Innledning

Drama er et estetisk fag og et kunst- og kulturfag.Drama inngår som obligatorisk fag i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PEF) og er valgfag i allmennlærerutdanningen (ALU). Studiet er også åpent for andre som ønsker 30 studiepoeng drama i sin fagkrets. Fagplanen bygger på Rammeplan i drama, fastsatt av Utdannings og forskningsdepartementet 03.04.03.

Å studere drama i lærerutdanningen vil si å tilegne seg faglig kompetanse i ulike former for dramatisk fiksjon og spill med tanke på å legge til rette for drama- og teateraktiviteter med barn og unge. Studentene skal utvikle kunnskap om hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken. I studiet vektlegges derfor oppøving av egen kompetanse i ulike former for dramatiske uttrykk, samt kunstpedagogisk bruk av både teatrets og lekens uttrykksformer.

Å være lærer i drama vil si at man bruker sin faglige kompetanse med henblikk på måloppnåelse innenfor dramaestetiske uttrykk. I grunnskolen knyttes dette til skolens fag, tema- eller prosjektarbeid

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er obligatorisk i den prakiske og estetiske faglærerutdanningen (PEF) men egner seg også for allmennlærere som ønsker å arbeide med utforskende drama i skolen, drama som uttrykksform og metode i undervisning og formidling, og som er opptatt av estetiske læreprosesser i skolen.

Dramafaget er også aktuelt for kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre som ønsker å studere uttrykksformer som bygger på spill og agering.

Det stilles krav om generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

I studiet skal studentene opparbeide seg grunnleggende kunnskaper om, ferdigheter i og holdninger til dramafaget. Studiet skal kvalifisere for for drama- og teaterarbeid med barn og unge.Arbeidet med studieprogrammets målområder skal gi faglig og didaktisk kunnskap, dyktighet i å virke som lærer i faget, samt evne til samhandling og refleksjon.

Arbeidet med de ulike målområdene skal likeledes sikre vekselspillet mellom personlig uttrykksevne, teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon i den faglige utviklingen. Personlig uttrykksevne er en forutsetning for å kunne arbeide didaktisk med barns uttrykksevne og vil derfor vektlegges i studiet. Detaljerte mål for studiet ligger under emne.

Videre studiemuligheter

Etter endt studium i Drama 1 er det mulig å bygge videre med Drama 2 og 3. Dette kan gi grunnlag for masterstudium i drama. Avdelingen tilbyr pr i dag studier i Drama 1 og 2. Antall søkere hvert år avgjør om studiet settes i gang.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studentene skal tilegne seg grunnleggende drama-estetisk kunnskap og erfaring, basert på praktisk-kunstnerisk utøvende virksomhet. Studentene må være aktive og engasjerte i sin egen læreprosess, som består av utvikling av egne dramafaglige kunnskaper, ferdigheter og uttrykksevne innenfor studiets 4 målområder:

• Dramatiske uttrykksformer
• Teaterproduksjon
• Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk
• Fagteori

Dramatiske uttrykksformer

Dette målområdet omfatter arbeid med grunnleggende spill-ferdigheter og ferdigheter i dramatisk formgiving. Det omfatter ulike former for fiksjonsbygging, rollearbeid og formidling. En vil arbeide med kroppens og stemmens uttrykksmuligheter og trene opp forestillingsevne og fantasi i ulike spillsituasjoner.Erfaringer og ferdigheter knyttet til dette området er nødvendig for å kunne tilrettelegge for dramaundervisning for andre.

Teaterproduksjon

Målområdet omfatter innføring i og arbeid med ulike sider ved en teaterproduksjon, med vekt på skuespillerfunksjonen. Grunnleggende arbeid med dramaturgi og dramatiske virkemidler står sentralt. Slike kunnskaper, erfaringer og ferdigheter er en forutsetning å kunne drive teaterarbeid med barn.

