Læringsmål

• Studentene i matematikk fagdidaktikk skal tilegne seg et matematikkdidaktisk grunnlag for å undervise i faget, vurdere dets plass i skolen og bidra til å videreutvikle matematikk som skolefag. Studentene skal:
• utvikle kunnskap innenfor matematikkdidaktisk teori og praksis
• utvikle kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere egen matematikkundervisning
• utvikle kunnskap om faktorer som har innvirkning på elevers læringsutbytte av undervisningen i faget.
• utvikle evne til selvstendig tolking og vurdering av gjeldende læreplaner i matematikk og kunne bruke disse som grunnlag for egen undervisning.
• utvikle forståelse for bruk av matematiske modeller, og kunne vurdere fagets rolle i samfunnsliv og vitenskap.
• utvikle innsikt i at matematikk er et dynamisk fag, der kreativitet og fantasi spiller en viktig rolle for kunnskapsoppbyggingen, og kunne gjøre rede for fagets induktive og deduktive karakter.
• kunne bruke IKT som en intregrert del av undervisningen, slik Kunnskapsløftet forutsetter.
• få innsikt i hvordan matematikkundervisningen kan tilrettelegges innenfor ulike studieretninger i videregående skole.
• kunne vurdere og benytte ulike vurderingsformer, både med hensyn til underveis- og sluttevaluering, og drøfte kriterier for elevenes sluttkompetanse i matematikk med utgangspunkt i gjeldende vurderingskriterier og eksamenskrav.
• kunne vurdere ulike arbeidsformer i matematikk og legge til rette for individuell oppfølging av elever.

Innhold

Fagplanen i matematikk fagdidaktikk bygger på Rammeplan og forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning (KUF 1999), og læreplanen i Kunnskapsløftet (LK-06). Studiet skal kvalifisere studenter som har undervisningskompetanse i matematikk fra universitet eller høgskole til å undervise i matematikk i grunnskolen og i videregående skole. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn vil gi dem grunnlag for å planlegge og gjennomføre en reflektert og variert undervisning basert på gjeldende læreplaner i grunnskolen og i videregående opplæring.

Studiet består av følgende målområder:

• Matematikk som kunnskapsområde (hva er matematikk, hvor har den sin opprinnelse, og hvilken rolle spiller den skole og samfunnsliv?)
• Læring av matematikk
• Undervisning av matematikk

Målområdene griper over i hverandre. Vi vil derfor som regel arbeide innenfor flere av dem samtidig.

Studentene skal fordype seg i aktuell fagdidaktisk litteratur som belyser emnene: beskrivelser av matematisk kompetanse – læringsteorier – utforskning og problemløsning som arbeidsmåte i matematikk – diagnostisk undervisning og det konstruktivistiske læringssynet – resonnementer og beviser i matematikkundervisningen – Kunnskapsløftets fem grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i faget – overgangen fra aritmetikk til algebra – elementer fra matematikkens historie og dens rolle i kultur og samfunnsliv – matematikken som skolefag – bruk av IKT, som matematikkprogrammer, pedagogisk programvare, relevante nettsteder – testing og vurdering i matematikk – ulike elevgruppers holdninger til, og kunnskaper i faget.

Organisering

Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Studentene skal gjennomføre et selvstendig, matematikkdidaktisk arbeid knyttet til praksis i løpet av studietiden.

Studenter som tar 30 studiepoeng i matematikk fagdidaktikk skal i tillegg til det beskrevne studiet gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid som består av et fagdidaktisk arbeid med skriftlig dokumentasjon, og studium av litteratur tilknyttet prosjektområdet. Det fagdidaktiske arbeidet skal i omfang tilsvare 9 studiepoeng og studiet av litteraturen tilknyttet prosjektområdet 6 studiepoeng.

Vurderingsformer

Studenter som tar 15 studiepoeng.

Eksamen består av en individuell, skriftlig prøve på 5 timer.

Studenter som tar 30 studiepoeng.

I vurderingsgrunnlaget for sluttkarakter inngår en individuell, skriftlig prøve på 5 timer. Denne skriftlige prøven teller 60 % på sluttkarakteren. Prosjektrapporten skal også evalueres, og karakteren på denne teller 20 % av sluttkarakteren. I tillegg skal kandidaten opp i muntlig prøve i prosjektarbeidet. Kandidaten vil her også bli avprøvd i litteraturen tilknyttet prosjektarbeidet. Karakteren på den muntlige prøven teller 20 % av sluttkarakteren.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.