Innledning

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et tilbud for studenter med en tidligere fagutdanning fra universitet og/eller høgskole, og som ønsker å arbeide som faglærer i skoleverket. Tilbudet er et påbyggingsstudium i pedagogikk og fagdidaktikk, og som sammen med tidligere fagutdanning gir faglærerkompetanse og kvalifiserer for stilling i skolen. PPU tilbys både som årsstudium (2 semester) og deltidsstudium (4 semseter) ved Høgskolen i Telemark.

Målgruppe og opptakskrav

Når det gjelder opptak, så er dette gjort på bakgrunn av gitte kompetansekrav, hvilket innebærer at PPU-studentene må ha minst 60 studiepoeng i hvert av de fagene de ønsker å ta fagdidaktikk i. Realkompetanse vil også bli vurdert etter de til enhver tid gjeldende regler ved Høgskolen i Telemark. Deltidsstudiet er primært rettet mot de aktuelle søkere som er faglig kvalifiserte og som arbeider i skolen med pedagogiske oppgaver, men som mangler pedagogisk utdanning for å få kompetanse som faglærer i faget. Disse studentene vil kunne kombinere arbeid og utdanning i studietiden, og praksiskomponenten i utdanningen vil i stor grad kunne gjennomføres som egenpraksis. Høgskolen har også åpnet for muligheten for at andre, som av ulike årsaker ønsker å ta bruke 2 år på studiet, men her vi kravet om veiledet praksis ha samme organisering og omfang som for heltidsstudentene.

Mål for studieprogrammet

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en 1-årig profesjonsutdanning, som primært kvalifiserer for lærerarbeid på mellom - og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og innenfor voksenopplæring. Etter endt utdanning skal studentene kunne arbeide med elevgrupper som dekker et stort alderspenn og et vidt spekter av evner, interesser, sosial og kulturell bakgrunn. Studiet er praksisbasert og tilpasset den faglige bakgrunn hos den enkelte student. Gjennom studiet ønsker en oppnå et best mulig tverrfaglig samarbeid blant studenter, så vel som lærere. Praksisbaserte og problemorienterte arbeidsoppgaver vil derfor bli helt sentrale i studiet, for å fremme prinsippene om yrkesretting, helhet og sammenheng.

Med utgangspunkt i studentenes faglige bakgrunn fra universitet eller høgskole skal studiet fremme studentenes profesjonelle utvikling og kompetanse som lærere, både ved at det gir formell kvalifikasjon til yrket, og ved at det danner et utgangspunkt for videre utvikling i det samme yrket. Studiet gir også grunnlag for videreutdanning innenfor det pedagogiske fagfeltet.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg en solid handlingskompetanse bestående av:

• faglig kompetanse
• didaktisk kompetanse
• sosial kompetanse
• endrings – og utviklingskompetanse
• yrkesetisk kompetanse.

Intensjonen i studiet er at de ulike delene av utdanningen (fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæringen), framstår som en integrert helhet. Fra HiTs side har en derfor ønsket å realisere dette gjennom tilrettelegging av undervisning, så vel som kompetanseutvikling gjennom praksiserfaring og eksamensform. Det er også intensjonen å skape et læringsmiljø der studentene kan lære gjennom aktiv deltaking i interaksjon med hverandre og fagpersonalet ved høgskolen.

Studiet sikter mot en kompetanse som omfatter pedagogisk arbeid og undervisning på ulike alderstrinn og i skoleslag med ulike formål. Samtidig bygger hele det offentlige skoleverket på et fellesskap av verdigrunnlag som er nedfelt i de nasjonale læreplanene og Opplæringsloven. Synet på kunnskap, elever, samfunn og læring er tydelig uttrykt i den generelle delen av felles læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Studentene må tilegne seg den grunnleggende tenkning i opplæring på de ulike trinnene, slik at de kan utvikle et helhetssyn på norsk utdanningssystem og se sine egne fag og sin egen lærerfunksjon som en del av denne helheten.

Et hovedprinsipp for all opplæring i norsk skole er prinsippet om tilpasset opplæring (TPO) gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen som tilbys barn, unge og voksne. Det vil derfor bli lagt inn komponenter i studiet som ivaretar dette, grunnleggende prinsippet, og de utfordringer som dette representerer i utdanningssystemet, og innenfor all offentlig opplæring. En inkluderende skole og et tilpasset læringsmiljø skal ivareta barn, unge og voksne med særskilte behov, og derfor vil også spesialpedagogisk arbeid og refleksjon bli innlemmet i dette studiet. Ikke minst vil dette innebære differensieringstiltak i den videregående skolen.

