SL - GLSM - skolebasert 10SLGLSM
Læringsmål
Studiet skal gi studentene kunnskap og innsikt som gjør dem i stand til å:
- legge til rette for opplæring med utgangspunkt i barns lek, opplevelser og erfaringer
- arbeide for å styrke elevenes identitet og selvbilde
- bruke barns ulike uttrykksformer til å få innsikt i deres uformelle matematikk- og språkkunnskaper og utnytte denne innsikten i utvikling av grunnleggende begrepsforståelse
- bruke kunnskaper i utviklingen av begreper og ordforråd for andrespråkselever slik at systematisk opplæring sikres
- vurdere ulik tilrettelegging av teoriforankret, systematisk og variert opplæring i lesing, skriving, matematikk og skriftforming, og vise hvordan en kan bruke praktisk-estetiske og lekpregete aktiviteter til å styrke denne opplæringen
- utvikle kunnskap om læreren som samarbeidspartner med foresatte og bruke denne innsikten i tilrettelegging av grunnopplæring i lesing, skriving og matematikk
- legge til rette for tilpasset opplæring bl.a. ved å bruke ulike læremidler, kartleggings- og observasjonsmateriell
Innhold
Barns skriftspråklige og matematiske utvikling starter tidlig. Opplæringen i skolen tar utgangspunkt i de erfaringene barn har gjort og i det språket barn har utviklet ved skolestart. Opplæringen må bygge på elevens naturlige nysgjerrighet og forskertrang.
I studieenheten skal studentene styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å drive grunnleggende lese-, skrive-, og matematikkopplæring på småskoletrinnet. De skal samtidig videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten på opplæringen.
Språkferdigheter tilegnes ved at barn utforsker språket og bruker det sammen med andre. Grunnleggende lese- og skriveopplæring skjer i aktiviteter der elevene lytter, snakker, skriver og uttrykker seg kreativt gjennom tekst. Tekstbegrepet omfatter muntlige og skriftlige tekster, bilder, bildemedietekster og elektroniske tekster.
Matematisk utvikling stimuleres og videreføres ved at barn deltar i aktiviteter som involverer sentrale matematiske ideer, varierte uttrykksformer og utforsking og refleksjon.
Studiet skal bidra til økt kunnskap og innsikt i verdien av barns kultur og barns kompetanse og stimulere utviklingen av yrkesetisk bevissthet. Studentene skal erfare hvordan de praktisk-estetiske fagene kan integreres i emnet, ved for eksempel musikalske, dramatiske, kroppslige og billedlige uttrykk.
Studentene skal utvikle kunnskap om særlige språklige utfordringer i utvikling av begreper og ordforråd for andrespråkselever. De skal kunne drøfte og reflektere over hvordan læreren kan bruke innsikt fra vurderings- og kartleggingsmateriell i individuell veiledning.
Norsk
I grunnleggende lese- og skriveopplæring er det en utfordring å la barnas forutsetninger og behov styre planlegging og gjennomføring av undervisningen. I studieenheten skal studentene bygge videre på kunnskaper om barns språkutvikling, språk og læring og se betydningen av språkstimulerende lek på småskoletrinnet i lys av aktuelle teorier. Fokus vil være hvordan en kan tilrettelegge slik opplæring for elever med ulik bakgrunn og forutsetninger.
Studentene skal ha kunnskap om og egenferdighet i skriftforming slik at de kan veilede barn i deres utvikling mot å mestre en funksjonell håndskrift.
Studentene skal utvikle innsikt i betydningen aktiv skriftbruk har for å utvikle barns ordforråd og komplekse språkstrukturer, og de skal ha kjennskap til hvordan en kan samarbeide med foreldrene om elevenes leseopplæring. Studieenheten analyserer ulike typer læremidler, bildebøker og andre tekster, også IKT- baserte.
Matematikk
God matematikkundervisning baseres på god forståelse av det elevene kan og det de skal lære. Studieenheten fokuserer på enkelte grunnleggende matematiske begreper og hvordan barn utvikler forståelse av dem. Dette gjelder grunnleggende begreper i tall, regning og geometri, samt måling, sortering og klassifisering. Det er lærerens oppgave å legge til rette for erfaringer som utfordrer elevene og samtidig støtter elevene i deres utvikling. I studieenheten vil gunstige prinsipper for matematikkundervisning bli drøftet. I tillegg vil det bli fokus på ulike hjelpemidler, bl.a. IKT-baserte, og ulike uttrykksmåter. Dette er sentralt i matematikkopplæringen på småskoletrinnet både i forhold til det å bruke matematikk i ulike situasjoner og i forhold til innføringen av et formelt symbolspråk.
Pedagogikk
I småskolealderen er det særlig viktig at læreren har et helhetssyn på barns læring og utvikling. Barns lek og læring og læringsmiljøets betydning for barnas læring og identitetsutvikling tas opp i denne enheten. Det er lærerens ansvar å utvikle et stimulerende læringsmiljø med gode relasjoner mellom lærer og elever, elever imellom og i forhold til lærestoffet. Studentene skal videreutvikle sin forståelse for hvor viktig det er å se det enkelte barn som individ i opplæringen. Enheten skal utfordre studentenes kjennskap til flerfaglig teamarbeid i småskolen og til samarbeidsoppgaver med fagpersoner, blant annet viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid. Skolelivet vil avspeile det flerkulturelle samfunnet, og studentene skal få større innsikt i utfordringer barn fra minoritetskulturer møter i småskolen.
Organisering
Studieenheten er delt i to obligatoriske deler. Forelesinger og kollokvier er hovedarbeidsformer i del en. I del to skal studentene i grupper utarbeide og drifte et undervisningsopplegg med refleksjon basert på studieenhetens tre fagområder. Undervisningsopplegget gjennomføres og vurders i småskolen med veiledning av faglærere og øvingslærer.
Kurset gir ti studiepoeng og bygger på obligatorisk matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen. Studiepoengene fordeles på norsk, matematikk og pedagogikk slik: 4 :4 :2.
Vurderingsformer
I studieenhetens første fase kan studentene lage et individuelt arbeid (en journal) som viser egenferdighet i skriftforming.
Slutteksamen består av en individuell muntlig prøve der studenten svarer på spørsmål fra pensum i fagområdene i emnet. Øvingslærer og faglærer er sammen om å vurdere studenten i emnet.
Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.
Siden SL er et pilotprosjekt, vil vurdering for GLSM i SL bli revidert høsten 2008.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Nina Holmberg Lurås <Nina.LurasSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Widar Madssen - 02.03.2008