Innledning

Form og design kan tas som frittstående årsstudium eller som første år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Studiet gir grunnleggende kompetanse i visuell kommunikasjon og design. Skapende virksomhet og praktisk problemløsing er sentralt. Du får ferdigheter i estetisk arbeid og kunnskaper om produktutvikling og estetisk teori. Kunnskap om kommunikasjon, kunst og designhistorie gir grunnlag for refleksjon og formidling og perspektiv på eget arbeid. I tredje studieår i bachelorutdanningen bygger du ut din egen fagprofil ved å velge fra fordypningene i tre, metall, tekstil, keramikk, tegning og digital bildeskaping.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studentene skal:

• tilegne seg kunnskap om grunnleggende bildeelementer som form, farge og komposisjon
• kunne anvende sentrale virkemidler knyttet til todimensjonale bildeuttrykk og til gjengivelse av tredimensjonal form knyttet til design
• vise evne til å fange ideer og visualisere løsninger
• kunne arbeide med idéutvikling og problemløsning ut fra ulike tema, arbeidsmåter og innfallsvinkler

• kunne analysere egne og andres løsninger innenfor produktutvikling og design
• kunne vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• ha innsikt i hovedlinjer i kunsthistorien og ha kunnskap om kunst og formkultur som uttrykk for ideer i kultur og samfunn
• utvikle allsidig estetisk vurderingsevne gjennom kunstorientering og arbeid med ulike inntrykk, opplevelser og refleksjon
• kunne reflektere over og ta valg i forhold til samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som konsekvenser av ressursbruken for miljøet
• utvikle ferdighet i bruk av aktuell programvare innenfor fagområdet

Videre studiemuligheter

Studiet kan være:

• første studieår i Bachelorgrad i visuelle kunstfag og design
• et fjerde år i Allmennlærerutdanning og i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• ett års videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
• faglig grunnlag for opptak til Masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk
• faglig grunnlag for opptak til Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Det treårige studieløpet, Bachelorgrad i visuelle kunstfag og design kan som helhet gjennomføres ved Institutt for forming og formgiving, men kan også i tredje studieår suppleres med fag fra andre institutt ved Høgskolen i Telemark, eller ved andre høgskoler eller universitet.

1. år Form og design

• Bildeskapende virksomhet, design, bildefaglig teori og analyse, 17,5 stp
• Form, materiale og produkt, 10 stp
• Kunstprosjekt, 10 stp
• Grafisk design, 10 stp
• Kunst og formkultur, 10 stp
• Vitenskapsteori, FoU, 2,5 stp.

2. år Visuelle kunstfag og design 2

• Design, designteori og analyse, kunstprosjekt, bildeskapende virksomhet og IKT, totalt 37,5 stp
• Vitenskapsteori, FoU 2,5 stp.
• Studentbedrift 20 stp.
  For detaliert informasjon, se emnet 60VISKF2 Visuelle kunstfag og design 2 i tabellen under

3. år

Velg mellom følgende 60 stp fordypningsenheter:

• Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon
• Leire - kunst og design 2
• Tegning og bildekommunikasjon
• Tekstil - kunst og design
• Tre med metall - kunst, håndverk og design
• Folkekunst

Det inngår 5 stp. vitenskapsteori, FoU i enhetene. Du kan også velge relevante fag ved andre avdelinger ved HiT, eller ved andre høgskoler og universiteter. HiT skal godkjenne fagvalget for å skrive ut bachelorvitnemål.

Arbeids- og læringsformer

Studieenheten preges av en vekselvirkning mellom teori og praktisk arbeid i materialer. Studentene utvikler handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Aktuelle undervisningsformer er forelesninger, demonstrasjoner, seminar, kollokvier, prosjektarbeid og visuelle presentasjoner. Bruk av utstillinger og andre kulturtilbud inngår i studiet.

Forholdet mellom teori/praksis

I første studieår er det ikke lagt inn noen praksisperiode.

I andre studieår arbeider studentene med studentbedrift gjennom året.

I tredje studieår er det lagt opp til bedriftspraksis. Det er også mulig å velge annen type praksis.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til innsikt i egne forutsetninger for videre studier og framtidig arbeid.

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat og evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Vurderingsformer og eksamen beskrives under hvert enkelt emne.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.