Innhold

Struktur og organisering av 3. studieår:

15 stp. Pedagogikk

15 stp. Fagdidaktikk

20 stp. Aktivitetslære (20 stp. Idrett og tilpasset opplæring)

10 stp. Valg

+ 5 uker praksis (4 uker periodepraksis i videregående skole og 1 uke i forbindelse med tilpasset opplæring)

PEDAGOGIKK

15 studiepoeng

Innledning

Faget pedagogikk er både et vitenskapsfag og et fag som har som siktemål å analysere læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering. Faget vil bidra til å forstå betingelser for vekst og utvikling hos mennesket i ulike sammenhenger. I studiet skal studentene reflektere over spørsmål knyttet til ulike undervisnings- og læringsforhold, og kunne begrunne valg av praktiske virkemidler innenfor instruksjon, veiledning og ledelse ut fra en helhetlig, pedagogisk tenking. Relasjonen mellom lærer, elev, fagstoff og det økologiske  perspektivet i et mangfoldig samfunn, er gjennomgripende for fagets sammenbindende funksjon i utdanningen. Studentene skal kjenne til sentrale teorier og problemstillinger som er relevante i arbeidet med barns utvikling, sosialisering og læring.

Arbeidet med innholdet i pedagogikkstudiet er rettet mot rammeplanens målområder:

• Læreren, eleven og opplæringen
• Læreren og eleven i organisasjonen
• Læreren og eleven i samfunnet

Innenfor alle målområdene inngår arbeidet med tilpasset opplæring. Elementer av målområdene vil gjenfinnes i faget begge årene.

Pedagogikkstudiet i faglærerutdanningen ved HiT er lagt opp slik:

2. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

3. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

Innhold

3. studieår: 1.semester

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet
• Tilpasset opplæring, ulike typer vansker og inkludering
• Etiske spørsmål og utviklingsarbeid

3. studieår: 2. semester

• Lærerrollen og skolen i et utviklingsperspektiv
• Skolen i det lokale og nasjonale i et flerkulturelt perspektiv
• Grunnleggende syn på kunnskap og læring i en skole i forandring

3. studieår inneholder et tverrfaglig emne: Skolen og nærmiljøet

Organisering og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. De skal bruke ulike arbeidsmåter og kombinasjoner av arbeidsmåter, som individuelt arbeid, arbeid etter problembaserte læringsprinsipper, arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning, studentledet eller lærerledet seminar, forelesninger. Alle arbeidsformene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon, og obligatoriske arbeider skal bidra til dette. Det gis veiledning på studentarbeid relatert til skriftlig, obligatorisk arbeid.

Vurderingsordning

3.studieår:

1. semester: Problembasert prosjektoppgave. Gruppearbeid. Omfang: 15-20 sider.

V urderingsform: Gradert karakter. Karakteren teller 1/3 av endelig eksamensresultat

1. semester: Vurderingsform: Individuell prøve. 6 timer.  Gradert karakter. Karakteren teller 1/3 av endelig eksamensresultat.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

3.studieår:

Felles pensum:

Utgangspunktet for fastsetting av pensumlitteraturen er hovedområdene. Litteraturlisten er veiledende, og vil bli revidert hvert studieår. All litteratur fra første studieår inngår som del av pensumslitteraturen for faget og for den avsluttende vurdering.

Hagen, T. (2005): Kompendium om Norsk skolehistorie. 50 sider.

Helle, L. 2002, Rom for handling. Skoleutvikling i et helhetsperspektiv. Universitetsforlaget.

Kap. 13, 14, 16-19 (83 sider)

Imsen, G.1999, Lærerens verden, Tano. Kap. 5, 6, 8 –9. 125 sider.

Juul, J. & Jensen, H., 2003. Fra lydighet til ansvarlighet – pedagogisk relasjonskompetanse. Pedagogisk Forum. Kap. 3 – 4, 7 - 9. 220 sider

Myhre, R. (2005). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Kompendium: utdrag valgt av Hagen, T. 50 sider.

