Innledning

Fagplanen for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av flg. dokumenter:

• Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.desember 2005
• Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning 01.12.2005
• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høgre utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006, med hjemmel i Lov om Universitet og høgskoler
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved HIT, fastsatt av styret 28.08.2006
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.05
• Fagplan for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark av 13.05.05

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og innholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag.

Vernepleierutdanningen i Telemark ble etablert i 1991, den gang som en desentralisert deltidsutdanning under Rogaland Vernepleierhøgskole. Fra 1998 ble vernepleierutdanningen innlemmet i Høgskolen i Telemark under Avdeling for helse- og sosialfag i Institutt for sosialfag. Pr. 2006 er Bachelor i vernepleie organisert både som tre-årig heltidsutdanning ved studiested Porsgrunn og som desentralisert deltidsutdanning ved studiested Bakkenteigen i Vestfold.

Høgskolen i Telemark har et godt utgangspunkt for å realisere og vektlegge rammeplanens fellesdel for helse- og sosialfagutdanningene, fordi avdeling for helse- og sosialfag har Bachelor i sykepleie, vernepleie og barnevern. Fagplanene for de tre nevnte utdanningene tar sikte på at studentene ved avdelingen skal få et godt grunnlag for samarbeid i helse- og sosialtjenestefeltet. Det legges til rette for at studentene skal kunne skaffe seg oversikt over hva som er felles kunnskapsgrunnlag og hvilken særlig kompetanse de respektive profesjonsgruppene har.

Vernepleierutdanningene i Norge ble etablert for å imøtekomme behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Omorganiseringen av tjenestetilbudet til funksjonshemmede, og den generelle avinstitusjonaliseringen i offentlig tjenesteproduksjon, har medført store endringer i vernepleiernes yrkesroller. Dette stiller høye kompetansekrav i et komplekst samfunn med krav til samfunnsforståelse, tverrfaglighet og fleksibilitet i kombinasjon med etiske fordringer i samarbeidet med den enkelte bruker, familier og sosiale nettverk. Bachelor i vernepleie skal utdanne verdiforankrede, brukerorienterte og reflekterende yrkesutøvere som er kvalifisert for å utføre velferdsarbeid, miljøarbeid og metodisk habiliterings- og rehabiliteringsarbeid i samarbeid med tjenestemottakere.

Som et ledd i HITs satsing ønsker Institutt for sosialfag å være mer internasjonalt orientert. Dette gir seg blant annet utslag i arbeid med utvikling av internasjonale, globale og flerkulturelle tema og perspektiv i våre fag- og undervisningsplaner og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer. Høsten 2005 startet instituttet opp bachelorutdanning i flerkulturelt barnevern som del av denne satsingen. Studenter i 6. semester ved alle våre bachelorutdanninger får muligheten til å søke om utenlandsstudier. Ved Institutt for sosialfag bygger det internasjonalte perspektivet på på solidaritet. Det ligger implisitt i yrkesprofesjonenes yrkesetiske retningslinjer å ha et særlig ansvar for risikoutsatte og marginaliserte grupper, ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutviklingen i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt.

Høgskolen i Telemark har i sin strategiske plan for 2005 - 2009 lagt særlig vekt på bl.a. faglig satsing innen kulturfag. For Institutt for sosialfag videreføres denne satsingen gjennom to særskilte profileringer;

• Flerkulturell forståelse i arbeid med utsatte grupper
• Kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak

Instituttet har omfattende kompetanse innen kultur og det flerkulturelle kunnskapsområdet, og satsingsområdene kommer til uttrykk gjennom læringsopplegg for bachelorutdanningene, eksisterende videreutdanninger og valg av nye videreutdanninger/masterstudier.

Bachelorstudiet i vernepleie legger vekt på at studentene skal kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og
kulturell bakgrunn og møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning.

