Målgruppe og opptakskrav

Studiet i norsk folkekunst er eit tilbod til dei som er interessert i utøving, formidling og undervisning innan folkekunst / kunst og handverksfag. Det er krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse for å kunne bli teken opp på studiet.

Mål for studieprogrammet

Studiet har som mål å gje studentane ei innføring i norsk folkekunst og på det grunnlaget å setja dei i stand til å arbeide for vern, vidareføring og fornying av den materielle formkulturen i bygdene våre gjennom utøving, formidling og undervisning. Studiet har både ei tradisjonsvernande og ei tradisjonsfornyande side.

Videre studiemuligheter

Årsstudiet og fordjupingsstudiet i folkekunst kan gå inn som del av ei bachelorgrad i folkekunst. Utdanninga kan kombinerast med anna høgare utdanning, som t.d. utdanning innom kulturarbeid, eller kan gå inn som del av ei 4-årig allmennlærarutdanning, eller som del av faglærarutdanning i forming.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) FKUN1 Folkekunst 1 60,00 O 30 30         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet har 4 hovudemne:

Historiske fag - skal gje eit oversyn over det mangfaldet som finst innan folkekunsten og sette gjenstandane inn i ein kulturell, sosial og kulturhistorisk samanheng.

Fagdidaktikk - tek føre seg spørsmål knytt til utøving og formidling av folkekunst.

Estetiske fag - skal gje kunnskap om og røynsle i arbeid med estetiske verkemiddel. Faget inneheld mellom anna fargelære, teikning og studie av form.

Verkstadfag - tek sikte på å gje den praktiske tileigninga av produksjonsprosessane innanfor tradisjonell folkekunst. Ein legg vekt på grunnleggande kjennskap til materiale, reiskap, arbeidsmetodar og arbeidsteknikkar. Ein kan velge mellom arbeid i tre, metall eller tekstil.

Studiet er organisera i ein fellesdel og ein fordjupingsdel. Fellesdelen inneheld historiske fag, fagdidaktikk og delar av estetiske fag. Fordjupingsdelen inneheld verkstadfaget og delar av estetiske fag. I verkstadfaget vel ein å arbeide innanfor eitt av områda tre, metall eller tekstil.

Vektinga mellom dei ulike komponentane er:

Historiske fag	12 studiepoeng
Fagdidaktikk	6 studiepoeng
Estetiske fag	12 studiepoeng
Verkstadfag	30 studiepoeng

Hovudemne HISTORISKE FAG

"Historiske fag" skal gje eit kulturhistorisk oversyn over den materielle folkekunsten i Noreg, her avgrensa til måling, tre, metall- og tekstilarbeid. Ein legg særleg vekt på å sjå folkekunsten i høve til dei tre aspekta rom, tid og sosialt miljø.

I eit romleg perspektiv ynskjer ein å sjå korleis folkekunsten har utvikla seg i ulike delar av landet. Med aspektet tid rettar ein merksemda mot perioden ein kallar folkekunstens gullalder, det vil seie oppblomstringa frå midten av 1700-talet til avblomstringa mot slutten av 1800. Under siste perspektivet, sosialt miljø, ynskjer en å sjå samanhenger mellom sosialt miljø og folkekunst.

Ein legg vekt på å studere folkekunsten i ljos av fortida og tida den er vakse fram i. Sentrale spørsmål vil vere: Kva har skjedd i møtet mellom heimleg tradisjon og impulsar utanfrå? Kva har sosiale, økonomiske og kommunikasjonsmessige tilhøve hatt å seie for danning og utvikling av folkekunsten? Kva skil og kva samlar folkekunsten i eit område samanlikna med eit anna? Korleis har gamle skikkar og folketru forma folkekunsten?

Delemne:

• Teori og metode
• Historisk - kulturhistorisk bakgrunn
• Byggeskikk
• Laug - bygdehandverk - husflid
• Folkekunst i ulike materiale og teknikkar
• Kvardagsliv og høgtid

Hovudemne FAGDIDAKTIKK

Målet for faget er å gjere studentane i stand til å planleggje, grunngje og vurdere konsekvensar av folkekunstformidling i ulike samanhengar.Studenten skal tileigne seg kunnskap om korleis folkekunstomgrepet har utvikla seg historisk. Dei må vidare setje seg inn i ein del elementære samfunnsfaglege omgrep og teoriar for betre å kunne sjå tilhøvet mellom folkekulturen og samfunnet og den utøvande (folke)kunstnaren sin plass innan ulike samfunnsformer og i forskjellige historiske epokar. Den norske og nordiske kulturen skal forståast i ein europeisk / global samanheng.

Utifrå dette skal dei på sjølvstendig grunnlag kunne drøfte innhaldet i folkekunststudiet og den plassen studiet og folkekunsten har i eit moderne samfunn.

Studentane skal kunne formidle røynsler frå praktisk arbeid innanfor folkekunst ved å skaffe seg kunnskap om prosjektarbeid og rapportskriving knytt til dette. Dei skal også lære seg ein del elementær kommunikasjonsteori.

