Læringsmål

Utdanningen sikter mot at studentene med utgangspunkt i skolefaget kroppsøving skal kunne trekke linjer mellom studiefaget kroppsøving, de ulike vitenskapsfagene innen kroppsøving og de aktuelle basisfagene. Studentene skal utvikle ferdigheter, uttryksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet og et bevisst forhold til idrett som kultur- og aktivitetsform.

Innhold

Dette emnet gjelder for alu-studenter året 2011-2012

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

I målområdet skal studentene tilegne seg kunnskap om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. Hvilken betydning bevegelseslæring og mestring har for barn og unges helhetlige utvikling og læring er sentralt i målområdet. Studenten skal tilegne seg kunnskap og erfaring med å tilrettlegge hensiktsmessige læringsarenaer for fysisk aktivitet.

Målområdet legger vekt disse emnene:

Nervesystemets utvikling og funksjon:

• Sentralnervesystemet
• Kommunikasjon mellom nerveceller
• Styring og kontroll av kroppsfunksjoner
• Sansene

Motorisk utvikling og læring:

• Hva er motorikk?
• Teorier om motorisk utvikling
• Faser i motorisk utvikling
• Kulturelle og sosiale forskjeller i motorisk utvikling
• Måling og testing av motoriske ferdigheter
• Barn med motoriske problemer

Tilrettelegging av bevegelsesmiljø:

• Skolegårder og lekeplasser – hvorfor ble de slik?
• Uteleikeplassen: et sted for leik og læring : utforming og funksjon
• Referanseområde – Hva – Hvordan – Hvorfor
• Nærmiljøanlegg
• Sikkerhetsbestemmelse for leikeplasser og leikeapparater

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

Målområdet skal gi studentene grunnleggende teoretiske perspektiv for å kunne forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og effekter av fysisk aktivitet. Studentene skal videre kunne gjøre rede for hvordan fysisk aktivitet og helse endrer seg fra barneårene og over i voksen alder og hvordan fysisk aktivitetsvaner kan etableres. Emnet skal også bidra til at studentene får innsikt i sentrale nasjonale dokumenter om fysisk aktivitet og helse.

Målområdet legger vekt på 2 emner:

Sirkulasjonssystemet og respirasjonssystemet:

• Cellebiologi
• Hjertets oppbygning og funksjon
• Luftveienes bygningstrekk og oppgaver
• Temperaturregulering

Fysisk aktivitet, helse og livsstil:

• Fysisk aktivitet helse og livsstil
• Fysisk aktivitet barn, unge og skole
• Nasjonale føringer om fysisk aktivitet og helse
• Fysisk aktivitet og psykisk helse
• Idrettsskader
• Kosthold
• Spiseforstyrrelser og doping

Organisering

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Arbeidet med dette målområdet vil ha en praksisnær tilnærming. Det legges opp til at studentene skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i forhold som er av betydning for barn og unges læring av bevegelser og tilrettelegging av aktivitetsmiljø. Undervisningen organiseres som forelesninger, studentstyrt undervisning, praktisk arbeid og laboratoriearbeid. Studentene skal også få erfaring i å teste og vurdere fysisk og motorisk kompetanse.

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

I løpet av studiet vil studentene arbeide med ulikt fagteoretisk støttestoff.

Problembasert tilnærming, lærerstyrte og studentstyrte forelesninger, lærerstyrte og studentstyrte praktiske aktivitetstimer, individuelt arbeid og gruppearbeid er aktuelle tilnærmingsmåter.

Vurderingsformer

Motorisk utvikling og læring (6 stp)

Alle obligatoriske studieoppgaver, delprøver, rapporter og seminarer må være gjennomført og bestått før studenten kan gå opp til en 3 dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.
Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Fysisk aktivitet og helse (9 stp)

Obligatoriske studieoppgaver og rapporter må være bestått før studentene kan gå opp til sluttprøve1.studieår. Målområdet avsluttes med en 3 dagers individuell skriftlig hjemmeksamen.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

• For studenter i tredjeklasse ALU gjelder følgende vurderingsform i FYSAKH (grunnet bacheloroppgave): Karakteren i målområdet fastsettes på bakgrunn av semesteroppgave, individuell bacheloroppgave (se retningslinjer for bacheloroppgave ved HiT) og individuell sluttprøve, der individuell sluttprøve teller 60% og bacheloroppgaven teller 40%. Semesteroppgaven og bacheloroppgaven må være vurdert til bestått karakter før studenten kan gå opp til den individuelle sluttprøven. Avsluttende vurdering forutsetter at alle obligatoriske krav er bestått. Dette kan være studieoppgaver som ikke inngår i mappen og obligatoriske forelesninger og seminarer.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.