Innledning

St. meld. nr. 40 (2001-2002) ” Om barne og ungdomsvernet” hadde som mandat å utrede ” korleis ein kan utvikle hjelpetiltak og til dømes styrkje fosterheimar og førebyggjande tiltak i familiane og i barn og familiar sine nærmiljø”.

Ulike tiltak innen Helse og sosialsektoren knyttet til foreldreveiledning har siden vokst fram, og det er særlig innføring av ulike veiledningsprogram hovedsakelig med røtter fra USA som er blitt iverksatt i Norge. Aktuelle programmer er bl.a., PMT (Parent Management Training), Webster Stratton, ICDP (International Child Development Programmet, WHO) og Marte Meo programmet (Nederland) Programmene har hovedfokus på adferd hos foreldre/omsorgspersoner. Programmene er knyttet til autorisasjon og anvendes stort sett som behandlingsprogram i spesialisttjenesten. Et unntak er Foreldreveiledningsprogrammer særlig rettet mot helsesøstre i feltet som gjennomføres som tiltak mellom fylkeslege, fylkesmann og lokale helsesøstre i Norge.

En stor utfordring knyttet til anvendelse av foreldreveiledningsprogrammer er hvor godt faglig forankret de er i empirisk teori og forskning. Feltets kompetanse til å gjenkjenne samspills- og tilknytningsforstyrrelser er avgjørende, og erfaring viser at denne kompetansen kunne vært bedre i førstelinjetjenesten. Særlig innen fosterhjemsomsorgen er det et stort potensiale både for observasjonskompetanse og samspillstreningskompetanse. Undersøkelser blant tidligere studenters kompetansebehov etter endt utdanning, og erfaringer fra Fylkesnemda for sosiale saker, viser også at kompetanse om samspill og tilknytning etterspørres.

Barne og likestillingsdepartementet angir spesielt tiltak overfor barn med rusmiddelmisbrukende foreldre og/eller psykisk syke foreldre som satsingsområde, og viderefører oppmerksomheten rettet mot familieveiledningprogrammer.

Stortingsmelding nr. 40 (2001 - 2002) ”Om barne og ungdomsvernet” understreker kompetansebehovet på områder som fysisk, psykisk og seksuelle overgrep mot barn.

Bakgrunn

Førsteamanuensis Kari Killèn ved forskningsstiftelsen NOVA, har gjennom et forskningsprosjekt om tema tilknytning funnet at temaet bør tydeliggjøres og gjøres mer tilgjenglig for helse- og sosialarbeidere. Det er både viktig og nødvendig å kunne anvende denne type kunnskap innen kurativt og forebyggende arbeid. Denne type kunnskap adresserer et annet kunnskapsnivå enn det ytre atferdsnivået, nemlig barnets selvutvikling på et indre strukturelt nivå og hvordan denne påvirker interaksjonen med omsorgsgiver. Barn blir ikke bare ”utsatt” for sine oppdrageres atferd, de er selv med på å påvirke samspillet gjennom sin personlighets- og tilknytningsutvikling. Slike perspektiver er hensiktsmessige når det gjelder tiltaksplanlegging som f.eks. fosterhjemsplassering og samarbeid med annenlinjetjenesten ved diagnostisering. Videreutdanningen vil videreutvikle deltakernes bachelorkompetanse med uviklingspsykologisk kunnskap som går utover det mange av de nevnte foreldreveildningsprogrammene vektlegger. Deres fokus er primært på atferd og interaksjon som kan beskrives på et ytre plan, men det trenger ikke å være noen motsetning her da begge typer perspektiv kompletterer hverandre.

Innen utviklingspsykologien har området tilknytning vært et av de mest vitale forskningområdene i flere tiår. Ikke minst har kunnskapsnivået hevet seg kraftig etter at den empiriske forskningen på 1970–tallet påviste og dokumenterte spedbarnets kompetanse på en helt ny måte gjennom videoopptak og nøyere studier av tidlig samspill. Dette åpnet for en integrasjon av nyere spedbarnsempiri med det opprinnelige og mer teoretiske og terapeutiske tilknytningsbegrepet som John Bowlby innførte på 1950-tallet. Senere har forskere som Ainsworth og Crittenden bidratt til å gjøre tilknytningsforskningen ytterligere mer relevant for praksisfagene. Spedbarnsforskeren Daniel Stern har på en ypperlig måte bygget bro mellom teori og praksis gjennom sin forskning. I Norge er det særlig forskerne Kari Killen og Lars Smith som har vært toneangivende innen tilknytningsfeltet.

