Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren og elevene
• Læreren, elevene og skolen
• Læreren, elevene og samfunnet

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering.

Pedagogikk inngår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Sammen med de øvrige fagene i studiet skal pedagogikk gjøre studentene i stand til å arbeide i et fremtidig foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold. Siktemålet for faget pedagogikk er å gi studentene som kommende lærere profesjonell kompetanse for arbeid på alle trinn i grunnskolen og annet lærerarbeid knyttet til ulike instanser innen kunst og kulturliv. En slik utviklingsprosess innebærer derfor både teoretiske studier, filosofisk bevisstgjøring og praktiske erfaringer innenfor møtet mellom pedagogisk og estetisk virksomhet. På denne måten formes studentens yrkeskompetanse i samspillet mellom tilhørighet i den pedagogiske profesjonen og identitet i den estetiske dimensjonen ved oppdragelse, organisert opplæring og dannelse. Studiet i pedagogikk skal så langt som mulig relateres til konkret didaktisk arbeid i skolen med utgangspunkt i gjeldende nasjonale læreplanverk og med fokus på elevenes helhetlig læring i en flerfaglig og tverrfaglig undervisning.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt

• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid og nåtid

• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• reflektere over egen væremåte og eget arbeids- og reaksjonsmåter

• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget

LÆRINGSMÅL

Gjennom studiet skal studenten utvikle kompetanse på 5 sentrale områder:

· Faglig

· Didaktisk

· Sosial

· Endring og utvikling

· Yrkesetisk

Disse kompetanseområdene skal relateres til pedagogikkfagets og læreryrkets egenart, samt til den estetiske dimensjonen ved oppdragelse, organisert opplæring og dannelse. Dette medfører at studiets læringsmål kan presiseres gjennom …

· De pedagogiske disiplinene filosofi og idéhistorie, psykologi, sosiologi og didaktikk.

· Lærerens refleksjon over sin egen rolle i møtet med eleven, organisasjonen og samfunnet.

· Estetikk virksomhet som arena for utvikling av kreativ livs-kompetanse i spenningsfeltet mellom ytre og indre virkelighet.

Forholdet mellom disse utviklingsområdene, her vist skjematisk i en tabell, danner grunnlaget for læringsmålene som er formulert under.

Lærerprofesjonens 5 kompetansefelt	Pedagogikkfaget	Lærerprofesjonen	Estetisk virksomhet
Faglig
Didaktisk
Sosialt
Endring/utvikling
Yrkesetisk

Faglig kompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle kunnskaper om, holdninger til og ferdigheter i å lede praktiske og estetiske utviklingsprosesser på alle trinn i grunnskolen, ved kulturskoler og annet lærerarbeid knyttet til ulike instanser innen kunst og kulturliv. Dette innebærer å kunne

· Reflektere over pedagogikkens egenart som vitenskapsfag, studiefag og yrkesfag

· Være bevisst egen rolle som pedagog i spenningsfeltet mellom sosialisering og personalisering

· Skape estetiske erkjennelsesopplevelser med de ulike kunstformene som kommunikasjonskanal

Didaktisk kompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle kunnskaper om, holdninger til og ferdigheter i å organisere målrettede utviklingsprosesser på en kreativ, etisk og estetisk måte. Dette innebærer å kunne

· Ta reflekterte beslutninger i forhold til de grunnleggende didaktiske nøkkelområdene mål, innhold, læringsaktivitet, forutsetninger og evaluering på ulike områder og nivå av pedagogisk virksomhet; herunder kunne håndtere læreplananalyse, læreplanutvikling og læreplanvurdering

· Begrunne egne didaktiske valg fra et filosofisk, teoretisk og praktisk perspektiv i forhold til egen planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsprosesser tilpasset enhver elev

· Utnytte kunstfagenes potensialer for å sikre den enkelte tilpasset opplæring gjennom gode, kreative opplevelser, og slik bidra til å realisere skolens overordnede mål om å utdanne ”Det Integrerte Menneske” og gi alle elever grunnleggende ferdigheter i å lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne og bruke digitale verktøy.