Woolfolk, Anita (2004). Pedagogisk psykologi. Tapir Akademisk Forlag. Kap. 8 – 11. 154 sider.

Schultz m.fl. 2004, Ingen ut av rekka går, Universitetsforlaget. 180 sider.

 

Selvvalgt pensum:

Det legges opp til at 100 sider skal være selvvalgt pensum. Det forventes at disse hentes fra tidsskrifter. Aktuelle tidsskrifter kan være:

Bedre skole: Tidsskrift for lærere og skoleledere

Dansk Pædagogisk Tidsskrift.

Norsk pedagogisk tidsskrift – forum for pedagogikk og fagdidaktikk.

Nordisk pedagogikk: Nordic Educational Research

Teachers and teaching. Theory and practice. The journal of the international study association for teachers and teaching.

 

Supplerende litteratur:

 Bjørkvold, J.R. 2001, Det musiske menneske. 6. utg. Oslo Freidig forlag

 Engelstad, A. 2000, "Interart", Bergen Fagbokforlaget.

 Frønes, I. 1998, Den norske barndommen. (Kan bli byttet ut). Hele boka 120 sider 3. utg.

Cappelen akademisk

 Gjøsund, P. og Huseby, R. (2000). Alle inkludert. Spesialpedagogikk for lærerutdanning. NKS-Forlaget.

 Grøterud, M. & Nilsen, B. 1998, Effektiv skole – effektiv undervisning. Ad Notam.

 Hargreaves, Andy, 2003. Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Abstrakt forlag.

 Skau, Greta Marie, 2002, Gode fagfolk vokser, Cappelen Akademisk Forlag. (Om kompetanse, kommunikasjon, konflikter som kilde til utvikling osv.

 Telhaug, Alfred Oftedal, 2005, Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole? Cappelens Forlag.

 

PRAKSISOPPLÆRING

Innhold

I Rammeplanen er det fastsatt at praksis skal omfatte 12 – 14 uker i løpet av de tre årene utdanningen varer. Ved avd. for EFL vil fordelingen være slik :

• 1 uke 1. studieår, 6 uker 2. studieår og 5 uker 3. studieår
• 3. studieår vil praksis organiseres som 4 uker periodepraksis (høstsemesteret) i videregående skole og en uke (vårsemesteret) i forbindelse med tilpasset opplæring (eks. ridderuka)

Målene for for praksisopplæringen er angitt i rammeplanen, kap.2,3, s. 13.

I arbeidet vil studentene oppleve at flere av målområdene vil overlappe og delvis gå over i hverandre. Av den grunn vil samtlige områder bli berørt, men ikke alle blir like grundig behandlet i 3.studieår.

I 3. studieår (høstsemesteret) skal studentene;

• få innsikt i videregående skole
• gjennomgå alle typer planer som brukes i aktuelle skoleslag
• få erfaring med å utvikle planer for opplæring i faget, alene og sammen med andre
• søke å realisere egne læringsopplegg
• prøve ut teoriundervisning i idrettsfag
• ha ansvar for å gjennomføre aktivitetstimer i kroppsøving/idrettsfag , herunder dans og evt. ekskursjoner knyttet til friluftsliv
• delta i vurderinger av elever og elevarbeider
• skaffe seg innblikk i hvordan skolen kan arbeide sammen med parter i nærmiljøet for å realisere læringsopplegg i ulike aktiviteter
• lære seg til å vurdere og begrunne egne prestasjoner i fagpraksisen
• utvikle sin praksisteori sammen med øvingslærer, medstudenter og faglærere
• få erfaring med tilpasset undervisning

I vårsemesteret skal studentene ha en uke praksis med vekt på tilpasset opplæring. Praksisen skal til vanlig innholde arbeid sammen med funksjonshemmede. Hvilke målområder og emner som blir vektlagt avhenger av hvilken praksis studenten får tilbud om hvert studieår.

