Læringsmål

Studiet skal gi studentene kunnskap og innsikt som gjør dem i stand til å:

• legge til rette for opplæring med utgangspunkt i barns lek, deres opplevelser og erfaringer
• arbeide med tanke på å styrke elevenes identitet og selvbilde
• kunne bruke barns ulike uttrykksformer til å få innsikt i deres uformelle matematikk- og språkkunnskaper og kunne utnytte slik innsikt i utvikling av grunnleggende begrepsforståelse
• kunne bruke kunnskaper knyttet til utviklingen av begreper og ordforråd for andrespråkselever på en slik måte at en sikrer en systematisk opplæring for denne elevgruppen
• kunne vurdere ulike måter å tilrettelegge en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i lesing, skriving og matematikk, og vise hvordan en kan bruke praktisk- estetiske og lekpregete aktiviteter til å styrke denne opplæringen
• utvikle kunnskap om lærerens rolle som samarbeidspartner med elevenes foresatte og med andre fagpersoner i og utenfor skolen, og kunne bruke denne innsikten i tilrettelegging av grunnopplæring i lesing, skriving og matematikk
• kunne vurdere og legge til rette en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i lesing, skriving, skriftforming og matematikk og utnytte temaorganisering og lekpregede aktiviteter til å styrke denne opplæringen
• kunne legge til rette for tilpasset opplæring bl.a. ved å kunne bruke kartleggings- og observasjonsmateriell
• kunne vurdere ulike læremidler på grunnlag av faglig innsikt og kunnskap

Innhold

Barns skriftspråklige og matematiske utvikling starter tidlig. Opplæringen i skolen tar utgangspunkt i de erfaringene barn har gjort og i det språket barn har utviklet når de møter skolen. Opplæringen må bygge på elevens naturlige nysgjerrighet og forskertrang.

I studieenheten skal studentene styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese-, skrive-, og matematikkopplæring på småskoletrinnet. De skal samtidig videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten på opplæringen slik at de kan bidra til å gi en alle elever god kompetanse på disse områdene.

Språkferdigheter tilegnes ved at barn utforsker språket, og at de bruker det i samhandling med andre. Den grunnleggende lese- og skriveopplæringen må derfor sees i sammenheng med aktiviteter der elevene både lytter, snakker, skriver og uttrykker seg kreativt gjennom tekst. Tekstbegrepet omfatter muntlige og skriftlige tekster, bilder, bildemedietekster og elektroniske tekster.

Den matematiske utviklingen stimuleres og videreføres ved at barn får delta i aktiviteter som involverer sentrale matematiske ideer, som tilbyr varierte uttrykksformer og stimulerer til utforsking og refleksjon.

Studiet skal bidra til økt kunnskap og innsikt knyttet til verdien av barns kultur og barns kompetanse. Slik kunnskap er et viktig for å kunne legge til rette for opplæringen i småskolen. Studieenheten skal stimulere studentene i utviklingen av en yrkesetisk bevissthet i arbeidet med de minste barna i skolen. Studentene skal erfare hvordan de praktisk-estetiske fagene kan integreres i emnet, gjennom for eksempel å bruke musikalske, dramatiske, kroppslige og billedlige uttrykk.

Studentene skal utvikle kunnskap om de særlige språklige utfordringene som er knyttet til utvikling av begreper og ordforråd for andrespråkselever og kunne vurdere måter skolen kan legge til rette for et systematisk arbeid her. De skal kunne drøfte og reflektere over hvordan læreren kan bruke innsikt fra vurderings- og kartleggingsmateriell i individuell veiledning.

Norsk

I grunnleggende lese- og skriveopplæring er det en utfordring å la barnas forutsetninger og behov styre planlegging og gjennomføring av undervisningen. I studieenheten skal studentene bygge videre på kunnskaper om barns språkutvikling, språk og læring. De skal se betydningen av språkstimulerende lek på småskoletrinnet i lys av aktuelle teorier om lesing og skriving og viktige prinsipper og metoder for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Det vil være fokus på hvordan en bevisst kan tilrettelegge slik opplæring for elever med ulik bakgrunn og forutsetninger. Å lære å lese er et resultat av samspillet mellom barnet og en interessert og oppmuntrende annen person.

