Innhold

Praksisopplæring

Innledning

Rammeplanen for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, kap. 2.3, s. 13 omhandler rammer , organisering og mål for praksisopplæringen. Kapittelet er grunnlaget for denne fagplanen som tar for seg praksisopplæringen 2. studieår ved Høgskolen i Telemark.

I Rammeplanen er det fastsatt at praksis skal omfatte 12 – 14 uker i løpet av de tre årene utdanningen varer. Ved avd. for EFL vil fordelingen være slik:

• 1 uke 1. studieår, 6 uker 2. studieår og 5 uker 3. studieår
• 2.studieår vil praksis organiseres som 3 ukers periodepraksis i grunnskolen på ungdomstrinnet og 3 ukers periodepraksis i folkehøgskole.

Målene for praksisopplæringen og er angitt i rammeplanen, kap.2,3, s. 13. I arbeidet vil studentene oppleve at flere av målområdene vil overlappe og delvis gå over i hverandre. Av den grunn vil samtlige områder bli berørt, men ikke alle blir like grundig behandlet i 2.studieår.

I 2. studieår skal studentene:

• skaffe seg innsikt i L-97, spesielt for ungdomstrinnet
• få innsikt i særpreg ved folkehøgskole
• gjennomgå alle typer planer som brukes i aktuelle skoleslag
• få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre
• søke å realisere egne læringsopplegg
• prøve ut teoriundervisning i kroppsøving og friluftsliv
• ha ansvar for å gjennomføre aktivitetstimer i kroppsøving , herunder dans og ekskursjoner knyttet til friluftsliv
• delta i vurderinger av elever og elevarbeider
• skaffe seg innblikk i hvordan skolen kan arbeide sammen med parter i nærmiljøet for å realisere læringsopplegg i ulike aktiviteter
• lære seg til å vurdere og begrunne egne prestasjoner i fagpraksisen
• utvikle sin praksisteori sammen med øvingslærer, medstudenter og faglærere.

Organisering og arbeidsformer

Periodepraksisene 2.studieår vil bli lagt til 1. og 2. semester. I 1. semester vil grupper på 4-5 studenter utgjøre en praksisgruppe  på ungdomstrinnet.  I 2. semester legges øvingsundervisningen til folkehøgskoler.

Hver studentgruppe får en øvingslærer som skal være gruppas hovedveileder. I tillegg knyttes en kontaktlærer blant faglærerne på høgskolen til hver gruppe. Hun/han skal være behjelpelige i faglige spørsmål, samtidig et bindeledd mellom høgskolen og øvingsskolen for å styrke helhet og sammenheng i utdanningen.

Hovedveileder bruker samtaletiden til før - og etterveiledning av studentene. Emner fra undervisningssituasjoner taes opp, og erfaringer bearbeides i fellesskap. Studentene lager utkast til undervisningsplanen i god tid før de skal gjennomføre undervisningen. Utkastet danner grunnlaget for førveiledningen. Studentene leverer en endelig undervisningsplan i forkant av alle timer.

I praksisperiodene bør studentene for egen del fortsette med loggskriving som grunnlag for samtaletimene. Etter praksisperiodene skriver studentene en individuell rapport, med planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering / refleksjon av et undervisningsopplegg – med hovedtyngde på det siste. Rapporten som skal være på minst 2 sider (12 punkt, linjeavstand 1 ½) , leveres øvingslærer senest en uke etter endt praksis. Praksisperioden blir ikke sluttvurdert før praksisrapporten er godkjent. En rapport som ikke godkjennes sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den.

Vurderingsordning

Deltagelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

På slutten av en praksisperiode har øvingslæreren en samtale med den enkelte student og gir der en muntlig oppsummering av sine foreløpige inntrykk og vurderinger. Denne muntlige samtalen er, sammen med det vurderingsskjemaet som studenten senere får, uttrykk for øvingslærers samlede vurdering av studentens praksisinnsats.

Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått av øvingslærer evt. i samråd med undervisningsleder, kontaktlærer og/eller pedagogikklærer. Øvingslærer sender vurderingsskjemaet sammen med den kommenterte rapporten til praksiskontoret som distribuerer dette videre til studenten via faglærer.

