Innledning

Fordypningsenheten skal videreutvikle studentenes faglige dyktighet og kyndighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet retter seg primært mot personer som har fullført førskolelærerutdanning. Andre med pedagogikk i sin grunnutdanning eller med relevant praksis fra arbeid med barn – eksempelvis sykehus, barnehage, barnevern, kan søke innpass til studiet. Hva som regnes som relevant praksis vil bli avgjort i hvert enkelt tilfelle.

Mål for studieprogrammet

Mange mener at de første leveårene er de viktigste når det gjelder barnets personlighetsutvikling. Det må derfor være en sentral oppgave i et samfunn å legge forholdene til rette slik at små barns vekst og utvikling blir best mulig.

GJENNOM STUDIET ØNSKER EN Å UTVIKLE STUDENTENS PEDAGOGISKE INNSIKT OG FAGLIGE DYKTIGHET I Å ARBEIDE MED BARN I ALDEREN 0 - 3 ÅR .

Studenten skal tilegne seg kunnskaper og videreutvikle ferdigheter i forhold til:

• det enkelte barns behov og egenart.
• samspill mellom barn og voksne.
• barns væremåte og egen væremåte.
• hvordan fagområdene i rammeplan har betydning for barnehagen.
• hvordan barn utvikler sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevne.
• kunnskap om sin rolle som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler.
• samarbeid mellom personalet og foreldrene.
• veiledning av voksne.
• samfunnets politikk i forhold til småbarnsfamilier og de yngste barna.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fordypningsenheten vil bestå av følgende 5 moduler:

1. Sosialt, samspill, utvikling og læring – 12 studiepoeng
2. Lek, kultur og hverdagsaktiviteter – 9 studiepoeng
3. De voksnes roller – 3 studiepoeng
4. De yngste barna i samfunnet – 3 studiepoeng
5. Ulike barnehageformer – 3 studiepoeng

Pedagogikk har et omfang på 24 studiepoeng, og har ansvar for modulene 1, 3, 4 og 5. De praktisk-estetiske studiene har i tillegg ansvar for til sammen 6 studiepoeng innenfor modul 2.

Hovedemnet Sosialt samspill, utvikling og læring danner det teoretiske grunnlaget for arbeidet med de yngste barna i barnehagen. Innen alle områdene vektlegges det didaktiske perspektivet.

Sosialt samspill, utvikling og læring

Nyere forskning framhever samspillets betydning for barns utvikling og læring. Derfor vektlegges arbeidet med bevisstgjøring av studentens holdninger og handlinger. Herunder kunnskap og handlingsdyktighet i forhold til evne til empati, anerkjennelse og å analysere samspill mellom barn - voksne, voksne - voksne og barn imellom.

Det blir lagt vekt på samspillets betydning for utvikling av kontaktevne, sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevne. Tilknytning og atskillelse er sentrale områder. Det vil også bli lagt vekt på barn med utviklingsvariasjoner.

Lek, kultur og hverdagsaktiviteter

Dette emnet fokuserer på de minste barnas lek. Dette blir belyst gjennom teoristudier og praktiske erfaringer gjennom de praktisk-estetiske studiene og pedagogikk. Emnet tar utgangspunkt i det aktive og utforskende barnet i forhold til opplevelser, materiell og lekemiljø.

De voksnes rolle

Innholdet i voksenrollen i forhold til de minste barna er omfattende, og bevissthet om dette er nødvendig. Her vektlegges betydningen av bevisstgjøring av yrkesrollen og egen rolle. Dette emnet viderefører den kunnskapen studenten sitter med i forhold til veiledning. Studentene får både teoretisk og praktisk innføring i veiledning.

De yngste barna i samfunnet

Her settes kunnskap om små barn inn i en historisk og samfunnsmessig forståelsesramme. Holdninger til ulike pedagogiske tilbud til de minste drøftes. Sentrale sider ved småbarnsfamiliens vilkår i dagens samfunn og ulike instanser som samarbeider om barns oppvekstvilkår blir tatt opp.

Ulike barnehageformer

Familien og samfunnet har behov for ulike former for barnehagetilbud. Det vil være ulike pedagogiske tilbud knyttet til “vanlig” barnehage. Studentene skal få kjennskap til ulike måter å organisere, og å gi et pedagogisk tilbud til de minste barna.

Arbeids- og læringsformer

Fordypningsenheten skal videreutvikle studentenes faglige dyktighet og kyndighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år. Dette krever at det benyttes ulike arbeidsformer både i undervisning og praksis – heriblant ekskursjoner til for eksempel PPT/sykehus/familiesenter/helsestasjon og deltakelse i ulike former for barneaktiviteter. Forelesning, prosjektarbeid og diskusjoner/veiledning via Internett vil være sentrale elementer i undervisningen.

Arbeidsformene må sees i sammenheng med målsettingen for studiet. Studiet er i innhold og form først og fremst siktet inn mot framtidig yrkessituasjon. Det er tidligere pekt på hvor viktig det er å få til en naturlig sammenheng mellom teori og praksis. Integrering av disse to aspektene bør blant annet gi seg utslag i refleksjon individuelt og sammen med medstudenter og lærere, både i undervisningssituasjoner og via Internett. Studiet forutsetter stor egenaktivitet og at den enkelte student har tilgang til PC og Internett.

Observasjonspraksis

Et større prosjektarbeid (semesteroppgave) er knyttet til observasjonspraksis. Sentrale problemstillinger innen den aktuelle aldersgruppen skal belyses gjennom bruk av relevante forskningsmetoder og bearbeides ut fra halvårsenhetens faglitteratur. Arbeidet med denne semesteroppgaven kan foregå i barnehager eller andre aktuelle steder som f.eks. helsestasjon, barnehjem, sykehus, barnevernstjenesten e.l. og skal knyttes til arbeid med barn under 3 år.

Studentene har selv hovedansvar for komme i kontakt med et egnet observasjonssted, samt innhente tilstrekkelig informasjon om dette stedet og relatere problemstillinger til prosjektet.

Vurderingsformer

Det blir gitt en karakter på vitnemålet. Karakteren fastsettes på grunnlag av :

A Semesteroppgaven fra prosjektarbeidet knyttet til observasjonspraksis.

Den skal telle 60% av studentens sluttkarakter.

B En 4 timers individuell skriftlig sluttprøve ved studiets slutt.

Den skal telle 40% av studentens sluttkarakter.

I tillegg vil det bli gitt en obligatorisk teoretisk oppgave knyttet opp mot modul 1. og en praktisk didaktisk oppgave knyttet opp mot modul 2 . Disse vil bli vurdert til bestått/ikke bestått av faglærer.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.