Bruk av kulturtiltak som del av vernepleierutdanningen kommer til uttrykk gjennom satsing på kulturforståelse og bruk av ulike aktiviteter og kulturtiltak i undervisningsoppleggene.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til mennesker med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter i retning av ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet til Bachelor i vernepleie er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonshemning. Den bygger på prinsippet om at mennesker med funksjonshemning skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er lovregulert. Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark.

Mål for studieprogrammet

Rammeplan for vernepleierutdanningen framholder tverrfaglig samarbeid som nødvendig for å løse de sammensatte problemene i helse- og sosialsektoren. Det legges derfor opp til 30 studiepoeng sammen med alle helse- og sosialarbeiderutdanningene. En tydeliggjøring av rammeplanenes målsettinger for studentenes sluttkompetanse som helse- og sosialarbeidere er som følger:

Etter fullført studium skal studenten som helse- og sosialarbeider

• ha nødvendig kunnskap og forståelse for de felles kunnskapsområdene i helse- og sosialfagene, kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene.
• ha nødvendig kunnskap og forståelse for betydningen av samspillet mellom individuelle og samfunnsmessige faktorer i helse- og sosialfagene ved å
  • ha solidaritet med de svakest stilte og ta utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid,
  • planlegge og organisere tiltak og tjenester i samarbeid med de menneskene det gjelder
  • ha evne til å identifisere og reflektere over etiske dilemmaer og begrunne sin yrkesutøvelse i lys av overordnede faglige og etiske perspektiver
  • ha evne til å kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
  • bidra til at den som trenger hjelp får et egnet tilbud
  • ha kunnskap om sosiale problemer og velferdspolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kunne vurdere globale utviklingstrekk i lys av aktuelle velferdspolitiske prioriteringer, internasjonale rettigheter og konvensjoner, og nasjonal integreringspolitikk
  • ha kunnskap om ulike velferdstradisjoner og profesjonene i den norske velferdsstaten
  • ha presis kunnskap om offentlig forvaltning og god kunnskap om relevante lovområder
  • kunne påvirke og ta medansvar i den velferdspolitiske utviklingen

Vernepleierstudenten skal etter endt utdanning ha kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonshemninger. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekten for enkeltindividets integritet og sette brukermedvirkning og brukerperspektiv i fokus. Vernepleieren skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) 061-071 LIVSLØP OG FUNKSJONSHEMNING I ET FLERKULTURELT SAMFUNN - Deltid 60,00 O                 061-072 HELSE, FUNKSJONSHEMNING OG VELFERD - Deltid 60,00 O                 061-073 DEN REFLEKTERENDE VERNEPLEIER - Deltid 60,00 O                 Sum: 0 45 0 45 0 45 0 45 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i vernepleie er normert til en studieprogresjon på 3 år, og har et omfang på 180 studiepoeng. Etter søknad gir Statens helsetilsyn autorisasjon som vernepleier på grunnlag av dokumentasjon på at vedkommende "har avlagt eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring" - jfr. helsepersonelloven § 48, andre ledd. Studiet må være godkjent gjennomført med det fastsatte antall studiepoeng i hvert emne som rammeplanen tilsier, inkludert obligatoriske praksisstudier. Som autorisert helsepersonell er tittelen som vernepleier beskyttet. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i vernepleie kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på teoretiske og praktiske studier.

Rammeplanens oversikt over hoved- og delemner i vernepleierutdanningen framkommer slik:

Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* Sosiologi og sosialantropologi** Jus** Vitenskapsteori og forskningsmetode*	42 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 6 studiepoeng
Psykologiske og pedagogiske emner Generell-, utviklings- og sosialpsykologi Generell pedagogikk og sosialpedagogikk	24 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng
Helsefaglige emner Medisinske og naturvitenskapelige emner Pleie og omsorg Psykisk helsearbeid	45 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng
Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle* Ferdighets- og atferdslæring Velferdsarbeid Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning*	69 studiepoeng 15 studiepoeng 18 studiepoeng 12 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng
	180 studiepoeng

* Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene

** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionom- og

vernepleierutdanningene

Høgskolen legger til rette for at studenter kan søke om å ta deler av 6. semester som studier i en internasjonal sammenheng.

