Innledning

Fordjupingsstudiet i folkemusikk legg vekt på at folkemusikken skal formidlast til omverda. Dette kan skje gjennom utøving og scenisk formidling, gjennom formidling i skole, media osb. eller gjennom arbeid ved arkiv og ulike kulturinstitusjonar. Formidlarrolla vert derfor nøye drøfta i studiet.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studentar som ønskjer å fordjupe seg innan emnet norsk folkemusikk og å utvikle seg som utøvarar. Opptakskrav er årsstudium i norsk folkemusikk eller tilsvarande utdanning eller realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentane fordjupe seg i norsk folkemusikk og dans og å bli betre i stand til å arbeide for vern, formidling, vidareutvikling og skaping. Studiet har såleis både ei tradisjonsvernande, ei kulturformidlande og ei skapande side.

Videre studiemuligheter

Med eit tredje påbyggingsår legg ein grunnlaget for ei bachelorutdanning i folkemusikk. Dette tredje studieåret kan du ta i Rauland eller ved ein annan studiestad ved Høgskolen i Telemark. Grunnfag i humanistiske fag og samfunnsfag ved andre høgskolar og universitet, eller eitt år ved ein utdanningsinstitusjon i utlandet, kan også vere eit alternativ i tredje studieår.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 60FMUS2 Folkemusikk 2 60,00 O 30 30         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er bygd opp av to hovuddelar, ein fellesdel og ein fordjupingsdel. Fellesdelen femner om kulturpolitiske spørsmål i tillegg til dei musikkfaglege og pedagogiske. Som valemne kan studentane velje eit opphald i utlandet.

Fellesdelen har desse hovudemna:

FoU-metodikk	3 studiepoeng
Satslære og arrangering,høyrelære og transkripsjon	6 studiepoeng
Folkemusikkformidling	9 studiepoeng
Folkemusikken og samfunnet	6 studiepoeng
Tradisjonskunnskap og kjeldebruk	6 studiepoeng

Hovudemna i fellesdelen kjem også inn i samband med praksis og utøving.

I fordjupingsdelen kan studentane normalt velje mellom:

Folkemusikkformidling	30 studiepoeng
Arkivarbeid og innsamling	30 studiepoeng
Utøving	30 studiepoeng

Fellesdelen er vekta som 30 studiepoeng, fordjupingsdelen 30 studiepoeng. Høgskulen vil til ei kvar tid avgjere kor mange av desse tre emna det vil bli gitt undervisning i.

Ettersom formidlingssida er eit viktig aspekt ved alle dei tre fordjupingsemna, er undervisninga i folkemusikkformidling organisert som felles forelesingar og gruppearbeid for alle studentane same kva for val av emne. Undervisninga i folkemusikkformidling vil difor få ein større plass enn vektinga i fellesdelen (sjå ovanfor) gjev uttrykk for.

• Valemne. Utanlandsopphald.

Valemnet tar omsyn til at ein bachelorgrad skal innehalde eit tilbod til studentane om eit utanlandsopphald på minimum tre månader. Opphaldet kan vere ved ein utdanningsinstitusjon eller ta form av eit feltarbeid utforma i samråd med faglærar og instituttleiing. Valemnet kjem i staden for prosjekt og praksis i vårhalvåret. Obligatorisk studietur fell også ut for den som tar valemnet. Valemnet gjeng inn som del av eitt fordjupingsemne.

FELLESDEL

FOLKEMUSIKKFORMIDLING

Anten ein vel fordjupinga Allmenn formidling eller Utøving eller Arkiv og innsamling, står formidling av det stoffet ein har tilegna seg sentralt. Emnet ”folkemusikkformidling” er derfor felles for alle studentane på 2.året.

Målsettinga er å gjere studentane medvetne om ulike element som spelar inn i ein formidlingssituasjon, både i praksis og på idéplanet. Gjennom forelesingar, diskusjon og samtale om praksiserfaringar vil ein søke å utvikle formidlingsevna hos den einskilde. Faget må sjåast i nær samanheng med praksis.

FOLKEMUSIKK OG SAMFUNN

Gjennom samfunnsfagleg, kulturhistorisk og musikkfagleg teori (musikkantropologi) skal studenten vidareutvikle eit kritisk og nyansert syn på folkemusikken og folkemusikaren si rolle i dagens samfunn. Eit internasjonalt og samanliknande perspektiv skal liggje i botnen av ei djupare forståing av norsk folkemusikk.

Målet for faget er å gjere studentane i stand til å planleggje, grunngje og vurdere konsekvensar av folkemusikkformidling i ulike samanhengar. Studentane skal også sjå norsk folkemusikk i eit historisk perspektiv og i lys av ulike kulturar sin måte å nærme seg musikalske uttrykk på. Studentane skal slik tileigne seg eit medvete og reflekterande forhold til folkemusikk som fenomen i vår tid, lokalt og globalt.