Pedagogikk

15 studiepoeng

Innledning

Faget pedagogikk er både et vitenskapsfag og et fag som har som siktemål å analysere læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering. Faget vil bidra til å forstå betingelser for vekst og utvikling hos mennesket i ulike sammenhenger. I studiet skal studentene reflektere over spørsmål knyttet til ulike undervisnings- og læringsforhold, og kunne begrunne valg av praktiske virkemidler innenfor instruksjon, veiledning og ledelse ut fra en helhetlig, pedagogisk tenking. Relasjonen mellom lærer, elev, fagstoff og det økologiske  perspektivet i et mangfoldig samfunn, er gjennomgripende for fagets sammenbindende funksjon i utdanningen. Studentene skal kjenne til sentrale teorier og problemstillinger som er relevante i arbeidet med barns utvikling, sosialisering og læring.

Arbeidet med innholdet i pedagogikkstudiet er rettet mot rammeplanens målområder:

• Læreren, eleven og opplæringen
• Læreren og eleven i organisasjonen
• Læreren og eleven i samfunnet

Innenfor alle målområdene inngår arbeidet med tilpasset opplæring. Elementer av målområdene vil gjenfinnes i faget begge årene.

Pedagogikkstudiet i faglærerutdanningen ved HiT er lagt opp slik:

2. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

3. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

Innhold

2. studieår: 1. semester:

• Sentrale forhold i og teorier om barn og unges modning, utvikling og læring
• Læreplaner, lærere og elever
• Kommunikasjon og tilrettelegging for gode gruppeprosesser

2. studieår: 2. semester:

• Didaktiske spørsmål i forhold til sosialt og kulturelt mangfold
• Skolen som organisasjon og pedagogikkens røtter og dilemmaer
• Skolens mål, prinsipper og retningslinjer

I 2. studieår skal pedagogikk ha et tverrfaglig emne sammen med fagdidaktikk, aktivitetslære/basisfag. Emnet vil være: mobbing, omsorgssvikt eller overgrepsproblematikk

Organisering og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. De skal bruke ulike arbeidsmåter og kombinasjoner av arbeidsmåter, som individuelt arbeid, arbeid etter problembaserte læringsprinsipper, arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning, studentledet eller lærerledet seminar, forelesninger. Alle arbeidsformene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon, og obligatoriske arbeider skal bidra til dette. Det gis veiledning på studentarbeid relatert til skriftlig, obligatorisk arbeid.

Vurderingsordning

2. studieår:

Studentene skal levere fire mappedokumenter i løpet av semesteret, to skrevet individuelt og to skrevet i gruppe. Det gis veiledning på arbeidene, hvoretter studentene får mulighet til å bearbeide dem. Ved semesterets slutt skal et individuelt- og et gruppearbeid leveres i en presentasjonsmappe som sensureres med gradert karakter.

Karakteren teller 1/3 av endelig eksamensresultat.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

2. studieår:

Felles pensum:

Halvorsen, Else Marie. Læreren som kulturbærer og kulturbygger. Kap. 1 og 5. Ca. 90 sider.

Nordahl, T. 2004. Eleven som aktør, Universitetsforlaget. Kap. 6, 27 sider

Gjøsund, P. & Huseby, R. 1999, I Fokus. Observasjonsarbeid i skolen, NKS-forlaget. Kap. 1-6. 108 sider

Gjøsund, P. & Huseby, R. 2003, To eller flere. Basiskunnskaper i gruppepsykologi. Ny rev. utg. DAMM & Sønn. Kap. 1-5 og 7-9. 135 sider

Hagen, T: Kompendium om mobbing.

Haug, Peder. 2005. Det utdanningspolitisk nye i Clemet-skolen. Artikkel fra ”Bedre skole”, 2005, 1. 10 sider.

Imsen, Gunn. (2003). Lærerens verden. Kap. 2, 7, 10, 11, 12, 13 og 14. Ca. 182 sider.

Woolfolk, Anita (2004). Pedagogisk psykologi. Tapir Akademisk Forlag. Kap. 1 – 7. 270 sider.

