Læringsmål

Utdanningen sikter mot at studentene med utgangspunkt i skolefaget kroppsøving skal kunne trekke linjer mellom studiefaget kroppsøving, de ulike vitenskapsfagene innen kroppsøving og de aktuelle basisfagene. Studentene skal utvikle ferdigheter, uttryksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet og et bevisst forhold til idrett som kultur- og aktivitetsform.

Innhold

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

I målområdet skal studentene tilegne seg kunnskap om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettlegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet.

Målområdet legger vekt disse emnene:

Nervesystemets utvikling og funksjon:

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling og læring:

• Hva er motorikk?
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø:

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen: et sted for leik og læring : utforming og funksjon
• Referanseområde – Hva – Hvordan – Hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Leik, idrett, dans og friluftsliv er sosiale og kulturelle fenomen i stadig forandring. I dette studiet analyseres forholdet mellom disse kroppskulturer og samfunnet. Det blir lagt vekt på hvordan disse fenomenenes historiske og kulturelle variasjon blir utviklet i samspill med samfunnsmessige forhold.

Målområdet legger vekt på fire emner:

• idrett, leik, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomen forklares ut fra ulike samfunnsvitenskaplige begreper, perspektiver og teorier
• idrettens egenart; hvordan idrettens autonomi kommer til uttrykk i blant annet aktivitet, organisering og anlegg i ulike historiske perioder
• idrett og andre institusjoner; idrettens forhold til massemedier, politikk og marked, nasjonalt og internasjonalt
• idrett, fysisk aktivitet og individet; om deltagelse, sosialisering, frafall, kjønnsroller og idoler

Organisering

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Arbeidet med dette målområdet vil ha en praksisnær tilnærming. Det legges opp til at studentene skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i forhold som er av betydning for barn og unges læring av bevegelser og tilrettelegging av aktivitetsmiljø. Undervisningen organiseres som forelesninger, studentstyrt undervisning, praktisk arbeid og laboratoriearbeid. Studentene skal også få erfaring i å teste og vurdere fysisk og motorisk kompetanse.

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Fagstoffet fremlegges i form av studentarbeid, lærerstyrte - og studentstyrte forelesninger. Gjennom å knytte fagstoffet til studentenes egne erfaringer skal de engasjeres og motiveres til deltagelse og diskusjon i plenum eller i grupper. Studentene skal arbeide med studieoppgaver som er knyttet til ulike emner innenfor målområdet. Det kan være både individuelle - og gruppeoppgaver, som settes sammen til en mappe for målområdet. På denne måten skal studentene aktivt tilegne seg en større innsikt, bevissthet og forståelse for den rollen som forskjellige former for idrett og fysisk aktivitet har i vårt samfunn.

Vurderingsformer

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Obligatoriske studieoppgaver, delprøver, rapporter og seminarer må være gjennomført og bestått før studenten kan gå opp til sluttprøve.

Målområdet avsluttes med en 3 timers individuell skriftlig prøve 1. studieår.

Obligatoriske studieoppgaver og rapporter må være bestått før studentene kan gå opp til sluttprøve1.studieår. Målområdet avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig sluttprøve.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Idrett, kultur og samfunn (9 studiepoeng)

Karakteren i målområdet fastsettes på bakgrunn av mappeevaluering og individuell muntlig sluttprøve, der mappevurderingen teller 40% og individuell muntlig sluttprøve teller 60%. Mappevurderingen må være vurdert til bestått karakter før studenten kan gå opp til den individuelle muntlige sluttprøven. Avsluttende vurdering forutsetter at alle obligatoriske krav er bestått. Dette kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappen.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.