Studiet vil også omfatte problemstillinger og teoretiske tilnærminger til de utfordringer som et flerkulturelt mangfold representerer innenfor undervisning og opplæring. Migrasjonspedagogikk og internasjonalisering vil derfor også bli trukket inn i som en integrert del av PPU – studiet.

I et moderne samfunn spiller teknologien en stadig viktigere rolle, derfor vil også visse typer informasjonsteknologi bli tatt inn i studiet, både med tanke på støttefunksjoner i selve studiet og som et pedagogisk og didaktisk verktøy i opplæringen.

Studiet sikter mot å utdanne lærere som både kan realisere skolens samlede opplæringsmål og som kan bidra til å utvikle skolen gjennom en utprøvende og undersøkende holdning til egen praksis. Gjennom organisering og tilrettelegging av læringssituasjoner for studentene, der erfaringsbasert og problembasert læring står sentralt som opplæringsform, ønsker en å oppnå en praksisorientert opplæring med stor grad av deltakermedvirkning og medansvar i PPU – utdanningen.

Målområder

I samsvar med gjeldende rammeplan, vil målområdene dreie seg om et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon innenfor følgende tre områder:

• Læreren og eleven
• Læreren og organisasjonen (skolen)
• Læreren og samfunnet

Når det gjelder det første området, dreier dette seg om den daglige opplæringen og samspillet mellom lærer og elev. Kjerneoppgavene her vil være planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læringsmiljø og elevenes læring. Didaktisk, sosial og faglig kompetanse vil her være et sentralt utviklingsmål for PPU-studentene. I tillegg til erfaringslæring, evne til analyse og refleksjon i forhold til sin praktiske yrkesteori. Det andre målområdet omfatter læreren i samspill med organisasjonen. Dette omfatter organisasjons- ledelses og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som er en viktig komponent i profesjonsutdanninga. Analyse og forståelse av skolen som organisasjon i stadig utvikling, er en forutsetning for å opparbeide seg nødvendig endrings- og utviklingskompetanse. Samspillet på dette nivået i utdanningssystemet bidrar selvsagt også til å høyne studentenes sosiale kompetanse. Det tredje og siste målområdet omfatter samspillet mellom skolen som organisasjon i et systemteoretisk perspektiv. Dette handler om ulike strømninger i samfunnet som påvirker skolen i et åpent system, og den gjensidighet som preger skolen i samspill med omgivelsene både lokalt, nasjonalt og til en viss grad lokalt. Her vil verdigrunnlag og profesjonsbevissthet stå sentralt i studiet, og dermed vil studentenes etiske – så vel som fagdidaktiske kompetanse bli i fokus.

Videre studiemuligheter

Avlagt eksamen kvalifiserer for videreutdanning opp til det høyeste akademiske nivå på lik linje med andre faglærere.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) PPUPED30 Pedagogikk 30,00 O         PPUKRØ15 fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag 15,00 V         PPUKRØ30 Fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag 30,00 V         PPUMAT15 Fagdidaktikk i matematikk 15,00 V         PPUMAT30 Fagdidaktikk i matematikk 30,00 V         PPUMUS15 Fagdidaktikk i musikk 15,00 V         PPUMUS30 Fagdidaktikk i musikk 30,00 V         PPUNAT15 Fagdidaktikk i naturfag 15,00 V         PPUNAT30 Fagdidaktikk i naturfag 30,00 V         PPUNO30 Fagdidaktikk i norsk 30,00 V         PPUNO15 Fagdidaktikk i norsk 15,00 V         PPUREL15 Fagdidaktikk i religion, kristendomskunnskap, livsyn og filosofi 15,00 V         PPUREL30 Fagdidaktikk i religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og filosofi 30,00 V         PPUSAM15 Fagdidaktikk i samfunnsfag 15,00 V         PPUSAM30 Fagdidaktikk i samfunnsfag 30,00 V         PPUFOR15 Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 15,00 V         PPUFOR30 Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 30,00 V         PPUFRS15 Fagdidaktikk i fremmedspråk 15,00 V         PPUFRS30 Fagdidaktikk i fremmedspråk 30 stp 30,00 V         Sum: 15 15 15 15 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Omfang og de ulike komponenter i studiet

Rammeplanen legger føringer for omfang av teori, så vel som praksis, og denne fagplanen følger disse føringene.

Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng , som tilsvarer ett års fulltidsstudium. Studiet består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring.