Læreplanverket for den 10-årige grunnskole (1996). Generell del, og fagplan for Kunst og håndverk. Kirke- utdannings og forskningsdepartementet.

 

Selvvalgt pensum:

Det legges opp til at 100 sider skal være selvvalgt pensum. Det forventes at disse hentes fra tidsskrifter. Aktuelle tidsskrifter kan være:

Bedre skole: Tidsskrift for lærere og skoleledere

Dansk Pædagogisk Tidsskrift.

Norsk pedagogisk tidsskrift – forum for pedagogikk og fagdidaktikk.

Nordisk pedagogikk: Nordic Educational Research

Teachers and teaching. Theory and practice. The journal of the international study association for teachers and teaching.

 

Supplerende litteratur:

Høiby, Helle. (2002). Mobbing kan stoppes! Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas. (200?). Eleven som aktør. Universitetsforlaget.

Nordahl, T. & Overland, T. 2003, Individuelle opplæringsplaner. Gyldendal Akademisk.

Rosenberg, Marshall. (1999). Ikke-voldelig-kommunikasjon: ”girafsprog”. Borgen.

Säljø Roger (2001):  Læring i praksis - et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademisk forlag - kapittel 1- 6 (158 sider)

Vedeler, Liv. Pedagogisk bruk av lek. Kap, 1, 3, 5 og 6.

 

Aktivitetslære

30 studiepoeng

Innledning

Aktivitetslæren 2. studieår inneholder til sammen 30 studiepoeng. Disse består av fire målområder:

•  2 stp leik
•  7 stp dans
• 12 stp friluftsliv
•  9 stp idrett

Leik, dans og friluftsliv avsluttes som egne målområder 2. studieår og idrett avsluttes 3. studieår.

Arbeidet med aktivitetslæren dette studieåret er rettet mot grunnskolen og den videregående skolen. Deler av opplæringen legger særlig vekt på arbeid i ungdomskolen, videregående skole med idrettsfaglig studieretning og folkehøgskoler.

Målene for studieenheten og de enkelte målområdene er fastsatt i rammeplanen. Denne fagplanen er en konkretisering av hvilke virkemidler høgskolen har valgt for å realisere målene.

Leik (2 studiepoeng)

Innhold

Leik i 2. studieår vil være en videreføring av praktiske leik aktiviteter fra 1. studieår. Arbeidet med temaet leik vil legge vekt på en teoretisk forståelse av leik, leikens betydning for barnets utvikling og tilrettelegging av leik aktiviteter og leikemiljø. Følgende emner vil vektlegges:

• Barn og leik, teori
• Leik i L-97
• Tilrettelegging for leik: prosjektoppgave

 

Organisering og arbeidsformer

Forelesninger i teoretiske emner og studentstyrte praktiske aktiviteter med barn i et naturområde.

Vurderingsordning

Studentleda prosjektoppgave med tilrettelegging for leik med barnet i et naturområde. Rapport: Bestått/ikke bestått.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur (ca. 200s)

Jagtøien, G. L. Og Hansen, K. I bevegelse. Sansemotorikk, leik , observasjon.  Gyldendal Undervisning, Oslo 2000. Del 2 (132-236)

Eik, L.T. Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet. Pedleks Norsk Skoleinformasjon  2003. (40 s).

Hangaard Rasmussen, T. Orden og kaos. Forsythia. 1996. (80s.)

Dans (7 studiepoeng)

Innhold

Dans 2. studieår vil være en videreføring av arbeidet fra 1. studieår når det gjelder å skape, utøve og forstå dans. Arbeidet med dans dette studieår vil i hovedsak rettes mot ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Skape dans:

• Kreativitet i teori og praksis
• Kreativ dans som arbeidsform
• Fra idè til dans
• Koreografi som redskap for dans
• Danseforestilling

Utøve dans:

• Danseferdighet
• Utenlandsk folkedans og dans fra andre kulturer (f.eks. Afrikansk)
• Danse og formidle selskapsdanser (f.eks. standard- og latindanser)
• Danse og formidle jazzdans samt et utvalg danser fra ungdomskulturen
• Vise og formidle kreativ dans som metode
• Anvende kunnskap og ferdighet i undervisning av barn og unge

Forstå dans

• Dans som globalt, nasjonalt og lokalt kulturuttrykk
• Gjøre rede for norsk og europeisk dansehistorie
• Gjøre rede for dansens rolle i skolen
• Dans som uttrykksform

Organisering og arbeidsformer

Teori og praktisk arbeid knyttes tett sammen og vil bli organisert på tvers av målområdene. Aktuelle arbeidsformer er praktisk arbeid med dans, egentrening, forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, se danseforestillinger.

