Samfunnsfag 1 - Grunnkurs i samfunnsfag, trinn 5-10 SAM 501
Læringsmål
Samfunnsfag i grunnskolen omfatter fagdisiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap. Opplæringen i samfunnsfag skal gi forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden.
Emnet SAM 501 skal utvikle kompetanse til å undervise i samfunnsfag på 5.-10. trinn. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer.
Læringsutbytte:
KUNNSKAPER
Studenten:
- kjenner til egenart og grunnbegreper i fagene historie, geografi og samfunnskunnskap
- har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i det norske samfunn
- har grunnleggende kunnskap om norsk vikingtid og høymiddelalder
- har oversikt over og innsikt i grunnleggende geografiske emner, som indre og ytre krefter, landskap, befolkning og næringsliv - med vekt på Norge
- har kunnskap om og forståelse for problemstillinger knyttet til migrasjon og flerkulturelle samfunn
- har kunnskap om samfunnsfag som skole- og vitenskapsfag
FERDIGHETER
Studenten:
- kan bruke faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfagopplæring på 5-7. trinn
- kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- kan lede elever til selvstendig arbeid innen fagets rammer
GENERELL KOMPETANSE
Studenten:
-kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
- har innsikt i barn og ungdoms forståelse av faget og av barn og ungdoms læring
- kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter innen fagets rammer
Innhold
Innholdet i SAM 501 fokuserer på norske samfunns- og naturforhold, og skal gi kompetanse til å undervise i grunnleggende emner innen historie, geografi og samfunnskunnskap på 5.-10.trinn. Utgangspunktet for kunnskap er elevenes erfaringsverden, de nære omgivelser (natur- og kulturlandskapet), lærebøker og ulike typer av andre kilder - bl.a. internett, muntlige og skriftlige kilder, kart, statistikk, aviser og museer.
Emnet legger også grunnlag for utvikling av perspektiver på Norges plass i en større verden (jfr. SAM 502. 503 og 504). Det betyr å skape forbindelseslinjer mellom samfunnsfaget som kunnskap om den globale verden, og elevenes egen verden.
Innen HISTORIE omfatter emnet vikingtid og høgmiddelalder. I GEOGRAFI arbeider vi med indre og ytre krefter, landskap, befolkningsforhold, næringsveier, og miljø i Norge. Innen SAMFUNNSKUNNSKAP omfatter emnet sentrale utviklingstrekk i det norske samfunnet og migrasjon samt problemstillinger knyttet til det å leve i et flerkulturelt samfunn.
Kunnskap om samfunnsfag som vitenskapsfag og skolefag er en viktig del av emnet, i tillegg til DIDAKTISKE ferdigheter og kompetanse. Dette omfatter bl.a. tilpasning av undervisning til ulike grupper av elever, samt veiledning av elevene i viktige ferdigheter som selvstendighet, refleksjon og samarbeid.
Organisering
Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale / -diskusjon, forelesning, seminar, arbeid med kilder bl.a. IKT, oppgaveskriving og deltakelse på ekskursjoner / feltarbeid.
I forbindelse med seminarundervisning skal studentene arbeide i grupper med oppgaver / problemstillinger som legges fram for resten av klassen. Ekskursjon(er) / feltarbeid blir arrangert i tilknytning til arbeidet med grunnleggende geografi.
Deler av undervisningen er obligatorisk. Dette gjelder seminartimer med framlegging, deltakelse på ekskursjoner / feltarbeid o.a. timer av praktisk og fagdidaktisk karakter. Det vil framgå av semesterplanen ved studiestart hva som er obligatorisk.
Vurderingsformer
- Grupperapport fra ekskursjon / feltarbeid. Vurderes til godkjent/ ikke-godkjent.
- Seminaroppgave i gruppe med muntlig fremlegging. Teller 1/3 av endelig karakter.
- Skriftlig 4 timers eksamen. Teller 2/3 av endelig karakter.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jorunn Halvorsen <Jorunn.HalvorsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 23.07.2011