Det må påregnes noe utgifter til studier innen instituttets særskilte profilering i kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i 3 hovedemner med til sammen 10 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene og studiepoengene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn krav om vurderingsoppgaver og/eller dokumentasjonsoppgaver til hvert delemne, og alle kravene må være utført og godkjent som del av eksamen med påfølgende emnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren, og emnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Studiets oppbygging

Oversikt over hovedemner, delemner og emnekarakter i Bachelor i vernepleie.

1. studieår – 45 studiepoeng
Emnekode 061-071 Hovedemne 1: Livsløp og funksjonshemning i et flerkulturelt samfunn. Deltid			Hovedemnekarakter for Hovedemne 1
semester 22 studiepoeng	Delemne 1. Introduksjon 5 studiepoeng Delemne 2. Utvikling, oppvekst og identitet 15 studiepoeng Delemne 3: Samfunnsmessige rammebetingelser 2 av i alt 10 studiepoeng
2. semester 23 studiepoeng	Delemne 3 forts.: Samfunnsmessige rammebetingelser 8 av i alt 10 studiepoeng Delemne 4. Metodisk miljøarbeid 15 av i alt 30 studiepoeng
2. studieår – 45 studiepoeng
3. semester 22 studiepoeng		Delemne 4 forts.: Metodisk miljøarbeid 15 av 30 studiepoeng
Emnekode 061-072 Hovedemne 2: Helse, funksjonshemning og velferd. Deltid			Hovedemnekarakter for Hovedemne 2
3. semester forts	Delemne 5: Praksisstudier: Miljøarbeid og habilitering 7 av 15 i alt studiepoeng
4. semester 23 studiepoeng	Delemne 5 forts.: Praksisstudier: Miljøarbeid og habilitering 8 av 15 i alt studiepoeng Delemne 6: Grunnlagskunnskap i helsearbeid 15 studiepoeng
3. studieår – 45 studiepoeng
5. semester 22 studiepoeng	Delemne 7. Miljøarbeid med fokus på pleie og omsorg 14 studiepoeng Delemne 8. Praksisstudier: Helserettet miljøarbeid 8 av i alt 16 studiepoeng
6. semester 23 studiepoeng	Delemne 8 forts. Praksisstudier: Helserettet miljøarbeid 8 av i alt 16 studiepoeng
Emnekode 061-073 Hovedemne 3: Den reflekterende vernepleier. Deltid			Hovedemnekarakter for Hovedemne 3
6. semester forts	Delemne 9. Kritisk refleksjon 15 av i alt 30 studiepoeng
4. studieår – 45 studiepoeng
7. semester 22 studiepoeng	Delemne 9 forts. Kritisk refleksjon 15 av i alt 30 studiepoeng Delemne 10: Faglig fordypning Praksisstudier og bacheloroppgave 7 av i alt 30 studiepoeng
8. semester 23 studiepoeng	Praksisstudier og bacheloroppgave 23 av i alt 30 studiepoeng

Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengden i delemnet. Del av forberedelsene til Praksis 1(delemne 5), tilsvarende min. 1 stp. må være del av delemne 4. Hvert enkelt fullførte og beståtte studieår gir en uttelling på 45 studiepoeng.

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng er klientrelatert. Praksisstudiene og ferdighetstreningen er obligatoriske, og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene. Praksisstudier og ferdighetstrening organiseres slik at faglig progresjon fremmes. Andre praksisstudie i hovedemne II - helserettet miljøarbeid - skal på en særlig måte sikre at studentene tilegner seg kunnskap om og ferdigheter i bl.a. pleie- og omsorgsarbeid og legemiddelhåndtering. Studentene testes i kunnskapsgrunnlaget innen farmakologi og medikamentregning for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering - jfr. "Forskrift om legemiddelforsyning mv i den kommunale helsetjeneste" og "Forskrift om legemiddelforsyning på sykehus mv".