Studentane skal øve seg i praktisk formidling av folkekunst ved å arrangere utstillingar undervegs i studieåret. Fagdidaktiske tema skal elles integrerast i den andre undervisninga, t.d. i verkstadarbeid, prosjektarbeid eller gjennom anna fagteoretisk / praktisk undervisning.

Delemne:

• Kva er folkekunst
• Det lokale, det nasjonale og det globale
• Folkekulturen og bygginga av nasjonen
• Prosjektarbeid
• Formidlingsoppgåver

Hovudemne ESTETISKE FAG

Målsetjinga for estetiske fag er å utvikle sansen for estetiske kvalitetar og gjera studentane i stand til å arbeida medvete med form, farge, dekor og materialar. Mykje av undervisninga i estetiske fag er ei førebuing til arbeidet som skjer på verkstaden. Gjennom dette faget søkjer ein også å gjere studentane merksame på estetisk praksis i folkekunsten.

I estetiske fag vil ein arbeide med å visualisere eigne tankar og idear. Gjennom å øva visuelt medvet - gjera studentane betre i stand til å uttrykke ideane sine.Ved studium av form skal studentane få erfaring med ulike estetiske verkemiddel, både to - og tredimensjonalt. Eit viktig emne er samspelet mellom form og materiale.

Studentane må få kjennskap til farge som estetisk verkemiddel, og korleis ein kan nytte fargen som eige fargeuttrykk.

Studentane skal få erfaring med korleis dekor kan vere med på å gjera gjenstanden vakrare, og korleis det dekorative er ei viktig side ved folkekunsten og ved estetisk utfalding.

Delemne:

• Teikning
• Dekor
• Farge
• Form/funksjon

FORDJUPINGSDEL

VERKSTADFAG TRE · METALL · TEKSTIL

Mål

Dette fagområdet femner om den praktiske tileigninga av produksjonsprosessane innanfor tradisjonell folkekunst og arbeid med fornying av folkekunsttradisjonen til aktuelle former og funksjonar.

Studenten skal gjennom eige arbeid lære om gjenstandskulturen og få røynsle med eit utval praktiske produksjonsprosessar. Studentane skal bli kjent med arbeidsprosessar frå råmateriale fram til ferdig produkt. I verkstadfaget vil ein av faglege og praktiske grunnar og nytte seg av meir eller mindre bearbeida og moderne materialkvalitetar. Studentane skal verta i stand til å sjå lokal formkultur i historisk samanheng, bli kjent med grunnlaget for utforminga og gjennom det få forståing for eigen og andre sin kultur.

Vidare skal studiet setje studenten i stand til å registrere og analysere tradisjonsmateriale og sjølv planleggje og tilverke eigne produkt med feste i lokal eller tradisjonell formkultur.

Verkstadfaget skal gje studentane grunnleggjande materialforståing, kunnskap om bruk av ulik reiskap og arbeidsmetodar i vidareføring av folkekunst.

Undervisninga på grunnstudiet må sjåast i samanheng med påbyggingsstudiet, då det ikkje er mogleg å gje tilstrekkeleg opplæring innanfor teknikkar og ulike problemstillingar på eitt års studium.

Verkstadfaget har desse 3 hovudemna:

• Materiale og teknikk
• Dekor
• Form / Funksjon/ Konstruksjon

Årsoppgåve, utstilling med skriftleg utgreiing

Årsoppgåva har ein sentral plass i studiet. I oppgåva skal studenten hente tilfang frå dei ulike fagkomponentane ved studiet, som historiske fag, fagdidaktikk, verkstadfag og estetiske fag.

Arbeidet skal innehalde både ein skriftleg del og eit eller fleire praktiske arbeid utført på grunnlag av ei sjølvvalt problemstilling. I tillegg er det krav om at det lokale tradisjonsstoffet skal nyttast i nytt formskapande arbeid. Problemstilling/tema skal vera godkjent av rettleiar før studenten startar arbeidet med årsoppgåva.

Arbeids- og læringsformer

Studiet i folkekunst spenner om ein vekselverknad mellom praktisk og teoretisk handling. I verkstadfaget skal studenten skaffe seg kunnskap og ferdighet innan ulike tradisjonelle teknikkar og arbeide med eiga formgjeving av gjenstandar som har feste i lokal formkultur.

For å gje studentane ei heilskapleg forståing, gjennom teori og praksis, prøver ein å integrere dei ulike faga i studiet og legge ein struktur på studieåret som støttar opp om dette målet. Ein har difor valt å dele studieåret inn i lengre oppgåveperiodar, bolkar, som gjer dette mogleg.

Undervisninga er stort sett lagt til faste vekedagar, men kan i periodar bli meir konsentrera, t.d. om ein har kursveker, seminar eller spesielle tema der det kan vere hensiktsmessig å samle undervisninga.