Pedagogikk	30 studiepoeng
Fagdidaktikk	30 studiepoeng
Praksisopplæring	Egenpraksis + 3 ukers veiledet praksis i siste (4.) semester

Praksisopplæring er regnet som en integrert del av de ulike studieenhetene i utdanningen, slik at studentene både får møte pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer. Praksisopplæringen er ikke studiepoengberegnet. Når det gjelder deltidsstudenter som ikke har arbeid i skolen i studietiden, vil praksis omfatte to praksisperioder á 5 uker. Normalt vil denne praksisen bli lagt til 2. og 4. semester.

Høgskolen i Telemark tilbyr både et studietilbud på heltid og et tilbud på deltid. Studiet på deltid er rettet mot en målgruppe som forutsettes å være tilsatt i en pedagogisk stilling, følgelig vil dette prege både arbeidsform og læringsmiljøets rammebetingelser. Dette gjør at organisering, arbeidsformer og pedagogisk opplegg for øvrig blir tilpasset dette, og vil derfor være organisert annerledes enn tilsvarende studium på heltid.

Organisering av studiet

Deltidsstudentene skal gjennomføre sitt studium over fire semester, og studiearbeidet vil derfor måtte organiseres noe annerledes. Dette kan illustreres slik:

1. semester	2. semester	3. semester	4. semester
Pedagogikk /generell didaktikk: 15 studiepoeng Veiledet egenpraksis Innlevering av mappedokumenter.	Fagdidaktikk i ett av to fag (Eventuelt gjennomføring av halvdelen av ett fag): 15 studiepoeng Veiledet egenpraksis	Pedagogikk/generell didaktikk: 15 studiepoeng Veiledet egenpraksis Prosjektarbeid og innlevering av rapport og mappedokument.	Fagdidaktikk i det andre av to fag (Eventuelt det resterende i ett fag): 15 studiepoeng Praksis i annet skoleslag (3 uker)

Studenter som følger fagdidaktikk i kun ett fag følger heltidsstudentene som er studenter ved høgskolen i tilsvarende fag i 2. og 4. semester. Dette vil bli samordnet av faglig ansvarlig i undervisningsplanene/semesterplanene.

Slik samordning vil innebære følgende praktiske organisering:

• Deltidsstudentene følger heltidsstudentene i undervisningen i pedagogikk og generell didaktikk i sitt 1. og 3. semester.
• Deltidstudentene følger heltidsstudentene i undervisningen i fagdidaktikk i sitt 2. og 4. semester.

Alle studenter vil få tilbud om fagdidaktikk (15 eller 30 studiepoeng), avhengig av egne ønsker og kompetanse innenfor følgende fag:

• Formgiving, kunst og håndverk
• Fremmedspråk
• Kroppsøving
• Matematikk
• Musikk
• Naturfag
• Norsk
• Religion, kristendomskunnskap, livssynskunnskap og filosofi
• Samfunnsfag

Semesterplaner/forelesningsoversikter.

Det vil bli utarbeidet egne, detaljerte semesterplaner for hvert semester, der undervisningstidspunkt, tema som skal tas opp, eventuelle foreleseres navn etc. vil bli satt opp. Disse planene vil bli delt ut ved studiestart hvert semester.

Krav om obligatorisk frammøte.

I utgangspunktet er all undervisning obligatorisk, og når gjelder krav til obligatorisk frammøte, vil dette gå fram av semesterplanene for de ulike emnene. Registrert frammøte under 80% av det som er oppgitt som obligatorisk, vil føre til at vedkommende student ikke får anledning til å gå opp til endelig eksamen. På tilsvarende måte må alle obligatoriske arbeider/dokumentasjoner i løpet av studiet være utført inne oppgitte tidsfrister og være bestått før avsluttende eksamen kan avlegges.

Faglig koordinator .

For studiet vil det alltid være en faglig ansvarlig koordinator, som har ansvaret for å koordinere innholdet i studiet og være det faglige bindeleddet mellom studenter, studentenes tillitsvalgte og høgskolen.

Studentenes status i høgskolesystemet.

