Innledning

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre. IKT inngår i utdanningen både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting og kommunikasjon, som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser, og som selvstendig uttrykksmiddel.

Studiet sikter hovedsakelig mot å kvalifisere studentene for undervisning innen formgivingsfagene VG1, Vg2 og VG3 i Studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående opplæringen, og likedan for VG1 i felles programfag for Design og håndverk og Medier og kommunikasjon. Studiet åpner også for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen og i folkehøgskole og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet og for arbeid med å forme videre utvikling i skolen.

Planen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Dette studieprogrammet gjelder både for studenter på bachelorstudiet Visuelle kustfag og design og på Faglærer i formgiving, kunst og håndverk.

Tegning og bildekommunikasjon forkortes i emneplanene til TBK.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet inngår også som 3. år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Det kan også tas som et frittstående påbyggingsstudium. Opptakskrav er minimum 60 stp formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå.

Mål for studieprogrammet

I studiet Tegning og bildekommunikasjon skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet. Studentene skal øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og studiemiljø.

Studenten skal:

• arbeide med tegning, bildekommunikasjon og bildepedagogikk
• lære både gjennom tegning og bildearbeid og gjennom teori
• styrke visuell-, estetisk- og kommunikativ kompetanse
• bruke analytisk bildearbeid som middel i kunnskapstilegnelse og bildeprosesser
• utvikle egen uttrykksevne i bilder
• bli trygg på egen bildekulturell bakgrunn
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglige forsøks- og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy
• bli kulturprodusenter og kulturdeltakere

Videre studiemuligheter

Studiet kan være grunnlag for

• faglig grunnlag for opptak til ulike masterstudier, for eksempel i Formgiving, kunst og håndverk eller Tradisjonskunst
• del av en flerfaglig bachelorgrad
• faglig grunnlag for videre kunst-, kultur- og designrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Tegning og bildekommunikasjon, fordypning Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 965FIVI TBK - Film og Video 10,00 O 10   965TF TBK - Tegning og Farge 15,00 O 15   965UPRA TBK - Undersøkende praksis 10,00 O   10 IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Tegning og eget bildearbeid er bærende i studiet.

Studiet er delt inn i 6 emner. Emnene skal evalueres og godkjennes før studenten får anledning til å gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet, bacheloroppgaven. Emnene kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet.

Emnene er:

• Tegning og farge, 15 studiepoeng
• Film og video, 10 studiepoeng
• Vitenskapsteori, FoU, 5 studiepoeng
• Undersøkende praksis, 10 studiepoeng
• Fag- eller yrkesdidaktisk praksis, 5 studiepoeng
• Avsluttende prosjekt/Bacheloroppgaven, 15 studiepoeng

Emnene fordeler seg med 30 studiepoeng på høstsemesteret og 30 i vårsemesteret.

Faginnhold kan behandles på ulike måter i flere emner.

Faglig og yrkesmessig didaktikk inngår i studieprogrammet som del av alle emner.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen Dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Studieutvalg

Studentene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogrammet. Utvalget består av 2 - 3 studenter som kan delta i planlegging og gjennomføring av undervisningen og fungere som et bindeledd mellom læreteam og studentene.

Se nærmere emnebeskrivelse (klikk på linken Tegning og bildekommunikasjon under obligatorisk emne).

Arbeids- og læringsformer

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid. Gjennom veiledning i verkstedene blir teori og refleksjon knyttet til eget skapende arbeid. Det blir forelesninger, diskusjoner, demonstrasjoner, seminar, kollokvier, prosjektarbeid, visuelle presentasjoner og annen formidling.

Tegning og bildekommunikasjon utnytter skapende virksomhet på den ene siden og fagteori og fagdidaktikk på den andre. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform på vegen fra ide til ferdige produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Innenfor hvert emne vurderes til enhver tid hva det vil være aktuelt å legge vekt på. Hvert emne har et avgrenset innhold, men fagstoff fra ett emne kan belyse områder under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Visuell presentasjon er en del av de faglige arbeidsprosessene og prosjektene. Presentasjoner og utstillinger kan være både muntlig og audiovisuelle. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter og bruk av foto og video inngå. Håndskrift er beslektet med tegning, og er et vesentlig visuelt, personlig utformet kommunikasjonsmiddel. Skriftlige arbeider vil derfor i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca 5 uker av studieåret er avsatt til Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. 3 uker av disse er undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal ha yrkesdidaktisk praksis i bedrift eller prosjektpraksis, men kan søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator/ praksiskontor.

Emnet Fag- og yrkesdidaktisk praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan for å få gjennomføre bacheloroppgaven. Alle emnene må være gjennomført og bestått for å få vitnemål.

Emnet Fag - og yrkesdidaktisk praksis blir vurdert med karakterene bestått/ ikke bestått.

Alle andre emner gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Emnene kan ha ulike former for eksamen, fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver. ( se emnebeskrivelsene)

Emnekarakterene samt tittel på bacheloroppgaven påføres vitnemålet. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over beståtte emnene.

På vitnemålet føres tittelen på bacheloroppgaven.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.