Undervisningsformene vil variere mellom forelesingar, prosjektarbeid, individuell rettleiing på verkstad, seminar, kurs og ekskursjonar. Kurs - og seminarverksemd vil variere frå år til år, avhengig av økonomi og faglege vurderingar. Det vert arrangert ein lengre felles, obligatorisk studietur for alle studentane. I tillegg kjem kortare ekskursjonar innanfor kvar materialgruppe.

I tillegg til den timeplanfesta undervisninga, er det lagt opp til stor eigeninnsats frå studenten si side. Dette er nødvendig for å tilegne seg eit høgt handverksmessig nivå som grunnlag for vidareføring av folkekunsten.

I den siste bolken, under arbeidet med årsoppgåve, utstilling med skriftleg utgreiing, er det sett av tid til individuelt feltarbeid/ekskursjon. Individuell rettleiing.

Estetiske fag er nært knytt til formgjeving i dei tre materialområda tre, metall og tekstil. Ein søkjer i den grad det er mogleg å integrere dei enkelte emna i estetiske fag til arbeidet og oppgåvene i verkstaden. Fagteikning er eit tema som det vert undervist i på verkstaden.

Forelesingane i dei fleste hovudemna i fagdidaktikk er felles med folkemusikk 1.

I forelesingane vil ein bruke audiovisuelle hjelpemiddel og ta opp tema til diskusjon. Ein er i stor grad avhengig av aktiv deltaking frå studentane si side for å nå målet for dette faget.

Gruppearbeid vert av og til nytta som arbeidsmåte i fagdidaktikk.

Kunst - og handverksdagane er Instituttet si "Open dør". Dette er eit arrangement som alle studentane er med på og som er eit samarbeidsprosjekt mellom ulike lag og organisasjonar i kommunen / bygda. Arrangementet er lagt til avslutninga av skuleåret.

Vurderingsformer

Det skal vere samsvar mellom mål, innhald og vurdering i studiet. Vurdering som skjer undervegs i studiet, skal gje studenten ei tilbakemelding på korleis studieoppgåver er løyst og kva som bør vektleggast vidare i studiet. Vurdering av studieoppgåver, prøver og arbeidskrav som må vere gjennomførte for å kunne gå opp til eksamen, vert samla i studentmappe og vert vurdera av faglærar i samråd med fagteam. Dei fleste av desse arbeida går inn som del av eksamen.

Arbeidskrav / vurdering i dei enkelte hovudemna

Innhald i studentmappe:

• Estetiske fag

Sju studieoppgåver i delemna form/funksjon og teikning dannar grunnlag for karakter i estetiske fag. Studenten vel sjølv ut eit arbeid innanfor kvart av dei ulike tema i desse to delemna ( til saman 7 arbeid) for vurdering av karakter. Delemna dekor og farge vert vurdert som del av studieoppgåve III.

• Verkstadfag

Tre studieoppgåver innan dei tre delemna inngår i studentmappe. For kvar studieoppgåve er det utforma oppgåvetekst som seier noko om mål, innhald og vurdering av oppgåvene. Alle studieoppgåvene i verkstadfaget har ein praktisk og ein teoretisk del.
I tillegg til dei tre studieoppgåvene skal studentane levere inn logg el. rapport som dokumenterer at dei har tilegna seg kunnskap i dei aktuelle teknikkane / tema det har vore undervist i. Loggen/rapporten vert vurdert til godkjent / ikkje godkjent.

1. Delemnet Materiale/Teknikk : Studenten skal utføre øvingar som leverast saman med skriftleg dokumentasjon av arbeidsprosess. Studenten får karakter på det praktiske arbeidet, medan loggen vert vurdert til godkjent / ikkje godkjent.
2. Delemnet Form / funksjon : Oppgåva skal innehalde rapport med problemstilling og eit ferdig produkt. Studenten får karakter på det praktiske arbeidet, medan den skriftlege delen vert vurdera til godkjent/ ikkje godkjent.
3. Delemnet Dekor : Oppgåva skal innehalde øvingar frå delemnet i tillegg til eit ferdig produkt og farge/ dekorøvingar frå undervisning i estetiske fag. Karakteren vert fastsett på bakgrunn av arbeid med farge/ dekorøvingar og korleis studenten har løyst oppgåva med å utforme eit produkt med dekor.

Prøve i verkstadfagteori

Skriftleg prøve i historiske fag og fagdidaktikk, 5 timar

Samansett årsoppgåve (omlag 10 veker)

Eksamen omfattar både studieoppgåver gjennom året, prøve i verkstadfag, skriftleg prøve i fagteori og årsoppgåve, utstilling med skriftleg utgreiing.

Dei ulike delane av studiet vert vekta slik i forhold til den samanfattande karakteren for studiet:

• Vurdering av årsoppgave, utstilling med skriftleg utgreiing 2
• Skriftleg prøve i historiske fag og fagdidaktikk 1
• Frå studentmappe 2

Det vert gjeve ein gradert karakter på vitnemålet, gradert frå A til F der A er beste og E er lågaste ståkarakter. Kvart delemne må ha bestått karakter for at hovudemnet skal vere bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.