Organisering og arbeidsmåter

Periodepraksisen i 3.studieår vil bli lagt til 5. og 6. semester. I 5. semester vil grupper på 4-5 studenter utgjøre en praksisgruppe og øvingsundervisningen legges til videregående skole, fortrinnsvis til skoler som har idrettsfaglig studieretning.

Hver studentgruppe får en øvingslærer som skal være gruppas hovedveileder. I tillegg knyttes en kontaktlærer blant faglærerne på høgskolen til hver gruppe. Hun/han skal være behjelpelige i faglige spørsmål, samtidig et bindeledd mellom høgskolen og øvingsskolen for å styrke helhet og sammenheng i utdanningen.

Hovedveileder bruker samtaletiden til før - og etterveiledning av studentene. Emner fra undervisningssituasjoner taes opp, og erfaringer bearbeides i fellesskap. Studentene lager utkast til undervisningsplanen i god tid før de skal gjennomføre undervisningen. Utkastet danner grunnlaget for førveiledningen. Studentene leverer en endelig undervisningsplan i forkant av alle timer.

I denne praksisperioden bør studentene for egen del fortsette med loggskriving som grunnlag for samtaletimene. Etter praksisperioden skriver studentene en individuell rapport, med planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering/refleksjon av et undervisningsopplegg – med hovedtyngde på det siste. Rapporten som skal være på minst 2 sider (12 punkt, linjeavstand 1 ½) , leveres øvingslærer senest en uke etter endt praksis. Praksisperioden blir ikke sluttvurdert før praksisrapporten er godkjent. En rapport som ikke godkjennes sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den.

Organiseringen av en uke praksis i 6. semester vil kunne variere i forhold til hvilken praksisoppgave studentene får. Til vanlig vil hele klassen ha praksis på samme sted og løse oppgaver i forbindelse med et arrangement. I denne praksisen vil ikke studentene ha øvingslærere som de har i annen praksis. Studentene planlegger, gjennomfører og evaluerer praksisperiodene sammen med faglærere og andre ressurspersoner.

Vurderingsordning

Deltagelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

På slutten av praksisperioden i den videregående skole har øvingslæreren en samtale med den enkelte student og gir der en muntlig oppsummering av sine foreløpige inntrykk og vurderinger. Denne muntlige samtalen er, sammen med det vurderingsskjemaet som studenten senere får, uttrykk for øvingslærers samlede vurdering av studentens praksisinnsats.

Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått av øvingslærer evt. i samråd med undervisningsleder, kontaktlærer og/eller pedagogikklærer.

Øvingslærer sender vurderingsskjemaet sammen med den kommenterte rapporten til praksiskontoret som distribuerer dette videre til studenten via faglærer.

I 6. semester vurderer faglærer praksisperioden til bestått/ikke bestått.

FAGDIDAKTIKK

15 studiepoeng

Innhold

Studentene skal i 3. studieår planlegge og gjennomføre et fordypningsarbeid. Arbeidet starter med en innføring i vitenskapsteori og metode. Dette arbeidet skal gi studentene innsikt i ulike faser i et utviklingsarbeid samt trening i en skriftlig redegjørelse av et faglig problem. Arbeidet skal ha faglig relevans til kroppsøving og idrettsfag.

I arbeidet legges det vekt på at studenten skal

• utarbeide og formulere en klar problemstilling
• anvende vitenskaplige tilnærmingsmåter i et problemområde og velge formålstjenlig design
• vise evne til kritisk tolkning av egne data

Valg av fordypningsoppgave skal godkjennes av faglærer/veileder.

Arbeidet skal framlegges i en skriftlig rapport og leveres medio mars.