Ein større ekskursjon til utlandet (normalt Ungarn og Slovakia) er knytt til kurset i vårhalvåret.

FoU-METODIKK

Forskings – og utviklingsmetodikk skal gjere studentane betre egna til å gjennomføre enkle prosjekt og oppgåver knytt til faget folkemusikk og å vurdere kritisk FoU-arbeid. Faget skal hjelpe studentane til å finne metodar for innhenting av data frå arkiv og levande kjelde og til å nyttiggjere seg dette materialet i det praktisk-teoretiske arbeidet for å nå målet om vern, vidareføring eller fornying av den tradisjonelle folkemusikken.

SATSLÆRE OG ARRANGERING, HØYRELÆRE OG TRANSKRIPSJON

Emnet skal sette studentane i stand til å arrangere tradisjonsmusikk i samsvar med tradisjonell som moderne, nyskapande praksis.

TRADISJONSKUNNSKAP OG KJELDEBRUK

Faget byggjer vidare på tradisjonskunnskapen på 1.året og skal gi studentane ytterlegare muligheiter til å fordjupe seg i ulike tradisjonar, både med tanke på musikalske og kulturhistoriske problemstillingar. Samtidig skal studentane opparbeide seg kunnskap i kritisk å kunne vurdere tilgjengeleg kjeldemateriale.

FORDJUPING

Målet med fordjupinga er at studentane gjennom praksis skal trenast i å formidle folkemusikk til forskjellige målgrupper på ulikt vis. Det kan vere snakk om formidling innanfor offentlege institusjonar, arkiv, skoleverket, media, frivillige organisasjonar eller gjennom eiga verksemd på marknaden.Studentane skal utvikle seg som utøvarar. Dei skal utvikle og gjennomføre eit FoU-prosjekt.

Dei som vel utøving som fordjupingsområde skal ha karakteren A eller B i utøving frå folkemusikk 1. årsenhet.

I fordjupingsdelen kan studentane velge mellom desse hovudemna:

• Allmenn formidling ( T.d. i skulen, ved institusjonar, i media)
• Arkiv og innsamlingsarbeid
• Utøving (formidling frå scenen og musikalsk eigenutvikling)

I fordjupingsdelen er det og mogleg å velge eit 3 månaders studieopphald i utlandet. Dette studieopphald i utlandet vil erstatte delemna praksis og prosjektarbeid.

HOVUDINSTRUMENT, PROSJEKT og PRAKSIS

Hovudinstrument

Den individuelle undervisninga byggjer vidare på undervisninga frå første året. Normalt vil kvar einskild student få 20 timar individuell undervisning, men dette vil kunne variere etter kva for ressursar studiet rår over.

Det vil normalt setjast større krav til resultatet av eigenutøvinga for dei som vel utøving som fordjupingsemne. T.d. med omsyn til god teknikk, øyre for tradisjon, kunstnarleg formidlingsevne og utviklingsevne. I høve til eksamen vert altså den utøvande delen (hovudinstrumentet) vurdert grundigare enn hjå dei som har allmenn formidling eller arkiv og innsamlingsarbeid som fordjupingsemne.

Prosjekt

Eit skriftleg prosjektarbeid er knytt til fordjupingsdelen. Alle skal utforme ei problemstilling og gjennomføre eit prosjekt med ein skriftleg rapport. Ein kan også drive feltarbeid i 2-4 veker i utlandet eller i Noreg (normalt i november) og skrive ein rapport frå dette arbeidet. Problemstillinga bør vere relatert til fordjupingsemnet og skal godkjennast før studenten kan gå i gang med arbeidet. Omfang: 8 - 15 maskinskrivne sider. Innlevering er normalt i mars. Timeplanfesta individuell rettleiing (inntil 5 timar) er obligatorisk. Så langt råd er skal problemstillinga ved munnleg prøve vere tematisk knytt til prosjekt/feltarbeid eller fordjupingsemne.

Praksis

Målet med praksis er å gje studentane ei praktisk røynsle med å formidle folkemusikk til andre, anten i samanheng med arkivarbeid, utøvande verksemd eller allmenn formidling og undervisning. Emnet må sjåast i nær samanheng med folkemusikkformidling og relevant teori.

• Fellespraksis
• Pedagogisk praksis
• Sjølvald praksis

VALEMNE

Valemnet kan erstatte prosjekt og delar av praksis etter avtale.

Studenten kan velje å gjennomføre eit kortare studieopphald i utlandet (tre månader), og skal gjennom dette gjere seg kjend med lokal tradisjon der han/ho oppheld seg. Ved kontrastering og samanlikning skal studenten på bakgrunn av dette kunne setje norsk tradisjonsmusikk inn i ein større musikalsk og sosial samanheng.

