888 Uteskole
Innledning
Planen bygger på fellesmålene for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3.april 2003
Målgruppe og opptakskrav
Studiet kan være:
- del av en 4.årig allmennlærerutdanning
- videreutdanning for førskolelærere
- videreutdanning for faglærere i kunst og håndverk
- videreutdanning for faglærere i kroppsøving
- videreutdanning for allmennlærere
Mål for studieprogrammet
Ved siden av de grunnleggende ferdighetene; å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke IKT som verktøy blir hovedvekten i studiet lagt på den praktisk - estetiske dimensjonen som kan finnes i fagene naturfag, kroppsøving og kunst og håndverk.
Kompetansemål
Studentene skal:
- Erfare ved å sanse, oppleve og gjøre
- Etterleve idealet om ”varsom ferdsel” i uteområdet og formulere hva som skal til for å nå målet om en bærekraftig, økologisk utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Erfare at opphold og ferdsel i et uteområde gir et godt læringspotensiale
- Oppleve at uteområdet gir unike natur og kultur opplevelser, fremmer praktiske ferdigheter og etiske og estetiske holdninger
- Kunne tilrettelegge undervisning i uteskolen for elever på alle trinn i utdanningssystemet.
- Oppleve og forstå mestring som læringsfenomen
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatorisk emne
|
Arbeids- og læringsformer
Det spesifikke med Uteskole er nærheten til natur, geografisk landskap og kultur som arena for læring. Sentralt er vinklingen på praktisk/estetiske problemstillinger og hvordan en kan tilegne seg kompetanse for å få løst praktiske funksjoner. Dette krever en tverrfaglig tenkning hvor flere fag bidrar med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Slik vil studiet utvikle en funksjonsrettet pedagogikken der teori som oftest avleses og forståes ut fra praksis. Kompetansen studentene tilegner seg i Uteskole kan karakteriseres som konkret, sansbar og kontekstbunnen. Handlingsbåren kunnskap vil være sentral på ferder, feltkurs, innføring i oppgaver og under veiledninger. Studentene skal selv samle sine erfaringer og gjøre rede for disse. Slik vil uteskolepedagogikk skille seg fra inneskolepedagogikk.
Studiet er et typisk gjørefag der sammenhengen mellom prosess, produkt og vurdering av produkt er sentralt.
Profilen i modulene har en geografisk tilknytning til Telemarks kultur, landskap, klima og natur. Uteskolepedagogikk vektlegger nærhet til nærmiljø og geografisk tilknytning. Naturmiljøet vil variere fra kyst til fjell.
Fagenes bidrag til faget uteskole kan beskrives slik:
Kroppsøving: Baseres på lek og bevegelse i ulike naturlandskap. Friluftsliv og ferder i ulike typer natur.
Naturfag: Studier av ulike biotoper gjennom ulike årstider, naturgeografi og prosesser som er avgjørende for naturmiljøet, universet og solsystemet.
Kunst og håndverk: Studier og praktisk arbeid med materialer, installasjoner, arkitektur og gjenstandskultur. Skapende virksomhet for å konkretisere tanker og følelser gjennom å bygge og gi form.
Praktisk bruk av verktøy og utstyr vektlegges av alle fagene. Forståelse for at klima, vær og vind, temperatur har estetiske kvaliteter.
Helhet og sammenheng krever at fagene gjensidig går inn i de ulike modulene som støtte- og basisfag. Studiet skal ha et aksjonsperspektiv og utvikles ved skapende prosesser i lokalmiljøet, gjerne i samarbeid med skoler, lag og foreninger.
Arbeids- og dokumentasjonsformer:
Undervisning og moduler planlegges slik at det blir progresjon i studiet. Noen moduler går over flere årstider, mens andre moduler blir konsentrert innen en periode. Det vil bli krevd mappeinnleveringer for hver modul. Mappene skal inneholde både konkreter og dokumentasjon av prosess. Refleksjon over praksis og teoritilfang hører med.
- læringsarenaen er i stor utstrekning skolens uteområde, uteverksteder, nærområde og geografiske landskap
- det legges vekt på ulike ferdselsmåter
- feltkurs og turer inngår i studiet
- dokumentasjon av arbeidsprosesser, praktiske ferdigheter, vurdering av produkt, praktisk lærererfaring og refleksjon over pedagogisk virksomhet leveres som ”mappe” i alle moduler
- gruppearbeid så vel som individuelt arbeid
- prosjektarbeid
- tilstedeværelse i et felles studiemiljø mellom studenter og veiledere
- forelesninger og litteraturstudier
- problembasert læring
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no>,Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Kjetil Tømmer - 19.04.2007