Organisering og arbeidsformer

Innledningsvis kan aktuelle arbeidsformer være forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, veiledning og feltarbeid. Selve fordypningsarbeidet gjennomføres som et gruppearbeid med 3-5 studenter pr. gruppe.

Gjennom å knytte fagstoffet til studentenes egne erfaringer skal studentene engasjeres og motiveres til deltagelse og diskusjon i gruppa. Studentene i hver gruppe skal utarbeide en skriftlig forpliktende kontrakt som gjelder for alle gruppemedlemmene. Kontrakten skal inneholde momenter som vedrører arbeidsrutiner for gruppa. Gruppa skal føre logg fra hvert arbeidsmøte. Hver gruppe får tildelt en faglig veileder og obligatorisk veiledning skal avtales mellom gruppa og veileder.

Vurderingsordning

Obligatorisk arbeid må være vurdert til bestått før studenten kan levere rapporten sammen med gruppa. Obligatorisk arbeid består av en skriftlig prøve i vitenskapsteori og metode som vurderes til bestått/ikke bestått. Oppfylle arbeidskontrakten med gruppa og delta på obligatorisk veiledning.

Rapporten vurderes som skriftlig eksamen med gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Karakteren utgjør 60% av endelig karakter i faget fagdidaktikk. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

AKTIVITETSLÆRE

20 studiepoeng

I den 3-årige faglærerutdanningen har obligatorisk aktivitetslære et omfang på 75 studiepoeng. Aktivitetslæren 3. studieår inneholder til sammen 20 studiepoeng idrett.

Idrett består av til sammen 45 studiepoeng (16 stp. 1. studieår og 9 stp. 2. studieår). Målområdet avsluttes 3. studieår. Arbeidet med aktivitetslæren dette studieåret er rettet mot grunnskolen og den videregående skolen. Deler av opplæringen legger særlig vekt på arbeid i ungdomskolen, videregående skole med idrettsfaglig studieretning og folkehøgskoler. I 3. studieår blir det lagt spesiell stor vekt på tilpasset opplæring og idrett for funksjonshemmede. Det blir lagt vekt på at studentene skal planlegge individuell opplæring for enkeltelever og elevgrupper med behov for særskilt tilrettelagt opplæring i kroppsøving og/eller idrettsfag.

Målene for faget og de enkelte målområdene er fastsatt i rammeplanen. Denne fagplanen er en konkretisering av hvilke virkemidler høgskolen har valgt for å realisere målene.

Idrett og tilpasset opplæring (20 studiepoeng)

Innhold

I arbeidet med målområdet 3. studieårsom blir det lagt vekt på en individuell idrett og en lagidrett. Det blir lagt vekt på grunnleggende opplæring med henblikk på arbeid i grunnskole og videregående skole.

De tre aktivitetene er: alpint og håndball. I tillegg kommer tilpasset opplæring som fagdidaktisk tema.

I arbeidet med tilpasset opplæring som den største delen av målområdet 3. studieår blir et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon vektlagt. Arbeidet knyttes til tre hovedområder:

• tilpasset opplæring innenfor rammene av nasjonalt lærerplanverk
• tilpasset opplæring for elever med behov for individuell opplæringsplan
• tilpasset opplæring for fysisk funksjonshemmede og psykisk funksjonshemmede

Når det gjelder målene for opplæringen henvises det i første rekke til rammeplanen, men også til fagplanen for 1. og 2. studieår.

Organisering og arbeidsformer

Aktuelle arbeidsformer 3. studieår vil være:

• problembasert læring
• forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt arbeid
• arbeid med faglig-didaktiske studieoppgaver
• instruksjon
• veiledning

I tillegg til undervisningen blir det satt av tid til selvstudium og egentrening. Dette krever høy grad av engasjement og initiativ fra den enkelte student. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring og søker veiledning hos faglærer og medstudenter.