Prøven i legemiddelregning må være 100 % korrekt besvart for å være bestått.

Pensum

Pensum bygger på nasjonal og internasjonal anerkjent faglitteratur.

Til hvert studieår er det lagt opp inntil 3600 sider pensum. For 2. studieår skal 15 % av pensum være selvvalgt, og for 3. studieår skal 30 % av pensum være selvvalgt.

Selvvalgt pensum skal også bygge på anerkjent faglitteratur.

I 2. studieår er 15 % selvvalgt pensum knyttet til delemne 5:Praksisstudier. Miljøarbeid og habilitering og delemne 8: Praksisstudier: Helserettet miljøarbeid..

I 3. studieår er 30 % selvvalgt pensum knyttet til delemne 9: Kritisk refleksjon og delemne

10: Faglig fordypning- praksisstudier og bacheloroppgave

Søknad om godkjenning av selvvalgt pensum skal inneholde en begrunnelse for valg av hver tittel og en kort kommentar til innholdet.

Søknadene godkjennes av faglærer.

Arbeids- og læringsformer

Innholdet i vernepleierutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for høy studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende praktiker som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål. Dette gjenspeiles i forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier, prosjektorganisert undervisning og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det kan gis emnekarakter.

Det forventes at studentene jobber i grupper gjennom hele utdanningsløpet. Det kan avtales veiledning til gruppene, og studentene forventes å bruke gruppene til både oppgaveløsning og egenutvikling.

Forholdet mellom teori/praksis

PRAKSISSTUDIER

Praksiskode	Navn	Plassering	Omfang
061-07P1	Praksisstudier: Miljøarbeid og habiliterieng	3. semester	7 studiepoeng
061-07P1	Praksisstudier: Miljøarbeid og habiliterieng	4. semester	8 studiepoeng
061-07P2	Praksisstudier: Helserettet miljøarbeid	5. semester	8 studiepoeng
061-07P2	Praksisstudier: Helserettet miljøarbeid	6. semester	8 studiepoeng
061-07P3	Praksisstudier: Faglig fordypning	7. semester	7 studiepoeng
061-07P3	Praksisstudier: Faglig fordypning	8. semester	9 studiepoeng

Praksisstudiene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement, og godkjenning er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Læringskontrakten skal også inneholde tid for veiledning, evaluering og studentens studiedager.

Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det vernepleiefaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til studentens læringsmål og arbeidsplassens målsetting og oppgaver.

Arbeidstid: Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som avviker fra dette reglementet, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten skal ha avsatt tid tilsvarende en dag pr. uke til studiearbeid. Denne tiden kan evt. gis som en samlet studiedag. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og studenten har rett til en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksisstudier.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, og få anledning til å forholde seg til hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Studenten har ansvar for å forberede aktuelle problemstillinger til veiledning. Dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime. Både student og praksisveileder skal forberede seg til veiledningstimene.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksisstudier. Hvis student eller veileder har behov for besøk utover hva som er avtalt, skal høgskolen imøtekomme dette. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper under praksisstudiene.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på egen fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som sendes skolen ved praksisstudienes avslutning.

Nærvær: Praksisstudiene er obligatorisk. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn. Samlet fravær må ikke overstige 20 % av ordinær arbeidstid i hver praksisperiode. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiene skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisstudier bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring.

Retningslinjer for vurdering av praksisstudier: Godkjenning/underkjenning av praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksisstudiene skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksisstudier.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten, om praksisstudiene skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisstudiene kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, høgskolen) og/eller eventuelt andre som har betydning for saken. Slikt møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiene avsluttes. Dersom det avdekkes vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan likevel få underkjent perioden (jfr Eksamensforskriften § 11. pkt 10).

