Læringsmål

Studenten skal

• Utvikle sin kompetanse og kunnskaper om dramafagets egenart og dets forankring i kultur, lek, teaterkunst og kunstpedagogikk. Det omfatter arbeid med fiksjonsbygging, rolletaking, spill og formidling.
• Utvide sin innsikt i barns måte å skape drama på og i lekens estetiske dimensjon.

Faglig kunnskap

Studenten skal

• Utvikle sin kunnskap om leken som estetisk erkjennelsesform
• Kjenne til og gjøre rede for europeisk teaterhistorie fram til ca 1900
• Utvikle ferdigheter i dramaturgi
• Tilegne seg kunnskap om dramapedagogiske retninger
• Videreutvikle ferdigheter i bruk av kropp og stemme
• Utvilke sin kunnskap om improvisasjonsarbeid
• Få erfaring med dans og bevegelsesuttrykk
• Videreutvikle kunnskap om rollearbeid
• Få erfaring med dramatisk formgivning
• Få erfaring med og kunnskap om teater for barn

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal

• Få erfaring med å tilrettelegge for estetiske opplevelser for å inspirere til dramatisk lek i barnehagen
• Tilegne seg kunnskaper om og erfaring med å utforske drama- og teaterarbeid med barn
• Tilegne seg ferdigheter i å bruke ulike uttrykksformer og teknikker knyttet til dramaforløp
• Tilegne seg kunnskaper om og erfaring med å tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barns teateropplevelser

Metoder og refleksjon

Studenten skal

• Få erfaring med å vurdere og analysere teaterforestillinger for barn
• Utvikle evnen til å vurdere og anvende metoder for utvikling av spill for barn
• Tilegne seg kunnskap ved å reflektere over muligheter for læring og erkjennelse som teater og drama i barnehagen kan åpne opp for
• Få erfaring med å identifisere og formulere dramapedagogiske problemstillinger for utviklingsarbeid i barnehagen
• Gjøre seg kjent med metoder som egner seg for dramapedagogisk utviklingsarbeid

Innhold

Dramafaget er et vitenskaplig og et praktisk- estetisk studiefag og metode på ulike områder i utdanningssystemet. Faglig kompetanse i dramafaget bygger på kunnskaper, holdninger og ferdigheter knyttet til teatrets, pedagogikkens og lekens område. Den didaktiske kompetansen oppnår du når du kan reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Som lærer må du bruke din sosiale kompetanse, og dramafaget gir spesielt gode muligheter for utvikling av evne til samspill, kommunikasjon og innlevelse. I tillegg må du i dramafaglig arbeid ofte reflektere over og vurdere forholdet mellom etikk og estetikk, og slik oppøver du evnen til å gjøre yrkesetiske vurderinger. Dramafaglig arbeid krever endrings- og utviklingskompetanse. Du må forholde deg aktivt og engasjert til barns erfaringsverden og uttrykksformer, samtidig som du er bevisst og reflektert i forhold til endringer i din egen yrkesrolle og stadig må holde deg faglig oppdatert.

Disse fem kompetanseområdene vil realiseres på forskjellige måter gjennom dramafagets ulike målområder. Arbeidet med målområdene skal sikre vekslingen mellom personlig uttrykksevne, teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon.

Drama-estetisk kunnskap og erfaring baserer seg på praktisk-kunstnerisk utøvende virksomhet. Personlig uttrykksevne er en forutsetning for å kunne arbeide didaktisk med barns uttrykksevne og vil derfor vektlegges i studiet.I tilegg kommer teoretisk arbeid og refleksjon.

Organisering

Studiet organiseres med samlinger som er obligatoriske. Eventuelt fravær må dokumenteres for at studieenheten skal kunne godkjennes. Manglende tilstedeværelse må kompenseres med andre oppgaver etter avtale med faglærer.

Mellom samlingene gis det oppgaver som skal løses på Class Fronter via internett.

I starten av fordypingsenheten og i forbindelse med første samling arrangeres det et obligatorisk metodekurs.

Arbeids- og læringsformer

• Lærerstyrt praktisk undervisning
• Forelesninger
• Selvstyrt gruppearbeid (teaterverksted, dramaverksted) med framlegg
• Teaterproduksjon (teater for barn)
• Ekskursjon

Studiet søker å oppnå en veksling mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis, teoretisk kunnskap og refleksjon.

Studenten skal ta del i to teaterproduksjoner i gruppe, hvorav en skal framføres for/med et barnepublikum.

Det arrangeres obligatoriske teaterbesøk og en ekskursjon slik at studentene får innblikk i teater for barn og voksne. Det må påregnes utgifter til teaterbesøk/ekskursjon.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis utgjør inntil 15 timer i vårsemesteret. Et praksisprosjekt med en fagdidaktisk problemstilling knyttes til praksiperioden. Praksis kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Vurderingsformer

Underveisvurdering

Gjennom studiet vil studenten i samtaler og drøftinger med lærer og medstudenter få anledning til å vurdere sin egen faglige utvikling.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha bestått studiets pålagte oppgaver og levert/gjennomført til fastsatt tid. Arbeidene utgjør passeringspunkt som vurderes til bestått/ikke bestått.

Høst:

• innføringskurs (refleksjonstekst- individuell)
• teaterproduksjon(refleksjonstekst- individuell)
• teaterkritikk knyttet til teaterbesøk/studietur(skriftlig individuell)

Vår:

• prosjektoppgave knyttet til praksis(skriftlig individuell artikkel)
• teaterproduksjon (videodokumentert praktisk arbeid i gruppe)
• dramaseminarinnlegg (skriftlig individuelt arbeid og muntlig gruppe)

Sluttvurdering

Grunnlag for avsluttende karakter i drama vil være mappe og en praktisk- kunstnerisk komponent (forestillingsarbeid i gruppe) og en individuell muntlig prøve.

Mappe

Studenten skal i løpet av studiet levere inn og presentere ulike skriftlige og muntlige arbeider. De skal også ha gjennomført ulike forestillingsarbeider som dokumenteres med videoopptak. Dokumentasjonene inngår i studentens arbeidsmappe. Fra arbeidsmappen trekkes det inntill 3 arbeider til presentasjonsmappen. I tillegg til disse tre skriver studenten en avsluttende refleksjonstekst. Denne mappen blir gjenstand for vurdering, karakterfestes og inngår som del av endelig sluttevaluering.

Praktisk kunstnerisk arbeid

Studenten får 3 dagers forberedelse til å lage et scenisk uttrykk som skal vises for sensor, faglærere, medstudenter og andre interesserte.

Muntlig samtale med sensor og faglærer knyttes til framføringen.

Muntlig individuell prøve

Den muntlige prøven knyttes til praktisk kunstnerisk arbeid eller mappe.

Vekting:

• Mappen teller 35 %
• Kunstnerisk framføring i gruppe teller 40%
• Muntlig individuell prøve teller 25 %

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er lavest ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.