emner i oppbygging og refleksjon over perioden
• kunne gjennomføre perioden metodiskt som et Fou arbeid

Organisering

Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon.

Undervisning og faglig formidling

I det praktisk skapende arbeidet skal en vektlegge en variasjon mellom intuitive og analytiske arbeidsformer.

Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Fagrelaterte studieturer på inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner over 1 - 2 dager skal inngå som en faglig og obligatorisk del av studiet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel " Åpen dør", skal inngå som en obligatorisk del av studiet.

Undervisningen kan ha ulike former og i løpet av studiet får studentene kunnskap om og erfaringer med ulike lærings- og formidlingsformer som:

• forelesning
• demonstrasjon
• seminar og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt og i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling

En stor del av studiet har krav om obligatorisk frammøte. Krav til obligatorikk skal tydeliggjøres nærmere i årsplan/semesterplan eller periodeplan.

Den enkelte student har ansvar for egen læring. Dette innebærer å holde seg orientert i aktuell pensumslitteratur og søke og motta faglig veiledning.

Ferdigheter og kunnskaper utvikles i vekselspillet mellom skapende arbeid, fortløpende veiledning, observasjon og teoretiske studier. Det forutsettes at studentene tar ansvar for og initierer allsidig faglig og didaktisk refleksjon undervegs i studiearbeidet.

Betydningen av nærvær, deltagelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeids og verkstedsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger i tillegg representanter til emneutvalg i kunst og formkultur.

Studieutvalget og emneutvalget i kunst og formkultur skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger, både for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Erfaringer med ulike vurderingsformer er også en del av utviklingen av faglig sluttkompetanse. Innenfor hvert delemne i studiet er det formulert ulike kompetansemål. Studenten vil bli vurdert i forhold til oppnådd kompetanse.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Arbeidskrav

For framstilling til eksamen skal følgende arbeidskrav være oppfylt:

• Oppgaveperioder/mappeoppgaver må besvares ut fra gitte kriterier. Det er studentenes ansvar å ferdigstille og presentere mappene til avtalt tidspunkt.
• Den enkelte student plikter å møte til veiledning, forevise prosessbeskrivelser, diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Tilfredsstillende deltagelse i tilsyn og vedlikehold, organisering av utstyr, materialer og verksteder
• Minimum 80 % nærvær i de deler av studiet som er definert som obligatorisk
• Godkjent praksis i grunnskolen

Vurderingskriterier

Materialvalg / - bruk / - kunnskap og tekniske løsninger

Bruk av estetiske virkemidler

Sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon og/ eller hensikt

Evne til å framstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte

Evne til problemløsing, nytenking og originalitet

Helhetlig inntrykk og kvalitet

Evne til faglig dokumentasjon og formidling

Bruk av aktuelt fagstoff

Fagteoretisk og didaktisk refleksjonsevne

Eksamen

Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

• 1 presentasjonsmappe fra 1. semester 25 %
• 1 presentasjonsmappe fra 2. semester 30 %
• Skriftlig prøve i kunst og formkultur 15 %
• Faglig fordypningsprosjekt 30 %

Det gis én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.