Innhaldsmessig vil studieopphaldet variere ut i frå kva for fordjuping studenten har valt og etter kva for institusjonar og lokale område som er aktuelle.

Arbeids- og læringsformer

Arbeids- og undervisningsformene i studiet er forelesingar, seminar, gruppearbeid, ekskursjonar, sjølvstudium, heimeoppgåver og prosjektarbeid. Undervisinga er vanlegvis lagt til faste vekedagar gjennom året, men særleg i arbeidet med fordjupingsdelen er studiet prosjektretta og studentane må arbeide i grupper for å planlegge og gjennomføre konsertar, turné og andre aktuelle formidlingsoppgåver. Arbeidsoppgåvene kan då også bli lagt til ettermiddag / kveld.

I vårsemesteret skal studentane gjennomføre ein konsertturné. Studentane er her med i planlegginga av turnéen. Om hausten er det praksis som er retta inn mot grunnskulen. Den individuelle undervisinga på hovudinstrument er stort sett lagt til faste vekedagar, men her kan det også vere meir konsentrert undervisning i periodar.

Ein større ekskursjon til utlandet (normalt Ungarn og Slovakia) er knytt til kurset i vårhalvåret. Dersom ein student ikkje kan delta på ekskursjonen, skal studenten gjennomføre eit alternativt opplegg som tek føre seg europeisk eller annan utanlandsk tradisjonsmusikk.

Tema for prosjektarbeidet skal godkjennast i slutten av haustsemesteret av faglærar/klasseleiar. Arbeidet med prosjektet er lagt til første halvdel av vårsemesteret. For studentar som har valemne utanlandsopphald, vil dette emnet erstatte prosjekt og deler av praksis i vårsemesteret. Studieturen fell også bort for desse studentane.

Kunst - og handverksdagane er instituttet si Open dør. Dette er eit arrangement som alle studentane er med på og som er eit samarbeidsprosjekt mellom ulike lag og organisasjonar i kommunen. Arrangementet er lagt til avslutninga av studieåret.

Forholdet mellom teori/praksis

Målet med praksisen er å gi studentane ei praktisk røynsle med å formidle folkemusikk til andre, anten i samanheng med arkivarbeid, utøvande verksemd eller allmenn formidling og undervisning. Emnet må sjåast i nær samanheng med folkemusikkformidling og relevant teori.

Vurderingsformer

Eksamen omfattar munnleg prøve og innhald i studentmappe.

Munnleg prøve med eventuell utøving

Ved munnleg prøve skal kandidaten halde ei forelesing med tema knytt til fordjupingsemnet. Forelesingstittel og lengde på innlegg (vanlegvis 30 til 45 minutt) skal kandidaten få oppgjeve ei veke før munnleg prøve. Normalt vil berre sensor og faglærar(ar) vere til stades ved den munnlege prøva. Etter forelesinga vil sensor innleie til ei kortare samtale med basis i fagteori.

Dersom kandidaten har ” utøving” som fordjupingsemne, tel utøvinga halvparten av bedømmingsgrunnlaget for den munnlege prøva. Utøvinga kan vere ein integrert og tydeleg del av forelesinga eller framstå som ein eigen bolk. Dette vil i stor grad avhenge av forelesingstittelen.

Også for dei som ikkje har valt utøving som fordjupingsemne, kan utøving vere integrert i forelesinga, men her vil utøvinga bli vurdert som ein del av formidlingsheilskapen. Det vert ikkje nokon eigen utøvingsbolk ved den munnlege prøva for dei som ikkje vel utøving som fordjupingsemne.

Den munnlege prøva gjev grunnlag for halvparten av den totale karakteren.

Mappevurdering

Studentmappa inneheld studenten sine skriftlege arbeid/rapportar og dei ulike faglærarane si vurdering av desse.

I tillegg inneheld mappa faglærarane sine kontinuerlege skriftlege vurderingar av ulike oppgåver studenten er pålagt (arbeidskrav), som t.d. framleggingar, konsertar, arbeid med hovudinstrument o.l.

Studentmappa gjev grunnlag for halvparten av den totale eksamenskarakteren.

For å gå opp til eksamen må studenten ha bestått skriftlege prøver og fått godkjent arbeidskrava.

I emne med obligatorisk frammøte må ein søkje instituttet om å få vitnemål dersom fråveret i det einskilde emnet er på meir enn 20 %.

VEKTING

Dei ulike delane av vurderinga vektast slik:

Munnleg eksamen	5
Mappevurdering	5

Det vert gjeve ein samanfattande karakter på vitnemålet, gradert frå A til F der A er beste og E er lågaste ståkarakter. Alle delemna må vere bestått /godkjent for at studenten skal få vitnemål

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.