Vurderingsordning

Målområdet er en videreføring av arbeidet fra 1.og andre studieår. Vurderingen i idrett 3. studieår består av en karakter. Karakteren settes på bakgrunn av vurdering underveis i utvalgte idretter. Vurderingsgrunnlaget er studentenes egenferdighet, innsats og framgang i hver enkelt idrett. Alle karakterer fra idrettene teller likt og sluttkarakteren i idrett 3. studieår uttrykker gjennomsnittet. I arbeidet med tilpasset opplæring inngår studieoppgaver. Karakteren fastsettes under forutsetning av at obligatoriske krav er gjennomført og bestått.

• minst 80% deltagelse
• bestått karakter i hver enkelt idrett
• bestått oppgaver av teoretisk og/eller praktisk art

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F vor A er beste og E er laveste ståkarakter. Endelig karakter i målområdet idrett settes på bakgrunn av sluttkarakteren i 1. klasse, 2. klasse og 3. klasse.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensumlitteratur

Brattenborg, S, og Berit Engebretsen. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget AS-Norwegian Academic Press. KristiansandS.2001

Gjøsund, P., & Huseby R. Alle inkludert. Spesialpedagogikk for lærerutdanning NKS forlag 2002

Kahrs, Nina m.fl. Ledsaging av synshemmede i idrett og fysisk aktivitet. Kurskompendium, NFI, 2002.

Nordahl og Overland Individuelle opplæringsplaner

Selvvalgt pensum knyttet til studentoppgaver.

I tillegg kommer utdelte artikler og kompendier.

Valg (10 studiepoeng)

Innhold

I 3. studieår skal studentene velge 10 studiepoeng. Valgene som tilbys er avhengig av hvilken forutsetning og mulighet høgskolen har, og kan derfor være forskjellig hvert studieår. Den valgbare delen kan bestå av fordypning innen fagdidaktikk, basisfag eller aktivitetslære. Fagdidaktiske problemstilinger skal inngå i basisfag og aktivitetslære. Hvert tilbud må ha et visst antall studenter for at det skal gjennomføres. Dette antallet vil kunne variere avhengig av tilbudets egenart. Hver enkelt student kan velge to tilbud â 5 studiepoeng eller et tilbud â 10 studiepoeng.

Valget skal gi studenten:

• Forståelse og kunnskap om det aktuelle tilbudets egenart
• Ferdighet i forhold til å mestre aktivitetens omfang og planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
• Kunnskap om det enkelte tilbuds teoretiske og praktiske innhold

Organisering og arbeidsformer

Undervisningen vil i hovedsak være praktisk rettet. Antall teoritimer vil variere avhengig av hvilket tilbud studenten har valgt. I størst mulig grad å legges teorien inn i den praktiske undervisningen.

Studentgruppene i den enkelte aktivitet vil i utgangspunktet være små, og det ligger da til rette for mye veiledning og tilbakemelding til hver enkelt student. I tillegg vil studentene i stor grad få oppgaver som krever bevisstgjøring i forhold til veilederrollen. Det kan eksempelvis være å planlegge og gjennomføre undervisningstimer og evaluere medstudenter.

På bakgrunn av hva studentene har valgt vil de få praktisk metodiske oppgaver knyttet til veiledning av 1.-,2. og /eller 3. klassinger i faglærerutdanningen.

Aktuelle arbeidsformer vil være:

• problembasert læring
• gruppearbeid
• individuelt arbeid
• instruksjon
• veiledning

I tillegg til undervisningen blir det satt av tid til egentrening. Dette krever høy grad av engasjement og initiativ fra den enkelte student. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring og søker veiledning hos faglærer og medstudenter.

Vurderingsordning

Eksamen avlegges  under forutsetning av at alle obligatoriske krav er fullført og bestått.

Obligatoriske krav:

• minst 80% deltagelse
• bestått obligatoriske feltkurs
• bestått praktisk metodisk oppgave

Faget avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig eksamen.

Pensumlitteratur

Pensum blir lagt fram ved oppstart.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.