Læringsmål

I fordypningsstudiet Design og Teknologi skal studenten videreutvikle sine kunnskaper, erfaringer og sine skapende og problemløsende evner. De skal styrke grunnlaget for forståelse og opplevelse av verdier knyttet til problemstillinger hvor menneskelige behov, hensiktsmessig teknologi, læring, kultur, miljø og samfunn står sentralt. Studiet skal utvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter i arbeid med teknologi, materiale, funksjon, kommunikasjon og didaktikk.

Arbeidet med design og teknologi er fokusert på det praktisk problemløsende i materialer, i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk og fagteori bygges det en grunnleggende forståelse for metodisk tenkning slik at studenten ivaretar og utvikler sine idéer gjennom å analysere, visualisere, dokumentere og kommunisere kognitiv og fysisk handling.

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder. I studiet legges det vekt på videreutvikling av materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme.

Kompetansemål for studentene:

• vise evne til å identifisere aktuelle områder for relevant problemløsning
• øke sin kunnskap om sammenheng mellom materialegenskaper og fysiske lover på spesifikke problemområder
• øke sin kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og teknologiske problemstillinger og kvaliteter
• øke sin erfaring og ferdighet i arbeid med materialer, redskaper og teknikker som er tjenlige innenfor fagområdet
• øke sin kunnskap om design og teknologi og utvikle evnen til å handle i spennet mellom det historiske og samtiden innenfor spesialiseringsområdet
• få kjennskap til og erfaring med metoder for idé-, design-, produkt-, og teknologiutvikling
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetninger på ulike nivå
• tilegne seg kunnskaper om og erfaring med faglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Innhold

Design og teknologi har en viktig plass i dagens samfunn. Studiet vil møte behovet for pedagogisk og faglig kompetanse der idéutvikling, teknologisk innsikt og problemløsning foregår innenfor en praktisk og estetisk ramme. Studiet avgrenses til designutvikling av konkrete produkter/løsninger rettet mot ulike brukergrupper. Utvalg av lærestoff og problemstillinger i studiet er preget av et miljø- og samfunnsperspektiv, der entreprenørskap i samarbeid mellom skole og næringsliv gir praktiske rammer for arbeidet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling av bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper om, ferdigheter i og fortrolighet med skapende og problemløsende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Individuelt arbeid på verkstedene og med den teoretiske delen av studiet utgjør hovedparten av studiet. Gruppearbeid med prosjekter og oppdrag gir imidlertid innsikt i idéutvikling i team, og vil være en viktig arbeidsform innenfor ett av delemnene. Deltakelse i drøftinger, diskusjoner omkring faglig problemstillinger, på mindre seminarer, og gjennom felles utstillinger og formidlingsprosjekter er en viktig kilde til å bygge faglig innsikt.

Delemne 1: Statiske strukturer/produktområde (20 stp)

Delemnet innebærer arbeid med oppgaver rettet mot å identifisere og/eller løse problemstillinger knyttet til strukturer og produkter som er helt eller hovedsakelig statiske.

Delemne 2: Bevegelige strukturer/produktområde (20 stp)

Arbeid med dette delemnet vil i noen grad bygger videre på enkelte elementer i delemne 1, og innebærer arbeid med problemstillinger knyttet til strukturer/produkter som helt eller for en stor del skal bevege seg.

Delemnene 1 og 2 tar sikte på å gi det basisnivået studenten behøver i rollen som lærer og den nødvendig faglige forståelsen for å arbeide selvstendig med det avsluttende prosjektet. De to delemnene strukturerer fagområdet og muliggjør valg av fundamentalt forkjellige problemstillinger. Delingen kan samtidig belyse sammenfallende felt. Arbeid med delemnene vil kreve både evne til å identifisere og utvikle egne problemstillinger og områder og finne fram til behov for større eller mindre forbedringer av eksisterende produkter, eller kartlegge behov og utvikle idéer på områder der det mangler løsninger for å dekke disse behovene.

Arbeidet vil bestå av å skaffe forståelse for både egenidentifiserte og gitte problemstillinger gjennom analyse, beskrivelse og presentasjon for andre. I arbeidsprosessene skal studentene undersøke aktuelt problemområde/felt, slik at de kan beskrive hvilket nivå de ønsker å løse problemet på med hensyn til vanskegrad, velge tjenlig teknologi, materiale og identifisere behov for spesifikk kunnskap om for eksempel samfunnsforhold, miljøfaktorer og ulike fagområder som mattematikk og fysikk, som bidrar til løsning av problemstillingen de har valgt.

Hvert delemne kan bestå av flere oppgaver. Oppgavene forutsetter både individuelt arbeid og deltagelse i prosjektgrupper av ulik størrelse, der arbeidsformen tar sikte på å gi studenten bevissthet om betydningen av eget og andres bidrag i prosessen fram mot en løsning. Studentene vil få kjennskap til-, og erfaring med bruk av designmetoder og ulike teknikker for visualisering som tegning, digitalfoto, CAD programmer, FEA og rapid prototyping. Arbeid med brukerforståelse og utforming av løsninger på bakgrunn av brukerundersøkelser er en aktuell problematikk i forkant eller forlengelse av arbeidet med produktutvikling eller problemløsning.