Å øke kompetansen om tlknytnings- og utviklingspsykologi for folk som arbeider med barn og unge vil komme utsatte barn direkte til gode gjennom bedre vurderinger og mer kompetente tiltak.

Et par konkrete eksempler på nytten av økt kunnskap om tilknytningsforstyrrelser hos barn:

· Å oppdage og påvise en reaktiv tilknyningsforstyrrelse hos et barn på to år som trenger fosterhjem kan være avgjørende for om fosterforeldrene er klar over og forberedt på de spesielle og store utfordringene dette vil innebære i den daglige omsorgen. For eksempel kan veiledning og evt. terapi være en natulig del av ”tiltakspakken” for å unngå fosterhjemssprekk.

· En annet praktisk problemsstilling: Hva er likhetene og ulikhetene mellom ADHD, Asperger og Reaktive Tilknytningsforstyrrelser?

Praksisfeltet vil ved et slik studium bli stimulert faglig på en verdifull måte og bidra til viktige og utfyllende perspektiv på barns utvikling for de faggruppene studiet er designet for.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng som bygger på Bachelorkompetanse primært innen helse-, sosial- eller pedagogikkfeltet.

Studiet er organisert med bolker/samlinger på deltid over 1 studieår.

Oversikt over studiet;

HØSTSEMESTERET 15 STUDIEPOENG	VÅRSEMESTERET 15 STUDIEPOENG
Bolk 1 Utviklingspyskologi i et relasjonelt perspektiv 5 studiepoeng	Bolk 4. Analyse og vurdering av innholdet i anvendte metoder og verktøy 5 studiepoeng
Bolk 2. Kliniske forstyrrelser av tilknytningsprosessen og relasjonsdannelsen 5 studiepoeng	Bolk 5. Praktisk anvendelse av metodiske tilnærmingsmåter. 5 studiepoeng
Bolk 3. Praktisk anvendelse av kartleggingsverktøy 5 studiepoeng	Bolk 6 Tilknytningsforstyrrelser hos barn. Kunnskapsgrunnlag og praktisk anvendelse 5 studiepoeng

Målgruppe og opptakskrav

Videreutdanning i samspill og tilknytning mellom barn og foreldre/omsorgspersoner er et tilbud til fagpersoner som ønsker bedre kunnskapsgrunnlag om tilknytning og samspill, og innføring i aktuelle metoder for egen handlingskompetanse, og for bedre å gi faglige begrunnelser for henvisninger videre.

Målgruppe er primært personer med yrkeserfaring innen arbeid med barn- og unge i risikosonen for samspills- og tilknytningsforstyrrelser.

Opptakskrav er formalkompetanse på bachelornivå primært innen helse-, sosial- eller pedagogikk feltet, og minst 2 års dokumentert yrkeserfaring innen arbeid med barn- og unge i risikosonen for samspills- og tilknytningsforstyrrelser.

Personer med annen kompetanse kan vurderes særskilt.

Mål for studiet

Målet for studiet er å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan tilknytning og samspill i nære omsorgsrelasjoner former og påvirker utviklingsforløpet hos barn og unge med tanke på deres selvutvikling og interaksjonsstil. Fokus er både på kunnskap og forståelse for gode utviklingsforløp, og utviklingforløp hvor barn utvikler destruktive samspillsmønster med sine nære omsorgspersoner. Studiet vektlegger utvikling av handlingskompetanse gjennom utvikling av ulike verktøy.

Det vektlegges særlig utvikling av kompetanse i å observere, gjenkjenne og forstå tilknytningsadferd, og kunne gjøre en kvalifiserende vurdering av endringsmuligher for barn og nære omsorgspersoner.

Hensikten med studiet er at studentene etter avsluttet studium skal kunne

· gjenkjenne ulike sider ved samspills- og tilknytningsatferd

· teoretisere over samspill og tilknytning som fenomen med utgangspunkt i relevant teori og forskning

· kunne vurdere ulike samspills- og tilknytningsmønster mellom barn og nære omsorgspersoner og utvikle handlingskompetanse for vurdering av tilknytning

· utvikle kunnskap om tiltak for å bedre samspills- og tilknytningsatferd, samt anvende denne kunnskapen i forbindelse med vurdering av ulike intervensjoner, for eksempel om hvilken type fosterhjemplassering som kan være hensiktsmessig opp mot andre tiltak.

