Innledning

Fagplanen for Kroppsøving 1 er en videreføring og konkretisering av 3.8. Kroppsøving i ”Rammeplan for Allmennlærerutdanningen”, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet 3 april 2003.

Kroppsøving 1 legger grunnlag for utvikling av kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom kropp, tanke og følelser, mellom menneske, natur og kultur og mellom kroppsbruk og refleksjon slik at læring og identitetsutvikling inngår i en helhet. Fysisk aktivitet har vært og er en viktig del av norsk kultur, som formidles gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

Målgruppe og opptakskrav

Kroppsøving 1 kan velges av allmennfagstudenter i 3. eller 4. studieår.

Mål for studieprogrammet

Almennlærere med fordypning i kroppsøving og idrettsfag (kroppsøving 1) er kvalifisert for undervisning i grunnskole.

Videre studiemuligheter

Studiet gir muligheter for opptak til emnet kroppsøving 2. Disse to emnene vil sammen danne et årsstudium i kroppsøving.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Mål og målområder

1. Aktivitetslære
2. Basisfag
3. Fagdidaktikk

1. Aktivitetslære

Aktivitetslæren er rettet mot arbeid i grunnskolen, med særlig henblikk på 1 – 7 klassetrinn.

Innholdet vil være følgende:

• Leik
• Dans
• Utvalgte idretter
• Friluftsliv med høsttur i nærmiljøet og skileik-kurs
• Hjerte-lunge-redning
• Fagdidaktikk

2. Basisfag

Basisfag på Kropp 1 vil utgjøre to hovedtema:

• Idrett, kultur og samfunn
• Motorisk utvikling og læring

3. Fagdidaktikk.

• Utfordringer i praksisfeltet
• Fagdidaktiske koplinger til ulike aktivitetsdisipliner
• Fagdidaktiske teorimodeller, undervisningsmetoder
• Kroppsøvingsfagets egenart / ulike fagsyn
• Læreplanvurdering
• Lærerrollen i kroppsøvingsfaget
• Elevvurdering.

Studenter i tredje klasse ALU skal skrive en bacheloroppgave i kroppsøving tilsvarende 5 stp (se retningslinjer for bacheloroppgave ved HiT). Dette vil ha noe innvirkning på fagets innhold og oppbygging. Se under emnet Basis 1.

Arbeids- og læringsformer

Studentene vil oppleve ulike organiserings- og arbeidsformer, som de vil finne anvendelige i sitt framtidige arbeide i grunnskolen, men også relatert til studiet. Lærerstyrte og studentstyrte forelesninger og praktiske timer, individuelt arbeid og gruppearbeid vil være vanlige arbeidsformer.

Gjennom problembasert læring skal studentene tilrettelegge læringssituasjoner som skal gjøre dem godt rustet til å undervise i faget. Basisgrupper vil danne utgangspunktet for denne type arbeid.

Studiet vil inneholde to obligatoriske feltkurs. På høsten arrangeres en høsttur i nærmiljøet, og på vinterstid er det et skileikkurs.

Vurderingsformer

Se under hvert emne.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.