Når det er grunnlag for tvil om godkjenning av praksis, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvilen. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet. Det er høgskolen som konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av praksisstudier gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Vurderingsformer

Hvert av de tre hovedemnene har flere delemner som skal utdype hovedemnets særskilte fokus. Det er knyttet vurderingsoppgaver og dokumentasjonsoppgaver til hvert delemne, og vurderingen av oppgavene utgjør grunnlaget for emnekarakteren for hvert hovedemne. Hovedemnekarakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av karakterene under de ulike delemnene. Det er hovedemnekarakteren som føres på vitnemålet. Eksamensforskriften gir flg. definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter.

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Emnekarakter er karakteren for et hovedemne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. jfr. Forskrift om eksamen ved HIT - § 2.7.

Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsoppgave som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk (jfr. forskriftens § 3.4). Som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk på hver vurderingsoppgave i studieåret. Dersom det arrangeres nytt forsøk har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til prøven (Jfr. forskriftens § 7.6).

Det forutsettes at det er grunnlag for å sette emnekarakter for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenter ikke får bestått/karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2. forsøk i studieåret, må vedkommende gå ut av studieprogrammet og evnt. fortsette med neste kull. Alle vurderingsoppgaver og dokumentasjonsoppgaver forutsettes bestått før det enkelte studieåret gis bestått og gir en uttellinng på 45 studiepoeng.

Oversikt over vurderingsoppgaver i Bachelor i vernepleie:

Emner		Vurderingsoppgaver
Emnekode: 061-071 LIVSLØP OG FUNKSJONSHEMNING I ET FLERKULTURELT SAMFUNN 60 sp
2.1. Observasjon som metode 2.2. Grunnlagskunnskap	2.1. bestått 2.2. karakter	2.2. 20 % av emnekarakteren
3.1. Grunnlagskunnskap om forvaltningen, individuell besvarelse	3.1. karakter	3.1. 20 % av emnekarakteren
4.1. Individuell plan, individuell besvarelse 4.2. Miljøarbeid med utsatte grupper i samfunnet og muntlig høring.	4.1. bestått 4.2. karakter	4.2. 60 % av emnekarakteren
Emnekode: 061-072 Helse, funksjonshemning og velferd60 sp
5.1. Praksisoppgave i miljøarbeid/habiliteringsarbeid	5.1. karakter	5.1. 40 % av emnekarakteren
6.1. Gruppeoppgave i anatomi, fysiologi og sykdomslære 6.2. Prøve i anatomi/fysiologi og sykdomslære, individuell besvarelse	6.1. karakter 6.2. bestått	6.1. 20 % av emnekarakteren
7.1. Ferdighetstest i pleie- og omsorgsprosedyrer, individuell test 7.2. Prøve i farmakologi og legemiddelhåndtering, individuell besvarelse	7.1. bestått 7.2. bestått
8.1. Praksisoppgave i helserettet miljøarbeid, individuell besvarelse	8.1. karakter	8.1. 40 % av emnekarakteren
Emnekode: 061-073 Den reflekterende vernepleier60 sp
9.1. Saksframstilling, individuell besvarelse	9.1. karakter	9.1. 20 % av emnekarakteren
9.2. Kritisk refleksjon	9.2. Karakter	9.2. 20 % av emnekarakteren
10.1.Fordypningsoppgave og muntlig høring	10.1 Karakter	10.1. 60 % av emnekarakteren

Til hvert delemne er det lagt inn oppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren. Det opereres med to typer oppgaver; Dokumentasjonsoppgaver og Vurderingsoppgaver

Dokumentasjonsoppgaver inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av f.eks. tilstedeværelse i undervisning og læringsgrupper, gjennomførte ferdighetsøvelser, gjennomførte praksisstudier, læringsprosesser i gruppe mm. Krav til dokumentasjonsoppgaver er beskrevet under hvert delemne. Dokumentasjonsoppgavene må foreligge for at vurderingsoppgavene skal legges til vurdering.

Vurderingsoppgaver inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §8 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsoppgaver er spesifisert under hvert delemne.

Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Oppgavene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert delemne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Skikkethet for utøvelse av yrket blir fortløpende vurdert underveis i studiet, både formelt og uformelt (jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av kunnskapsdepartementet 30.06.2006).

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.