Praktisk arbeid med dans vil bli prioritert i undervisningen.

Studentene skal, i løpet av studieåret, gjennomføre et prosjektarbeid i grupper. Dette arbeidet skal ende ut i en danseforestilling hvor gruppene selv står for koreografi og fremføring. Det skal levers logg etter endt prosjekt.

Vurderingsordning

Obligatorisk arbeid

Studentene må ha bestått obligatorisk arbeid før de kan gå opp til sluttprøve :

• Minst 80% deltakelse
• Prosjektarbeid/danseforestilling i grupper med påfølgende logg
• 3 skriftlige arbeid, individuelt eller i gruppe

Sluttprøve

Sluttprøven består i en praktisk og en muntlig komponent:

 

• Individuell praktisk metodisk prøve i dans  vekt 80%
• Muntlig eksaminasjon i pensumlitteratur tilknyttet prakt/metodisk prøve  vekt 20%

Organisering

• Oppgavene trekkes 48 timer før 1. eksamensdag.
• Studentene skal gjennomføre et 20 minutters praktisk metodisk opplegg for medstudenter  og i tillegg bli hørt muntlig i 15 minutter fra pensumlitteratur.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur (ca. 600 sider)

Bakka, E. 1997, Europeisk dansehistorie, Gyldendal, Oslo. s.8-176, 206-248 (110 sider)

Joyce, M. 1994, First steps in Teaching creative Dance to Children 3rd ed., Mayfield Publishing Company, California, third edition. kap. 1-3 (73 sider)

Duesund, L. 1995, Kropp, kunnskap og selvoppfatning, Universitetsforlaget . kap. 1-3 (24 sider)

Artikkelsamling i dans for faglærer. (150 s.)

Friluftsliv (12 studiepoeng)

Arbeidet med målområdet bygger på innholdet fra 1. studieår (3 stp).

Innhold

Målområdet legger hovedvekt på tre (3) emner:

Friluftslivslære:

• Innlæring av grunnleggende ferdigheter tilknyttet ulike naturtyper og ferdselsformer
• Sikkerhet – og konsekvenstenkning. Turplanlegging, tur etter evne og turnormer.
• Friluftslivets tradisjon, egenart og verdi, og utviklingen av det ”moderne” friluftslivet.
• Naturopplevelser og holdning til naturen.

Friluftslivspedagogikk:

• Friluftslivets plass i ulike skoleslag, organisasjoner og institusjoner. Muligheter og begrensninger friluftslivet har som pedagogisk arbeidsform.
• Veiledning i friluftsliv; Veilederrollen. Didaktiske og metodiske problemstillinger knyttet til veiledning som arbeidsform.
• Sosialisering i og gjennom friluftsliv.

Friluftslivsforvaltning:

• Friluftslivets betydning i det norske samfunn.
• Friluftslivspolitikk, lovverk og offentlig forvaltning av friluftsliv på ulike nivå.
• Sentrale problemområder innen forvaltning av friluftsliv. Motsetningsforhold til andre brukere av naturen.

I tillegg vil ulike natur og kulturtema bli belyst under feltkursene, eksempelvis landskapsformer, flora og fauna, kulturspor, kulturminner, sagn og folketro.

Organisering og arbeidsformer

Arbeidet med studieenheten vil både ha en praktisk og teoretisk tilnærming. Det vil bli benyttet ulike arbeidsformer som forelesninger og seminarer, gruppearbeid og gruppeoppgave, problembasert og oppdagende læring, veiledning, individuelt arbeid og feltarbeid.