Det er særlig barn og unge utsatt for omsorgssvikt i nære relasjoner som vil utvise en samspillsadferd som kan være et symptom på at tilknytningsprosessen har vært komplisert og traumatisk for barnets utvikling. Relasjonstraumer over tid påvirker barns utvikling på en spesiell måte som kan få store konskevenser for barnets tilpasningskompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er organisert i 6 bolker med samlinger over 3 dager. Hvert semester utgjør 15 studiepoeng. Hver bolk er bygget opp med både teoristudier og ferdighetstrening for å utvikle handlingskompetanse for endringsarbeid.

Progresjonene i studiet følger bolkenes oppbygging og organisering. Det legges vekt på bruk av arbeids- og læringsformer som rollespill og video, og deler av disse prosessene vil være nærværspliktige.

Bolk 1.

Tema:Utviklingspyskologi i et relasjonelt perspektiv

Denne bolken har som mål at studentene tilegner seg kunnskap og forståelse av utviklingsteori med hovedvekt på det relasjonelle perspektiv. Fokus på sammenhengen mellom tidlig tilknytningsteoretisk forståelse og nåværende vekt på samspill og selvutvikling som muligheter gjennom et livsløp vil bli vektlagt. Studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse om tilknytningsteori som forskningsfelt.

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold: Utviklingspsykologi,

Tilknytningsteori - tidlig utvikling (barnets medfødte tilknytningsprogramer og transaksjonen med omsorgsiver(e) og tilknytning gjennom livet.

Samspill og tilknytning, empiri og forskning

Arbeids- og læringsformer:

Forelesning, Gruppearbeid.

Bolk 2.

Tema: Kliniske forstyrrelser av tilknytningsprosessen og relasjonsdannelsen

Målet for denne bolken er å gi studentene en teoretisk innføring i tilknytningsforstyrrelser og hvilke konsekvenser dette har for samspillet mellom foreldre og barn og for barnet selv.

I denne bolken skal studentene få en teoretisk innføring i tilnærmingsmåter for å kartlegge tilknytningsadferd. Studentene skal få en innføring i vitenskapsteori og metode slik at de kan vurdere ulike metoders styrke og svakheter. Studentene skal i denne undervisningsbolken få en veileder som skal kunne veilede i gruppene som studentene tilhører.

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold: Tilknytningsforstyrrelser når foreldrefunksjonene svikter og når barn har utviklingsforstyrrelser. Hvordan omsorgssvikt, neglekt, mishandling og vold i familie har effekt på barns helse og utvikling

Introduksjon av tilnærmingsmåter for vurdering av

tilknytningsforstyrrelser. Anvendelse av ulike metodiske verktøy har en vitenskaplig forankring, basert på ulike vitenskapssyn. Undervisningen vil rette seg mot reliabilitet og validitet i metodevurdering.

Arbeids- og læringsformer

Forelesning, Grupper, Videomaterialet, Metodematerialet,

Introduksjon av veileder

Bolk 3.

Tema: Praktisk anvendelse av kartleggingsverktøy

Målet for denne undervisningsbolken er innføring i ulike metoder for å kunne vurdere ulike tilknytningsformer mellom nære omsorgspersoner og barn. Målet er at studentene skal få praktisk øvelse .

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold: Studentene skal få en innføring i ulike metoder og verktøy som grunnlag for å kunne trene på anvendelse av ulike verktøy i praksis.

Arbeids- og læringsformer

Forelesning, egentrening , trening og veiledning

Praktisk anvendelse av verktøy, hjemmeoppgaver.

Bolk 4.

Tema: Analyse og vurdering av innhold i anvendte metoder

Målet med denne undervisningsbolken er at studentene skal forstå, analysere og vurdere den informasjon kartleggingsverktøyet gir. Studenten skal i denne undervisningsbolken få forståelse for anvendelse av tilknytningsteori som metodisk tilnærming ved plassering av barn i fosterhjem.

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold:

Anvendelse av grunnlag fra tema fra undervisningsbolk 3 som underlag for analytisk forståelse av det materialet studentene har samlet..

Kunnskap om fosterhjemsplassering og relasjonsbygging, med anvendelse av tilknytningsteori ved plassering av barn/unge utenfor hjemmet

Arbeids- og læringsformer

Gruppearbeid, Veiledning, Forelesning

Bolk 5.

Tema: Praktisk anvendelse av metodiske tilnærmingsmåter.