Studentene på PPU er å oppfatte som ordinære studenter ved HITs avdeling EFL, og følgelig er de administrativt delaktige på lik linje med øvrige studenter i læringsmiljøet, med de plikter og rettigheter som dette medfører. (Her vises for øvrig til de regler og ordninger som til enhver tid er gjeldende ved avdelingen)

Arbeids- og læringsformer

Gruppeinndeling og arbeidsformer

PPU – studiet bør være praksisnært, problemorientert og basert på erfaringslæring, derfor vil studentene samlet utgjøre en seminargruppe. (Når de fagdidaktiske studiene begynner, så vil hver enkelt faggruppe være egne seminargrupper av ulik størrelse). Seminargruppene vil i tillegg deles inn i et antall basisgrupper, bestående av 3 – 5 personer. Studentene velger selv disse gruppene, og valget kan skje etter faglige, så vel som på grunnlag av geografiske forhold. Poenget er at disse gruppene skal fungere som kollokviegrupper med samlinger, der faglige problemstillinger drøftes og faglige refleksjoner deles med medstudenter i periodene mellom fellessamlingene ved høgskolen. Gruppene etableres tidlig i hvert semester, og vil kunne bli endret underveis, når forholdene taler for det. Alle studentene skal ha en gruppetilhørighet.

Forholdet mellom teori/praksis

Siden deltidsstudentene forutsettes å være i pedagogisk arbeid ved opptak, så vil mye av praksisopplæringen for denne gruppa foregå som egenpraksis. Studentene må likevel ha praksis ved annet skoleslag i minst 3 uker i 4. semester. Denne praksisen vil bli lagt til mars/april. Når det gjelder praksis forøvrig, så er dette tenkt organisert litt ulikt i de semestrene hvor PPU - studentene er ved høgskolen.

1. semester.

Studentene organiseres i basisgrupper (3 - 5 studenter), som alle har gjennomgått et obligatorisk kurs i veiledning relativt tidlig i semesteret. Hver av studentene i basisgruppa skal lage et faglig og didaktisk opplegg for egen klasse/gruppe, som skal legges fram, drøftes og vurderes i samråd med resten av basisgruppa. Opplegget gjennomføres, og alle studenter skal levere inn to skriftlige arbeider i forbindelse med opplegget, som vurderes av høgskolens ansvarlige pedagogikklærer(e). Det er utarbeidet egne momentlister for disse obligatoriske arbeidene, hvorav det ene er en refleksjon over egen praksis..

2. semester.

I dette semesteret skal studentene samarbeide med en oppnevnt ekstern veileder i en praksisperiode som strekker seg over 3 uker. I løpet av denne perioden skal den eksterne veileder drøfte og vurdere studentenes opplegg. Det er ikke meningen at veileder skal være til stede på selve undervisningen, men delta i minst to møter av 3 timers varighet med gruppa. På denne måten vil både gruppa, veileder og den aktuelle studenten ha en felles refleksjon over studentens praksis.

3. semester.

Fortsatt forutsettes det at studenten har egenpraksis. I løpet av dette semesteret vil det bli lagt inn en avtalt og tidfestet praksisperiode, hvor veileder/øvingslærer besøker kandidaten i en undervisningssituasjon. I forbindelse med disse besøkene skal det være førveiledning og etterveiledning knyttet til besøkene. Påhøring vil her omfatte 4 timer ukentlig i en periode på 4 uker. Veilednings - og vurderingssamtalene vil omfatte ca 16 timer i dette semesteret. Etter denne perioden leveres et eget vurderingsskjema over kandidatens prestasjoner. Kandidaten vurderes til "bestått"/”Ikke bestått” i relasjon til å få godkjent praksisperioden.

4. semester.

I denne perioden skal studenten ha praksis i et annet skoleslag i 3 uker. Når det gjelder tidspunkt for denne praksis, og organisering av denne, så vil dette måtte tilpasses den enkelte deltidsstudents arbeids- og livssituasjon. Omfanget av denne praksisen skal ikke være mindre enn 24 uketimer med fagpraksis i perioden.

Krav til praksisdokumentasjon.

Godkjent praksis skal dokumenteres etter de krav og rutiner som til enhver tid gjelder, og som utarbeides av praksisadminstrasjonen i samråd med øvrige fagpersoner ved høgskolen. Studenter som ikke har gjennomført pålagte obligatoriske arbeidskrav og innleveringer innen tidsfristen, vil normalt ikke få anledning til å gjennomføre praksis etter oppsatt tidsplan.

Taushetsplikt og krav om politiattest

Studentene er underlagt de samme bestemmelsene som gjelder for skolens øvrige studenter.