Studentene skal ha kunnskap om og egenferdighet i skriftforming slik at de kan veilede barn i deres utvikling mot å mestre en funksjonell håndskrift.

Studentene skal utvikle innsikt i den betydning aktiv bruk av skrift har med hensyn til å utvikle barnas ordforråd og komplekse språkstrukturer, og de skal ha kjennskap til hvordan en kan samarbeide med foreldrene om elevenes leseopplæring. Studieenheten analyserer og drøfter ulike typer læremidler, bildebøker og andre tekster, også IKT- baserte.

Matematikk

God matematikkundervisning baseres på god forståelse av det elevene kan og det de skal lære. Studieenheten fokuserer på enkelte grunnleggende matematiske begreper og hvordan barn utvikler forståelse av dem. Dette gjelder grunnleggende begreper i tall, regning og geometri, samt måling, sortering og klassifisering. Det er lærerens oppgave å legge til rette for erfaringer som utfordrer elevene og samtidig støtter elevene i deres utvikling. I studieenheten vil gunstige prinsipper for matematikkundervisning bli drøftet. I tillegg vil det bli fokus på ulike hjelpemidler, bl.a. IKT-baserte, og ulike uttrykksmåter. Dette er sentralt i matematikkopplæringen på småskoletrinnet både i forhold til det å bruke matematikk i ulike situasjoner og i forhold til innføringen av et formelt symbolspråk.

Pedagogikk

I småskolealderen er det særlig viktig at læreren har et helhetssyn på barns læring og utvikling. Barns lek og læring og læringsmiljøets betydning for barnas læring og identitetsutvikling tas opp i denne enheten. Det er lærerens ansvar å utvikle et stimulerende læringsmiljø med gode relasjoner mellom lærer og elever, elever imellom og i forhold til lærestoffet. Studentene skal videreutvikle sin forståelse for hvor viktig det er å se det enkelte barn som individ i opplæringen. Enheten skal utfordre studentenes kjennskap til flerfaglig teamarbeid i småskolen og til samarbeidsoppgaver med fagpersoner, blant annet viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid. Skolelivet vil avspeile det flerkulturelle samfunnet, og studentene skal få større innsikt i utfordringer barn fra minoritetskulturer møter i småskolen.

Organisering

Studieenheten er delt i to. Forelesninger og kollokvier vil være hovedarbeidsformer i del en. I del to skal studentene i grupper utarbeide et undervisningsopplegg basert på studieenhetens tre fagområder. Undervisningsopplegget med påfølgende refleksjonsnotat skal være rettet mot praksis på småskoletrinnet og gjennomføres der. Veiledning gis av faglærere og av øvingslærer. Øvingslærer vurderer undervisningsopplegg og refleksjonsnotat ut fra kriterier i praksisplan. Den praktiske delen må være bestått for å gå opp til eksamen.

Utvikling av profesjonskunnskap i begynneropplæringen er basert på en dynamisk veksling mellom samtale, diskusjon og forelesning. Dette forutsetter at studentene er til stede og deltar aktivt.

Kurset gir ti studiepoeng og bygger på studiene i de obligatoriske fagene matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen. Studiepoengene fordeles på norsk, matematikk og pedagogikk slik: 4 : 4 : 2.

Vurderingsformer

I studieenhetens første fase skal studentene lage et individuelt arbeid (en journal) som viser egenferdighet i skriftforming. Journalen skal leveres til faglærer. For å gå opp til avsluttende eksamen må skriftformingsjournal og den praktiske delen være bestått.

Slutteksamen består av en individuell prøve der studenten svarer på spørsmål fra pensum i fagområdene i emnet.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste

ståkarakter. .

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.