Målet med denne undervisningsbolken er å innføre et nytt kartleggingsverktøy, samt gi innføring i arbeidet med sampillstrening mellom nære omsorgspersoner og barnet, både teoretisk og praktisk med vekt på muligheter og begrensninger.

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold: Innføring og anvendelse av nytt kartleggingsverktøy.

Teoretisk og praktisk innføring i samspill som metode.

Arbeids- og læringsformer:

Gruppearbeid, Video, Forelsning, Veiledning.

Bolk 6

Tema: Tilknytningsforstyrrelser. Teori og praktisk anvendelse

Målet med denne undervisningsbolken er å oppsummere teoretisk og praktisk anvendelse av tilknytningsteori og ulike metoder. Det vil bli satt fokus på tilknytningsteorienes anvendelse knyttet til vurdering av de små barna. Målet med denne undervisningsbolken er også å se på om dagens kunnskapsnivå hindrer oss i å forstå de eldre barn og deres tilknytningsadferd både teoretisk og metodisk.

Arbeidsomfang: 5 studiepoeng

Innhold:

Studentene skal reflektere og oppsummere studiets teoretiske og praktiske nytte i praktisk arbeid med tilknytningsadferd mellom barn og foreldre. Denne undervisningsbolken skal sette fokus på tilknytning som livsløpsfenomen med særlig vekt på eldre barn. Undervisningen vil veklegge teori og refleksjon.

Arbeids- og læringsformer:

Forelesning, Gruppearbeid, Veiledning

Vurderingsformer

Studiet har tre vurderingsoppgave, hvorav en som forelesning .

Emnekode: 8551

Vurderingsoppgave 1 Kartleggingsverktøy i vurdering av tilknytningsprosesser

En oppgave som skal vurdere anvendelse av et av de tre metodiske verktøyene som er introdusert i bolk 3. Verktøyet skal knyttes til et case. Studentene redgjør for den valgte metode og begrunner hvorfor dette er en aktuell metode å anvende.

Omfang: ca. 1500 ord

Individuell besvarelse

Emnekode: 8552

Vurderingsoppgave 2 Vurdering av tilknytningsadferd mellom barn og nære omsorgspersoner

Oppgaven skal beskrive, analysere og drøfte hvordan tilknytning i ulike framtredelsesformer framstår. Det leveres en videosnutt som viser tilknytningsadferd mellom barn og nære omsorgspersoner. Videoen kan være selvlaget eller tatt fra annet materialet. Studenten skal redgjøre for å begrunne en valgt metode som kan anvendes for å hjelpe nære omsorgspersoner og barn/unge til bedre samspill, eller metodens mulighet for å påvise hvorfor avslutning og eventuelt erstatning av nære tilknytningspersoner for barnet er til barnets beste.

Omfang: ca. 4000 ord

Oppgaven kan være individuell, men kan etter avtale med ansvarlig for utdanningen velges som gruppeoppgave. Er det en gruppeoppgave skal oppgaven utvides til 4500 ord. En gruppe skal ikke overskride 4 personer. Oppgaven kan innholde egenprodusert videomaterial som demonstrasjonsmaterialet for oppgavens tema. Videomateriaelt må leveres på videokassett eller CD.

Emnekode: 8553

Vurderignsoppgave 3 Praktisk anvendelse av tilknytningsteori

Studentene skal holde en prøveforelseningen på ca. 20 min, Forelesningen skal være knyttet til videomaterialet som analyseres i oppgave 2. Tema for forelseningen skal være knyttet til anvendt tilknytningsteori.

Oppgaven følger HIT’s mal for oppgaveskriving og retningslinjer gitt i ”Verdt å vite” avdelingsinformasjon. (www.hit.no.hs). .

Vurderingsoppgave	Vurderingsordning	Vurderingsform	Frist
Vurderingsoppgave 1	Individuell skriftlig besvarelse. Omfang: ca. 1500 ord	Bestått/ikke bestått	Ved avslutning av høstsemesteret
Vurderingsoppgave 2	Individuell/gruppe skriftlig besvarelse Omfang: Ca 4000/4500 ord Innlevering av video/CD	Graderte karakterer	Ved avslutning av vårsemesteret
Vurderingsoppgave 3	Prøveforelesning Ca. 20 minutter	Bestått/ikke bestått	Ved avslutning av vårsemesteret

Deler av studiet vil ha krav til 75% nærværsregistrering. Nærmere beskrivelse av hvor nærværsregistreringen er lagt vil framkomme i emneplan for studiet.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.