Læringsmål

Fordypningsemnet bygger på et humanistisk-, samfunns- og kulturvitenskaplig perspektiv, med vekt på sosiologi. Grunntemaet er: Befolkningens deltakelse i og opplevelse av ulike former for idrett, friluftsliv og kroppsøving preges av flere institusjoner og instanser gjennom ulike prosesser og mekanismer. Særlig spiller organisasjoner, politikk og massemedier en avgjørende rolle, hvor forhold som makt og avmakt, disiplinering og kontroll, inklusjon og eksklusjon, formidling og eksponering samt tabloidisering, ritualisering, kjønnete handlinger og tolking kommer til uttrykk.

Innhold

• Begreper og perspektiver på bevegelse, makt og media. Klassisk samfunnsteori, systemteori, feltteori, kritisk diskursanalyse.
• Idrettens, friluftslivets og kroppsøvingens plass og betydning i hverdagsliv og samfunnsliv. Aktivitetsmønstre innen idrett og friluftsliv; konstans og endring. Reproduksjon av sosial ulikhet. Befolkningens interesse for sport i tv, på nettet, i papiraviser og radio.
• ”Den norske modellen” på idretts- og friluftslivsfeltet. Idrettens og friluftslivets institusjoner og organisasjoner. Visjoner, virkemidler, interesser og legitimeringer, frivillighet, profesjonalisering og kommersialisering.
• Kampen om idretts- og friluftslivsanleggene. Anlegg og tilrettelegging som politisk virkemiddel. Rasjonalitet, kunnskap og forståelsesformer. Fordeling av kunnskap og makt mellom aktørene på feltet.
• Sosio-materiell og anlegg som stivnet mening og tause forventninger. Opplevelse og erfaring med materiell og situasjon. Anlegg som inklusjons- og eksklusjonsmekanisme.
• Kropp, bevegelse og rom. Konsekvenser for dannelse av identitet og tilhørighet. Forholdet mellom følelser og fornuft. Hva fremmer og hemmer interesse og deltakelse?
• Den norske medieordenen. Mediemakt og symbolsk makt. Sportsjournalistikkens status. Stabilitet og endring. Nye konstellasjoner og samarbeidsformer. Medier i senmoderniteten.
• Idretts- og friluftslivsstoff som ”nyheter” og ”underholdning”, deres omfang og forutsetninger.
• Tabloidiseringsprosesser, stereotypier og retoriske grep.
• Helter og skandaler. Myter, intimitet og den kjønnete orden.
• Globalisering og senmodernitet. Nettets makt og dagsordenproblematikk.
• Makt og avmakt i individ, institusjon/medier og samfunn. En oppsummering

Organisering

Ca 50 forelesningstimer i bolker på 3-4 timer i vårsemesteret. Forelesninger, seminarer og fagturer/ ekskursjoner. 75 % obligatorisk oppmøte.

Vurderingsformer

Ca. 30 minutter prøveforelesning over oppgitt emne og på grunnlag av godkjent manus/artikkel. Graderte karakterer.

75 % obligatorisk fremmøte for å godkjent eksamen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.