Sosial kompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle kunnskaper om, holdninger til og ferdigheter i sosial dannelse i møte med andre mennesker som direkte og indirekte er involvert i den pedagogiske virksomheten. Dette innebærer å kunne

· Vedlikeholde og utvikle demokratiske og lærende fellesskap ved å gi og ta ansvar for å starte, opprettholde og justere sosiale samspill, og på den måten bidra til utvikling av egen og andres selvbestemmende selvforståelse.

· Skape gode sosiale relasjoner ved å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter ut i fra individuelle og kulturelle forutsetninger, og dermed bidra til løsningsorientert kommunikasjon og samarbeid med elver, foresatte, kolleger og kulturinstitusjoner i lokalsamfunnet.

· Anvende sin egen estetiske følsomheten for nyanser i arbeidet med å lede gruppeprosesser der kunstnerisk virksomhet stimuleres av og stimulerer til det skapende flerkulturelle samfunn.

Endrings- og utviklingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle kunnskaper om, holdninger til og ferdigheter i å være ”en skapende verdensborger” som bidrar til bærekraftig utvikling på det personlige, kulturelle og globale plan. Dette innebærer å kunne …

· Vurdere pedagogisk virksomhet og egen kompetanse i lys av grunnleggende livsverdier, utdanningspolitiske dokumenter, oppfatninger i det offentlige rom, iverksatt undervisning og erfarte læringsopplevelser.

· Delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse.

· Bidra til å prege utviklingen i yrket som faglærer i praktisk-estetiske fag.

Yrkesetisk kompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle kunnskaper om, holdninger til og ferdigheter i fagområdet etikk relatert til pedagogisk virksomhet. Dette innebærer å kunne …

· Analysere hvilke verdier som ligger til grunn for egne og andres pedagogiske valg i forhold til ”det gode, det sanne og det skjønne” i liv og lære.

· Håndtere etiske utfordringer i yrket ved å vurdere læringssituasjonen i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på; herunder kunne vurdere alternative valg, drøfte asymmetrien mellom lærer og elev og opptre profesjonelt i samarbeid med hjemmet.

· Utforske forholdet mellom etiske og estetiske dimensjoner i inntrykk, avtrykk og uttrykk skapt gjennom ulike kunstformer av en selv og andre.

Innhold

Fagets kjerne - Hovedemner og delemner

1. studieår

Læreren og elevene

· sentrale begreper og teorier om barns og unges modning, utvikling og læring

· estetiske læreprosesser

· tilpasset opplæring

· tilrettelegging for gode gruppeprosesser og kommunikasjon

· kort innføring i noen spesialpedagogiske problemstillinger

· observasjon og individuelle opplæringsplaner

Læreren og skolen

· skolen som organisasjon - en introduksjon

· skolens begrunnelse, mandat og verdigrunnlag

· bærende mål, prinsipper og retningslinjer i læreplanverk

· sentrale didaktiske modeller

· sentrale arbeidsmåter og organisasjonsformer i grunnskole og videregående

· skole, bl. a. tema- og prosjektarbeid

Læreren og samfunnet

· barn og unge som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

· forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker og elever i kritiske livssituasjoner

2. studieår

Læreren og elevene

· dokumentere erfaringer fra praksis

· skolens rolle som del av barn og unges kultur- og oppvekstmiljø

Læreren og skolen som organisasjon

· enhetsskolen

· ledelse og organisasjonsutvikling

· vurdering

· hjem - skole samarbeid og lokaltilpasset opplæring

Læreren og samfunnet

· kulturmangfold og etnisitet

· skolen som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

· sentrale sider ved skolehistorien

· etisk refleksjon

Organisering

Organisering, arbeids- og undervisningsformer

Studiet i pedagogikk har et omfang på 30 studiepoeng som er jevnt fordelt over 1. og 2. studieår i den helhetlige faglærerutdanningen. Selv om pedagogikkstudiet avsluttes etter andre studieår, ivaretas den pedagogiske dimensjonen gjennom alle tre årene, ved at fagdidaktikk og praksisopplæring også inngår i tredje studieåret. På denne måten får didaktisk refleksjon en sammenbindende funksjon både i studiet og i enkeltstudentens helhetlige kompetanseutvikling. I tråd med rammeplanen for faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag, er didaktikk et sentreringspunkt for opplæringen i pedagogikk.