Vurderingsformer

Gjennom hele studiet får studentene veiledning for å kunne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter til en profesjonell utøvelse av læreryrket. Veiledningen skal også gi innsikt i arbeidsmåter som har direkte relevans for arbeid med elever med ulik alder og bakgrunn. Slik vil veiledningen fungere på ulike nivå i forhold til studentenes læring. Egenvurdering og utvikling av endringskompetanse er en viktig del i dette arbeidet. Det samme gjelder vurdering og veiledning en får av medstudenter og øvingslærere/veiledere. Når det gjelder hensikten med vurderingen, så kan dette oppsummeres slik:

• Studenten må kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø i klassen og kunne reflektere over sin egen funksjon i forhold til elevenes læreprosesser.
• Studenten må kunne ta i bruk sentrale begreper og målsetninger i læreplanene i samtaler om egen undervisningspraksis og egne elever og kunne analysere og reflektere over kunnskapssyn og verdigrunnlag i læreplanen.
• Studenten må kunne planlegge undervisningsforløp, både enkelttimer og lengre forløp alene og i samarbeid med andre med blikk for rammebetingelser ved praksisskolen.
• Studenten må kunne veilede og vurdere elevens arbeid på en kvalifisert måte, dvs ut fra faglig innsikt og ut fra innsikt i hvordan elevene best kan lære og utvikle seg.

Studenten må vise samarbeidsevne i forhold til elever, medstudenter og kolleger ved øvingsskolen og tilegne seg nødvendig kunnskap om skolens reglement og ordninger.

På bakgrunn av dette vil studentene bli vurdert både formelt og uformelt i løpet av studietiden, og ved studiets slutt.

Vurdering underveis

Når det gjelder vurdering underveis i løpet av studietiden, så vil dette gå fram av planene for de ulike studieenhetene som inngår i studiet, men generelt vil dette omfatte:

• uformell vurdering av medstudenter og fagpersoner ved høgskolen i form av veiledning og andre former for muntlige tilbakemeldinger til studenten
• formell vurdering av obligatoriske arbeider som blir innlevert, enten som gruppearbeider eller som individuelle arbeider. Disse arbeidene kan eksempelvis inngå som en egen mappevurdering i enkelte fag.
• en formell vurdering av praksis som foretas av øvingslærer/veileder, og som uttrykkes skriftlig i form av egne praksisvurderinger. Dette inngår også som en formell del av den avsluttende vurdering, og som er omtalt i punktet nedenfor.

Avsluttende vurdering.

Avsluttende vurdering knyttes til to hovedområder av studiet: vurdering av praktisk lærerdyktighet og vurdering av skriftlig eksamensarbeid. Disse hovedområdene vurderes separat, men vil likevel i stor grad henge sammen, slik at den praktiske lærerdyktigheten er avhengig av kompetanse knyttet til lærestoffet og omvendt. Vurderingen av den samlede kompetanse innebærer også en skikkethetsvurdering.

Praktisk lærerdyktighet dreier seg i stor grad om å handle innsiktsfullt i undervisnings- situasjoner med den hensikt at elevene skal lære. Både faglige, didaktiske, organisatoriske og yrkesetiske overveielser inngår i denne kompetansen. Praktisk lærerdyktighet vurderes på grunnlag av skolepraksis over alle tre semestre. Vurderingen av studentens praksis vil bli foretatt av egne oppnevnte veiledere, som rapporterer og samarbeider med høgskolens praksisadministrasjon og faglig ansatte. I tilfeller der det er tvil om studenten har bestått praksis, følger en egne retningslinjer, slik dette er nedfelt i høgskolens bestemmelser for saksbehandling i de øvrige lærerutdanningene som tilbys ved HiT. Før studentene kan framstille seg til eksamen må obligatorisk praksis i gjeldende semester være bestått.

Når det gjelder avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk, så vil den formelle vurdering omfatte:

• avsluttende eksamen i "Pedagogikk" : 30 studiepoeng
• avsluttende eksamen i "Fagdidaktikk": 30 studiepoeng

Her viser en til omtale av eksamensavvikling i de ulike planer for fagene som inngår i PPU.

Det gis gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, og for øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en vurdering som er knyttet til sertifisering til yrke. Den omfatter bestemte kriterier for vurdering som er angitt i ”Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene” fastsatt av departementet, 16. august, 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler §54c nr. 7.

Faglig koordinator har ansvar for at denne deles ut / gjennomgås for studentene ved studiestart.

I vurdering av skikkethet skal alltid studenten rettssikkerhet tas i betraktning. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet, og tas opp til vurdering i en egen skikkethetsnemnd ved HIT i samsvar med ovennevnte forskrift.

Vitnemål / karakterutskrift

Vitnemål om praktisk-pedagogisk utdanning omfatter alle studieenheter som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke har fullført hele utdanningen, kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de studieenhetene de har bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.