Læringsmål

Innledning

Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003.

Grunnskolen trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematiske kompetanse. Dette stiller store krav til lærerens faglige, didaktiske og metodiske kunnskaper. Kompetanse i matematikk er et sammensatt fenomen Gjennom studiet vil studentene få utviklet ulike sider ved sine matematiske kunnskaper og ferdigheter. Matematiske begreper er i høy grad relaterte og det vil bli lagt vekt på at studentene får økt innsikt i de mest sentrale begreper og metoder i matematikk og sammenhengen mellom dem.

I alle deler av dette kurset vil det bli satt fokus på praksis og fagdidaktiske problemstillinger. For elevene er det viktig å få mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger og erfaringsbakgrunn. Dette forutsetter at lærerne har gode kunnskaper om hvordan elever utvikler sin matematiske forståelse og at de er i stand til å fremme elevenes fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

I dette kurset vil studentene møte matematikken slik den fremstår som skolefag, hvor elevaktive arbeidsformer står sentralt. Men de skal også møte matematikken på dens egne premisser, og få noe erfaring med hvordan den utøves som logisk-deduktiv kunnskap. Matematikkfaget er en del av den allmenndannelse skolen er forpliktet til å utvikle hos elevene. Dette innebærer at faget skal bidra til å utvikle studentenes kritiske tenkning og evne til å trekke logiske konklusjoner.

I praksisperiodene vil studentene få erfaringer fra realistiske formidlingssituasjoner hvor både planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg inngår. Dette gir studentene trening i å kommunisere matematikk og gode muligheter for veiledning når det gjelder å planlegge, gjennomføre og vurdere egne undervisningsopplegg. Utvidet praksis og tettere tilknytning til øvingsskolene gir studentene øvelse i å observere og bistå elevene i læringsarbeid. Videre vil studentene få erfaring med å tilrettelegge undervisningen slik at det skapes rom for samarbeid og diskusjon, både elever imellom, og mellom elever og lærere.

Mål

Gjennom studiet skal studentene utvikle sin matematikkfaglige og matematikkdidaktiske.

Studentene skal

· tilegne seg matematisk og fagdidaktisk kunnskap slik at de blir i stand til å forstå barns læring av matematikk. Studentene skal kunne se, beskrive og forstå barns matematiske tenkning og utvikling av matematiske kompetanse.

· utvikle kunnskap for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette innebærer å kunne velge ut og legge til rette for læringsaktiviteter som skaper grunnlag for en allsidig utvikling av barns matematiske kompetanse. Til dette hører hensiktsmessig valg av hjelpemidler. Studentene skal kunne begrunne valgene de gjør når de planlegger og gjennomfører undervisningsopplegg, og kunne vurdere og reflektere over undervisningsforløp og valg av hjelpemidler.

· Studentene skal kunne bruke digitale hjelpemidler både til å løse matematiske problem og til å skape gode opplæringssituasjoner for elevene.

Innhold

Matematikk 1 skal gi studentene kunnskaper innenfor et bredt spekter av matematikkfaglige og didaktiske emner slik at de på et trygt og selvstendig grunnlag skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i matematikk i grunnskolen.

Studentene vil møte disse emnene i kurset: Tall og tallregning, algebra, funksjoner, geometri og måling, statistikk og sannsynlighet i tillegg til fagdidaktiske emner som læringsteorier i matematikk, evalueringsformer, arbeidsmåter i matematikk, kommunikasjon og språkets rolle.

Målområdene er beskrevet i større detalj i Rammeplanen for Allmennlærerutdanningen av 2003, og denne vil bli fulgt med noen justeringer. Innholdet i Matematikk 1-kurset beskrives i større detalj i semesterplanene.

Organisering

Matematikk 1 går over fire semester med avsluttende skriftlig eksamen i slutten av første, andre og fjerde semester. Undervisningstilbudet vil variere fra semester til semester, avhengig av antall studiepoeng og praksisomfang i hvert semester. En undervisningssekvens vil bestå av forelesninger, individuell oppgaveløsing og gruppearbeid. Det legges opp til varierte arbeidsformer. I tillegg vil det bli gitt veiledningssamtaler. Detaljer i forbindelse med organisering av studiet vil bli gitt i semesterplanene.

Arbeidet i faget vil foregå på to læringsarenaer – høgskolen og praksisskolen. En del emner vil det bli arbeidet med begge steder, mens andre emner vil bli tatt opp enten på høgskolen eller i praksis. I tillegg er det forventet at studentene arbeider en del selvstendig med øvingsoppgaver og fagstoffet.

Semesterplanen som deles ut i begynnelsen av hvert semester, vil gi en mer detaljert beskrivelse av innhold og den praktiske organiseringen av studiet.

Vurderingsformer

Studentene opparbeider seg 8 studiepoeng første semester, 10 studiepoeng andre semester og 12 studiepoeng andre studieår (tredje og fjerde semester). Sluttkarakteren i kurset er et veid gjennomsnitt av de tre skriftlige, individuelle eksamener som holdes på slutten av hvert av de tre eksamenssemestrene.
Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent og alle de tre deleksamenen som gir studiepoeng må være bestått før endelig karakter beregnes. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om gjeldende frister og tillatte hjelpemidler til prøvene.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Obligatoriske arbeidskrav og studiepoeng 1. semester
- Observasjon av barns språk og kunnskaper i matematikk. Intervjuoppgave knyttet til studiestart, med muntlig fremlegging. Bestått/ikke bestått.

- Individuell oppgave i et matematikkfaglig emne. Godkjent/Ikke godkjent
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert skala. 8 studiepoeng.

Obligatoriske arbeidskrav og studiepoeng 2. semester
- En fagdidaktisk oppgave der teori knyttes til praksis i grunnskolens matematikkopplæring. Individuell oppgave. Skriftlig dokumentasjon. Bestått/ikke bestått.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert karakterskala. 10 studiepoeng.

Obligatoriske arbeidskrav 3. semester
- Et praksisnært utviklingsarbeid i matematikk. Gruppeoppgave. Skriftlig dokumentasjon. Godkjent/Ikke godkjent.

Obligatoriske arbeidskrav og studiepoeng 4. semester
- En fagdidaktisk oppgave der teori knyttes til praksis i grunnskolens matematikkopplæring. Individuell oppgave. Skriftlig dokumentasjon. Godkjent/Ikke godkjent.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert karakterskala. 12 studiepoeng.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hver deleksamen må ha bestått karakter for at Matematikk 1 skal være bestått.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.