Det faglige innholdet er organisert i to: På den ene siden studie av teorier og begreper med støtte i litteratur, og på den annen side som bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis og arbeid med tverrfaglige emner.

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli ytterligere konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De arbeidsoppgavene en lærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc.

For å sikre at studentene utvikler en integrert og internalisert pedagogisk - didaktisk kompetanse, er deler av studiet i pedagogikk gjort obligatorisk. Detaljer om dette vil gå fram av semesterplanene, men til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, prosjekt og temaarbeid, innlevering av skriftlige arbeider samt for- og etterarbeid til praksis.

Dokumentasjon og arbeidskrav

Studentens arbeid skal dokumenteres gjennom følgende oppgaver

· Praksis

· Profesjonskunnskap (fellesfaglige emner)

· Pedagogikkrelaterte emner

1. studieår

1. Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

• psykologi: estetiske læreprosesser, utviklingspsykologi, sosialpsykologi, læringspsykologi
• didaktikk: generell didaktikk, læreplanverket, planlegging, observasjon, tilpasset opplæring (TPO) og spesialpedagogiske emner

Arbeidsformer: forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

2. Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis og egne arbeidsprosesser

· psykologi: praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter

· didaktikk: praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter

Arbeidsformer: gruppearbeid, problembasert læring, feltarbeid og observasjon, skriftlig og muntlig dokumentasjon

2. studieår

1. Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

· Skolen, samfunnet og kulturen: Pedagogiske grunnlagsproblemer, praktisk og estetisk dannelse, skolehistorie

· Skolen som organisasjon: Det norske skolesystemet, skolen i lokalsamfunnet, andre kulturinstitusjoner, organisasjonsteori, skolen i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsformer: forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

2. Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis

· Skolen, samfunnet og kulturen: Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

· Skolen som organisasjon: Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

· Tverrfaglig prosjektarbeid (Inngår i de fellesfaglige emner – interart)

· Grunnleggende kunnskap om lærerens rolle i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen i skolen (Inngår i de fellesfaglige emner GLS)

Arbeidsformer: Gruppearbeid, skriftlig og muntlig dokumentasjon, feltarbeid og observasjon, tverrfaglig prosjektarbeid, fellesfaglige arbeider.

Vurderingsformer

Vurdering i første studieåret

Første studieår skal studentene vurderes 4 ganger på grunnlag av 3 obligatoriske arbeider og en individuell skriftlig prøve. Evalueringen er fordelt slik

Høstsemester:

Studenten skal levere inn et obligatorisk arbeid hvor det gis faglig sluttkommentar, og et skriftlig arbeid som teller 20% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng). Ett av arbeidene skal primært være knyttet til praksis og et av arbeidene skal knyttes til den tverrfaglige teaterproduksjonen.

Vårsemesteret:

Et av arbeidene skal være knyttet til det fellesfaglige teoretiske emnet for den estetiske dimensjonen (jf. 3.1), og vurderes til bestått / ikke bestått.

En skriftlig individuell prøve på 6 timer, som skal telle 30% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng). Den skriftlige prøven kan gjøres nettbasert.

Vurdering andre studieåret

Andre studieår skal studentene vurderes 3 ganger på grunnlag av et obligatoriske arbeide, et tverrfaglig prosjekt og avsluttende eksamen.

Høstsemester:

Studenten skal presentere ett obligatorisk arbeid i form av skriftlig, muntlig eller visuell presentasjon, hvor det gis faglig sluttkommentar som vurderes til bestått / ikke bestått (7,5 studiepoeng). Legges til det tverrfaglige arbeidet ”Interart”

Vårsemesteret:

Studenten skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt i gruppe i tilknytning til GLS-praksis. Prosjektet gis gradert karakter som skal telle 20% av den samlede karakteren i faget, og en skriftlig 6 timers prøve i faget med gradert karakter som skal telle 30% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng).

Avsluttende vurdering

Som avsluttende vurdering regnes alle obligatoriske oppgaver og prøver fra første og andre studieåret. Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.