Utforskende dramaarbeid og fagdidaktikk

Dette hovedemnet omfatter særlig arbeid med drama som metode. Her legges det vekt på at sansestimulering og erfaringsbasert undervisningsmetode står sentralt i dramadidaktikken, dvs. estetisk opplevelse, erkjennelse og refleksjon. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å bruke drama til å aktivisere elever i estetiske læreprosesser.Utforskingen skjer både gjennom praktisk arbeid/undervisning, skolepraksis/annen formidling og seminar.

Å være lærer i drama betyr at man har utviklet forståelse for hvordan drama kan anvendes som metode i undervisning og formidling. Gjennom faglig og fagdidaktisk kunnskap, samhandling og refleksjon skal studenten utvikle sin evne til å skape og formidle mening gjennom dramatisk form.

Fagteori

Dette målområdet synliggjør forbindelsen mellom dramapedagogisk teori og teaterkunstens historie og teori. Likeledes skal det synliggjøre forbindelsen mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten.En vil også drøfte og reflektere over forholdet mellom form og innhold, estetikk og etikk i drama- og teaterarbeidet.

For ytteligere utdyping av studiets innhold, oppbygging og sammensetning: se under emne

Arbeids- og læringsformer

Undervisning og veiledning skjer gjennom praktisk og teoretisk tilnærming til fagets ulike målområder. Det vil være stor grad av obligatorisk deltakelse p.g.a. fagets utøvende karakter.

For ytterligere detaljer, se emnebeskrivelse nedenfor.

Arbeidskrav

Forutsetning for å gjennomføre studiet er at man deltar i de ulike studieaktivitetene og at innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og øvrige arbeidskrav gjennomføres til fastsatt tid. Arbeidskravene vil spesifiseres for hver periode.

All praktisk-kunstnerisk undervisning, veiledning og gruppearbeid krever tilstedeværelse og er obligatorisk. 80% deltakelse er et minimumskrav knyttet til hver periode.

Arbeidskrav vil også være gjennomføring og tilstedeværelse ved:

• teaterproduksjoner
• teaterbesøk
• studietur
• drama/teaterseminar
• praksis/fagdidaktisk arbeid

Forholdet mellom teori/praksis

Dramastudiet har en praktisk-teoretisk tilnærming til faget. Dette gjenspeiles i undervisningsformene, i arbeidet med de de dramatiske uttrykksformene og i ulike faglige prosjekter. Studenten skal oppøve sin utøvende kompetanse i skapende samspill med andre i ulike sammenhenger og læringsarenaer. I tillegg må studenten utvikle sin evne til å reflektere individuelt og i gruppe over forholdet mellom teori og praksis.

Ulike læringsarenaer

Grunnskole, kulturskole og barneteater er også en del av studiets læringsarenaer. For studenter som tar dramastudiet som del av faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PEF) eller allmennlærerutdanningen (ALU) er praksis og praksiskrav beskrevet i praksishåndboka.

For andre studenter gjelder fagtilpasset praksis: Inntil 15 timer fagpraksis i egnet og relevant praksissted hvor formidling og utøvende kompetanse er vektlagt. Det kreves en faglig-teoretisk refleksjon knyttet til praksisen. Alternativt skrives en større fagdidaktisk oppgave.

Gjennom kontakt med regionteatret Teater Ibsen og Grenland Friteater, ved teaterbesøk o.a. vil en søke å gi studentene møter med ulike sider av en profesjonell tilnærming til teaterproduksjon.

Vurderingsformer

Forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen er at alle arbeidskrav knyttet til periodene er gjennomført og/eller levert til rett tid og vurdert til bestått.

Det vil bli gjennomført underveisvurdering bestående av innlevering av skriftlige arbeider i arbeidsmappe og dokumentasjon på praktisk arbeid.

Det vil også bli gjennomført sluttvurdering bestående av individuell presentasjonsmappe (35 %), praktisk-kunstnerisk prøve - gruppearbeid (40 %) samt en individuell muntlig prøve (25 %).

Se emnebeskrivelse for ytterligere detaljer.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.