Betydning av strukturens/produktets visuelle fremtreden tas opp gjennom arbeid med to- og tredimensjonal form og andre virkemidler som overflatekvalitet og farge.

Der studentens løsninger i fordypningsstudiet forutsetter spesifikasjon av materialer og/eller teknikker som det er ikke mulig å arbeide med i høyskolens verksteder eller med den teknologien høgskolen har tilgjengelig, åpnes det for oppgavebesvarelser på avansert modell eller prototypnivå, eller samarbeid med industrien eller lignende virksomheter på ulike måter. Studenten er selv ansvarlig for kontakt med samarbeidspartnerne etter godkjenning av faglærerne.

Målområde 1: Problemløsning og produktutvikling

Målomradet omfatter praktisk og teoretisk arbeid med å identifisere problem, finne strategier for løsninger, ideutvikling, og produksjon av produkt, modell eller prototyp.

Studenten skal kunne:

• kunne analysere egne og andres løsninger og bruk av teknologi innenfor produktutvikling og design, og kunne vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• kjenne til og anvende relevant basiskunnskap på følgende områder; fysikk, mattematikk, samfunn, økonomi og miljø
• bruke enkel eldre teknologi og samtidsteknologi med en vurderende og analyserende holdning, og legge denne til grunn for arbeidet med egne løsninger
• velge og bruke konstruksjons- og bearbeidingsmåter som er best egnet ut fra en helhetsvurdering av idé, funksjon og utforming
• beherske form og proporsjon og vise evne til å dimensjonere
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaring og kunnskap, og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid
• beherske arbeidsteknikk i -, og kunne sikkerhetsbestemmelser for bruk av ulike maskinverktøy
• forstå hvilke momenter som inngår i ulike arbeidsteknikker og framstillingsmetoder og deres betydning for resultatet, og kunne bedømme vanskegraden av de ulike elementene i en prosess for å sikre faglig progresjon i undervisning av elever
• kunne uttrykke seg om samspill mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk og reflektere over og forklare hvordan egne og andres arbeider fungerer visuelt og fysisk i de sammenhenger de er tenkt til eller brukt i
• reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design, produksjon og bruk av teknologi, som konsekvenser av ressursbruken for miljøet

Målområde 2: Fagdidaktikk

Fagdidaktikken omfatter studium av design og teknologifagets mål og muligheter i skolen, og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Studentene skal tilegne seg kunnskap om læring og utvikling hos elever både i grunnskolen og på videregående nivå. Metoder med vekt på
tverrfaglig samarbeid
og prosjektarbeid inngår i studiet.

Studenten skal kunne:

• få tid og plass til å delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter
• kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget på både grunnskole og videregående nivå
• analysere og vurdere aktuelle studie- og læreplaner
• bruke aktuelle læreplaner som redskap for undervisningsplanlegging, og kunne begrunne og drøfte ulike arbeidsformer og delta i prosjektarbeid med bakgrunn i egen erfaring
• forberede seg til å møte elevers lærings- og utforskningsbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra øvingsundervisning som grunnlag for personlig og profesjonell vekst og til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt på grunnskole og videregående nivå
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår

Målområde 3: Forskningsmetodikk og forsøks- og utviklingsarbeid

Arbeid med dette målområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studenten skal kunne:

• kunne avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor forsøks- og utviklingsarbeid ut fra fagets egenart

Organisering

Studiet er delt inn i 2 delemner i tillegg til praksisperiode. Delemnene er selvstendige avgrensede enheter som dekker spesifikke områder av arbeid med design og teknologi. Delemnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig. De regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt med forskningstilsnitt.

1. Statiske strukturer/produktområde	20 studiepoeng
2. Bevegelige strukturer/produktområde	20 studiepoeng

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle deler av studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom oppsatt pensum.

Studieåret er delt inn i 4 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Delemne 1 (20 stp)
• Delemne 2 (20 stp)
• Avsluttende prosjekt (20stp)
• Praksisopplæring

Lærerledet undervisning går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori, fagdidaktikk og forskningsmetodikk. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper.

Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming ta sikte på å gi studentene en fordypet faglig detaljkunnskap og et bredt perspektiv på sin skapende og problemløsende virksomhet. Besøk i industri og på utstillinger er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Deler av studiet har krav om obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Fellesteori

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

"Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet. Dette skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og fagdidaktisk refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om fagligutvikling og læring. Vurderingen har også. til hensikt å veilede studenten. Veiledning gjelder for eksempel prosess, resultat og evne til samarbeid.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises. Praksis skal være vurdert til bestått for at studenten kan få avsluttende vurdering.

Forelesningsrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Delemnene blir vurdert og her brukes karakterene bestått/ ikke bestått.

Eksamen

Individuell skriftlig prøve, 5 dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved høgskolen i Telemark

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det blir avsatt inntil 12 uker til en faglig fordypningsoppgave, avsluttende prosjekt. Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende arbeid. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget, og utvikle sin evne til analyse og strukturert arbeid. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, allsidig dokumentasjon, relevant teoristoff, en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert.

Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer.

Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vekting:
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt, inntil 12 uker	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.