Feltkursene består av:

• En 4 dagers høsttur til fots og på sykkel, med vekt på friluftslivslære, friluftslivsforvaltning, natur og kulturlære
• En 4 dagers vintertur på fjellet, med vekt på friluftslivslære og naturlære. Overnatting i snøhule og telt
• En 3 dagers kanotur i elv. Friluftslivslære blir vektlagt
• En 4 dagers egenferd i grupper, med vekt på turplanlegging, kulturhistorie og friluftslivsforvaltning

Vurderingsordning

Alle feltkurs er obligatoriske. Dette innebærer også forarbeid og etterarbeid (rapporter / journaler) knyttet til hvert kurs. Det kan bli obligatorisk frammøte til noen forelesninger og seminarer. Før studentene kan framstille seg til eksamen må alle felt- kurs og gruppearbeider være gjennomført og bestått. Dette gjelder også obligatorisk arbeid fra 1. studieår.

Målområdet blir avsluttet med en 4 timers individuell skriftlig prøve.

Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Mytting, I. & Bischoff, A. 1999, Friluftsliv. Grunnbok: Studieretning for idrettsfag. Gyldendal undervisning. s 7-188 (182 sider)

Norges Røde Korps Hjelpekorps 1992, Snø, snøskred og redningstjeneste, Oslo. s 7-101 (95 sider)

Artikkelsamling friluftsliv, Høgskolen i Telemark. (200 s)

Idrett ( 9 studiepoeng)

Innhold

I arbeidet med målområdet 2. studieår blir det lagt vekt på 4 individuelle (og lag) idretter. Det blir lagt vekt på grunnleggende opplæring med henblikk på arbeid i grunnskole og videregående skole.

De 4 aktivitetene er: klatring, snowboard, badminton og bordtennis.

Når det gjelder målene for opplæringen henvises det i første rekke til rammeplanen, men også til fagplanen for 1. studieår.

Organisering og arbeidsformer

I løpet av 1. og 2. studieår har studentene vært gjennom 25 studiepoeng idrett. I 3. studieår  består aktivitetslære av 20 studiepoeng og disse blir i hovedsak lagt til idrett (i tillegg kommer 5 studiepoeng valg i 2. studieår og 10 studiepoeng valg 3. studieår).

Aktuelle arbeidsformer 2. studieår vil være:

• problembasert læring
• gruppearbeid
• individuelt arbeid
• veiledning.

I tillegg til undervisningen blir det satt av tid til egentrening. Dette krever høy grad av engasjement og initiativ fra den enkelte student. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring og søker veiledning hos faglærer og medstudenter.

Vurderingsordning

Målområdet er en videreføring av arbeidet fra 1. studieår. Vurderingen i idrett 2. studieår består av en karakter etter gradert skala. Karakteren settes på bakgrunn av vurdering underveis i utvalgte idretter. Vurderingsgrunnlaget er studentenes egenferdighet, innsats og framgang i hver enkelt idrett. Alle karakterer fra idrettene teller likt og sluttkarakteren i idrett 2. studieår uttrykker gjennomsnittet. Karakteren fastsettes under forutsetning av at obligatoriske krav er gjennomført og bestått. 

• minst 80% deltagelse
• bestått karakter i hver enkelt idrett
• bestått oppgaver av teoretisk og/eller praktisk art

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Endelig karakter i målområdet idrett settes på bakgrunn av sluttkarakteren i 1. klasse, 2. klasse og 3. klasse. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Klatring

Gangdal, J. 2004, Klatring. Håndbok i fjellsport.Aschehoug. s 7-81, 126-129, 143-149 (85 sider)

Grimeland, Geir: Div artikler

Snowboard

Gibbins, J. (Thomas Nordby) 1997, Snowboarding, teknikk, utstyr, trening, Schibstedt, Kjerland G., Johnsen E. & Sørensen R. 2000, Snowboard - en kort innføring, HiT. (Akademika) (ikke i bibsys, ikke sjekka)

Bordtennis

Desington, J, 1991,  Bordtennis i skole og fritid, Norges bordtennisforbund (90 sider)

Fagdidaktikk

10 studiepoeng

Innledning

Fagdidaktikk består av 10 studiepoeng 2. studieår og er en videreføring av studiet fra 1. studieår. Studieenheten dette studieåret omfatter målområdene:

• Kroppsøvingsfagets egenart, utvikling og legitimering
• Planarbeid
• Tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring

Innhold

Kroppsøvingsfagets egenart, utvikling og legitimering:

• Kroppsøvingsfaget før og nå
• Ulike fagsyn i det flerkulturelle samfunn

Planarbeid:

• Fra læreplan til praksis
• Tema prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid

Tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og opplæring:

• Mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i faget
• Elevers individuelle forutsetninger
• Lærerrolle
• Tilpasset opplæring i skolen
• Elevvurdering

Organisering og arbeidsformer

Aktuelle arbeidsformer vil være forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, veiledning og feltarbeid.

Det vil bli knyttet studieoppgaver av praktisk og/ eller teoretisk art til opplæringstemaene.

Vurderingsordning

Obligatoriske oppgaver

• Gjennomført og bestått konkrete undervisningsopplegg
• Bestått studieoppgaver

Sluttprøve

• 4 timers skriftlig individuell prøve.

Eksamen 2. studiår utgjør 40% av endelig karakter i fagdidaktikk. Faget avsluttes 3. studieår.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Brattenborg S, & Engebretsen, B. 2001, Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, Høyskoleforlaget AS-Norwegian Academic Press, Kristiansand.

Hiim, Hilde/ Hippe, Else. 1998: Undervisningsplanlegging for yrkeslærere, Universitetsforlaget. Oslo.

Jordet, Arne Nikolaisen . 1998. Nærmiljøet som klasserom. Uteskole i teori og praksis. Cappelen akademisk forlag. Oslo.

Div. artikler.

Valg

5 studiepoeng

Innledning

I 2. studieår skal studentene velge 5 studiepoeng. Valgene som tilbys er avhengig av hvilken forutsetning og mulighet høgskolen har, og kan derfor være forskjellig hvert studieår. Den valgbare delen kan bestå av fordypning innen fagdidaktikk, basisfag eller aktivitetslære. Fagdidaktiske problemstilinger skal inngå i basisfag og aktivitetslære. Hvert tilbud må ha et visst antall studenter for at det skal gjennomføres. Dette antallet vil kunne variere avhengig av tilbudets egenart.

Valget skal gi studenten:

• Forståelse og kunnskap om det aktuelle tilbudets egenart
• Ferdighet i forhold til å mestre aktivitetens omfang og planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
• Kunnskap om det enkelte tilbuds teoretiske og praktiske innhold

Organisering og arbeidsformer

Undervisningen vil i hovedsak være praktisk rettet. Antall teoritimer vil variere avhengig av hvilket tilbud studenten har valgt. I størst mulig grad å legges teorien inn i den praktiske undervisningen.

Studentgruppene i den enkelte aktivitet vil i utgangspunktet være små, og det ligger da til rette for mye veiledning og tilbakemelding til hver enkelt student. I tillegg vil studentene i stor grad få oppgaver som krever bevisstgjøring i forhold til veilederrollen. Det kan eksempelvis være å planlegge og gjennomføre undervisningstimer og evaluere medstudenter.

På bakgrunn av hva studentene har valgt vil de få praktisk metodiske oppgaver knyttet til veiledning av 1.-,2. og /eller 3. klassinger i faglærerutdanningen.

Aktuelle arbeidsformer vil være:

• problembasert læring
• gruppearbeid
• individuelt arbeid
• instruksjon
• veiledning

I tillegg til undervisningen blir det satt av tid til egentrening. Dette krever høy grad av engasjement og initiativ fra den enkelte student. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring og søker veiledning hos faglærer og medstudenter.

Vurderingsordning

Sluttprøve avlegges under forutsetning av at alle obligatoriske krav er fullført og bestått.

Obligatoriske krav:

• minst 80% deltagelse
• bestått obligatoriske feltkurs
• bestått praktisk metodisk oppgave

Målområdet avsluttes med en 2 timers individuell skriftlig prøve.

Karakteren teller 1/3 av endelig karakter i målområdet.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Pensum blir lagt fram ved oppstart.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.