Innledning

Det er i løpet av utdanningen generelt og i grunnskolen spesielt, at vi mest effektivt kan legge grunnlaget for å nå målsetningen om bedre ernæring og helse for alle.

Forebyggende og helsefremmende arbeid handler om å påvirke helsevaner både i samfunnet og hos enkelt-individet i en helsemessig gunstig retning. Helserelaterte vaner etableres ofte i løpet av barne- og ungdomsårene.

Gjennom maten og måltidene blir mange av livets forhold berørt. Å lage mat og delta i måltidsfellesskapet kan uttrykke omsorg og vennskap, og er dessuten en arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse.

Utviklingen i vår del av verden har ført til økt levestandard og bedre levekår for mange. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn, gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse, slik at en kan gjøre bevisste valg i forhold til egen helse og miljø.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe: Studiet i Mat og helse, kan inngå som en valgbar del av Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og som del av allmennlærerutdanning.

Den kan også anvendes som videreutdanning for allmennlærere, faglærere, førskolelærere, helse- og sosialarbeidere.

Opptakskrav: generell studiekompetanse

Mål for studieprogrammet

Hovedmålsetningen med studiet er å få innsikt, forebygge og handle slik at friske mennesker kan redusere risikoen for å få sykdommer.

Faglig kompetansemål:

Studenter skal :

-kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse (muntlige prestasjoner og skriftlig arbeid).

- kunne lese i mat og helse innebærer bla å følge med i en viss grad i fagtidsskrifter.

- kunne regne i mat og helse (bla vurdere nærings- og energiinnhold i varer).

- kunne bruke digitale verktøy i mat og helse (sammenlikne og vurdere næringsinnhold og presentere faglig innhold).

·tilegne seg kunnskaper om helse i dagliglivet

·oppøve vilje og evne til å velge en helsefremmende og sykdomsforebyggende livsstil med vekt på et sunt og godt kosthold og fysisk aktivitet.

·få innsikt i hvordan man kan arbeide aktivt for å fremme god helse og forebygge helseproblemer blant barn og unge.

Gjennom studiet skal studentene:

-utvikle innsikt og forståelse for helse, livsstil og helsefremmende opplæring

-tilegne seg og vurdere ulike typer helseinformasjon

-tilegne seg positive holdninger, evne og vilje til å utføre fysiske aktiviteter

- utvikle innsikt og forståelse for matvarekunnskap

-utvikle innsikt og forståelse for mat og kultur.

utvikle innsikt og forståelse for mat og forbruk.

-tilegne seg grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i matlaging

-gjøre valg som bidrar til helsegevinst

-kunne legge til rette, lede og veilede i helsefremmende arbeid blant barn og unge

Sosial kompetansemål:

Studentene skal tilegne seg:

- Forståelse for og ferdigheter i å arbeide i en flerkulturell skole.

- Kompetanse i å arbeide i et lærerteam.

- ferdigheter i å lede gruppeprosesser.

Endrings-og utviklingskompetanse

Skal tilegne seg:

- Kunnskaper om endringer i samfunn og skole.

Ferdigheter i å møte stadige endringer i lærerrollen.

Yrkesetisk kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

- Kunnskap om og forståelse for grunnleggende verdier knyttet opp til utøvelsen av læreryrket.

- forståelse for relasjonen elev-lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

Videre studiemuligheter

Etter bachelorgrad kan en studere videre og avlegge en master ved Høgskolen i Akershus. Masterstudiet i ernæring, helse- og miljøfag har et helsefremmende og forebyggende perspektiv med forankring i folkehelsearbeid og folkevitenskap.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30MATOGH Mat og helse 30,00 O 15 15         Sum: 15 15 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Innhold og oppbygging (Organisering)

Studiet er organisert i 2 moduler. Hver modul er på 15 studiepoeng. Studiet er fordelt slikt:

1.semester 2.semester

Mat, ernæring og samfunn (15 sp )	Mat, ernæring, kultur og helse (15 sp)

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samhandling og refleksjon.

I løpet av studiet skal studentene utføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan være forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, digitalt verktøy (mat på data) og tema- og prosjektarbeid.

Obligatorikk

Alle praktiske deler av studiet er obligatoriske. Utover dette vil det fremgå av semesterplanen hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Høgskolens retningslinjer gjelder for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking. Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har skolepraksis iflg praksisplan ved Efl. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis skriver fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden.

Sammensetning

Studiet er delt inn i to deler. Mat og helse vil på denne måten bli belyst med utgangspunkt i menneskets fysiologiske, sosiale, safunnsmessige og kulturelle forhold . Ernæring og kosthold er gjennomgående i de to delene.

Modul 1

( 15 studiepoeng)

Mat, ernæring og samfunn

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

- praktisk arbeid med tilberedning av mat

- -matvarekunnskap

- mikrobiologi og hygiene

-måltid og bordsete til hverdag og fest

- måltidsrytme og rutiner i dagliglivet

- holdninger, verdier og valg i tilknytning til mat og helse

-matlaging og sosialisering

-identitet

-spiseforstyrrelser

-psykiske faktorer

-fysiologi

-anatomi

-mat og energi

-ernæringslære

-samfunnsernæring

Modul 2

( 15 studiepoeng)

Mat, kultur, ernæring og helse

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

- praktisk arbeid med tilberedning av mat

-matvarekunnskap

-matens betydning i et kulturhistorisk perspektiv

-norsk matkultur og kosthold i ulike kulturer

- tradisjonsmat

-mat og religion

-teknologi i husholdningen

- mat og forbruk

-bærekraftig matforbruk

- merking, produktinformasjon

- kommersiell påvirkning

- ernæringslære

- barn og unges kosthold

- mat for spesielle grupper

- psykiske faktorer

- helse

-livsstilssykdommer

- fysisk aktivitet

-naturen som matkilde

- samfunnsernæring

- digitalt verktøy (mat på data)

Arbeids- og læringsformer

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samarbeid og refleksjon.

I løpet av studiet skal studentene utføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan være forelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, digitalt verktøy (mat på data) og tema- og prosjektarbeid.

Forholdet mellom teori/praksis

Halvparten av tiden anvendes til teori og halvparten til praksis.

Vurderingsformer

Vurderingsformer

Vilkår for å delta i avsluttende evaluering:

-Deltakelse i obligatoriske deler av studiet skal være oppfylt.

-Obligatoriske arbeidskrav (bla fagoppgave) skal ferdigstilles og presenteres til avtalt tidspunkt og være vurdert til”bestått”for å kunne fremstille seg til prøve i hver enkelt modul.

Endelig karakter settes på grunnlag av individuelle prøver med gradert karakter (A-F).

Teorieksamen (individuell skriftlig prøve) høst og vår . Modul 1 vektes 25% og modul 2 vektes 26%.

Praktisk ferdighet vektlegges 49%. En praktisk prøve blir avholdt i slutten av året.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.