Læringsutbytte

Innledning

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er fordelt over de tre første årene og skal kvalifisere studentene til å møte de vanlige gledene og utfordringene i skolen. Forholdet mellom teori og praksis står sentralt i utdanningen og profesjonaliseringen av lærerstudentene starter i et nært samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. Pedagogikkfaget har en særlig oppgave med å samordne lærerstudiet slik at de ulike elementene i studiet henger sammen og oppleves som deler av en helhet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

De forskjellige temaene i pedagogikk går til dels over i hverandre. Dette er naturlig siden arbeidet som lærer innebærer å forholde seg til mange forhold samtidig. Likevel er faget delt inn i hovedtemaer for de tre årene;

• Det første året tar vi for oss det mer generelle rettet mot den praktiske skolehverdagen - om undervisningsplanlegging, klasseledelse og læringsarbeidet i klassen.
• Det andre året går vi nærmere inn på den enkelte elevs læreforutsetninger, tilpasset opplæring og foreldresamarbeid.
• Det tredje året - i høstsemesteret - vil vi arbeide med sosiale prosesser, samarbeid, fellesskapets betydning for læring, og skolen som institusjon i samfunnet.
• I vårsemesteret i det tredje studieåret skal studentene skrive en bacheloroppgave. I løpet av første og andre studieår blir det lagt inn temaer for å bygge opp kompetansen og forberede studentene på arbeidet med bacheloroppgaven. Oppgaven kan knyttes til et fag eller mer generelt til læreryrket, og den skal være praksisbasert og utviklingsorientert. Arbeidet med bacheloroppgaven skal ha et samlet omfang på 15 studiepoeng i løpet av studiet.

I studiet vil studentene bli avkrevet kunnskap om lærerens mandat og oppgaver. Samtidig skal de utvikle kritisk tenkning om skolen og læreryrket. I løpet av utdannelsen forventes det at studentene styrker refleksjon og selvkritikk, og opptrer mer og mer selvstendig i studier og praksis.

Studiet skal reflektere arbeidet i grunnskolen, med tanke på grunnleggende ferdigheter og de arbeidsformer som i stor grad preger den alminnelige drift i skolen. Studiet benytter varierte og tilpassede arbeidsformer og læringsarbeidet i faget vil foregå på to læringsarenaer; høgskolen og praksisskolen. Noen emner blir behandlet begge steder, mens andre blir tatt opp enten i høgskolen eller praksisskolen.

Etter første studieår skal studenten ha grunnleggende kunnskap og kompetanse i lærerens oppgaver med å lede, stimulere, organisere og vurdere læringsvirksomhet på 1. – 7. trinn.

Kunnskaper:

Studentene skal:

• vise grunnleggende kunnskap om klasseledelse og kunne begrunne sine valg som klasseleder
• kunne redegjøre for barn og unges utvikling i begynneropplæringen, og begrunne didaktiske valg.
• kunne redegjøre for ulike læringsteorier
• kunne redegjøre for kommunikasjonsteori
• presentere hovedinnhold i styringsdokumentene for skolen og trekke linjer ned til klasserommet
• kunne redegjøre for ulike didaktiske modeller
• kunne redegjøre for teori om utvikling av de grunnleggende ferdighetene
• presentere grunnleggende veiledningsteori
• kunne gjøre rede for vurdering i skolen

Ferdigheter

Studentene skal:

• demonstrere en grunnleggende evne til å lede og bygge relasjoner i en klasse for å fremme læring
• kunne observere og reflektere over hvordan læringssyn kommer til uttrykk i praksissituasjoner i skolen
• vise at de kan benytte didaktiske modeller i læringsarbeidet
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i elevenes læringsarbeid
• kunne bruke flere digitale verktøy
• sette arbeidsmåter, innhold og vurdering i en sammenheng for å fremme elevenes læring
• kunne anvende sine ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studentene skal:

• være i stand til å integrere kunnskap om læring og barns utvikling
• kunne realisere pedagogiske valg i klasserommet på ulike trinn i barneskolen
• vise evne til sjølkritikk og til å utvikle egen endringskompetanse
• kunne integrere de grunnleggende ferdighetene i fagene
• kunne formulere læringsmål og kriterier i vurderingsarbeidet
• vise at de kan utvikle seg i rollen som veileder

Innhold

Innholdet i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) dreier seg om forholdet mellom lærer, elev og innhold. Forholdet mellom disse tre elementene vil alltid være tilstede i faget. I det første studieåret (PEL 101) er hovedfokus på lærerrollen, men læreren er alltid i en relasjon til elevene, innholdet og omgivelsene. Derfor vil undervisningen i faget bære preg av helhetstenkning. - Semesterplaner, oppgaver og praksisplaner vil synliggjøre hvordan innholdet i emnet retter seg mot læringsarbeid på 1. – 7. trinn i grunnskolen.

FOU-relasjon:

Temaene baserer seg på nasjonal og internasjonal forskning, teori og litteratur. Gjennom bruk av kvalitative og kvantitative forskningsresultater i læringsarbeidet på høgskolen søker en å opparbeide reflektert og kritisk kompetanse til virksomheten i barneskolen. Integrert i arbeidet med temaene får studentene innføring i grunnleggende forskningsmetoder. Som en videreføring av dette skal studentene i praksisskolen gjennomføre en observasjonsoppgave i høstsemesteret og en intervjuoppgave i vårsemesteret.

Samarbeid:

Temaene samordnes i innhold og organisering med de andre aktuelle studieemnene (fagene) i første studieår. PEL har et overordnet ansvar for helheten i utdanningen, og skal samarbeide med faglærere og praksislærere slik at teori og forskning blir utnyttet i praksis og praksis blir utnyttet i undervisningen på høgskolen. Norsk og PEL (matematikk dersom dette er fag i 1.år) skal ha et felles prosjekt i vårsemesteret. Drama inngår som metode i PEL 101 og gir studentene erfaringer med drama som læringsform. Studentene får øvelse i å tilrettelegge for kreative elevaktiviteter der de utforsker ulike fag og tema. De får praktisk erfaring med formidling, kommunikasjon og samhandling. Dette knyttes særlig til temaer som lærerrolle og klassemiljø.

Organisering

Undervisningen vil delvis foregå gjennom seminar og forelesninger over gitte tema; teoretisk eller case-basert og som arbeidsseminar der høgskolens lærere og studenter kan veksle på å stå for undervisning eller framlegg og der arbeidsformene er preget av drøfting og refleksjon.

Veiledning er vektlagt i lærerutdanningen. Studiet innebærer et nært forhold mellom student, høgskolens lærere og den aktuelle praksisskoleskole. Studentene vil gjennom dette få omfattende veiledning, og vil også selv være en del av selve veiledningen gjennom å gi respons muntlig og skriftlig til medstudenter i det daglige arbeidet og i forbindelse med gruppearbeid og oppgavebesvarelser både konkret og IKT-basert.

Veiledningen vil i stor grad ta utgangspunkt i case eller problemstillinger som studenter og lærere forbereder. Studentene skal gjennomgå et grunnkurs i veiledning.

Læringssamtaler vil foregå med jevne mellomrom og har som hensikt å følge opp studentens eget studieprogram relatert til studiekontrakt, studentens egne planer og gjennomføring av lærerutdanningen relatert til kompetansemålene og generelle føringer. Læringssamtaler vil foregå enten individuelt eller i grupper etter avtale.

Variasjon i undervisning blir fulgt opp med varierte vurderingsformer. Studiet i lærerutdanningen bygger på en forståelse av læring som innebærer at kilden til individuell læring ligger i deltakelse i sosial praksis. Den enkeltes læring stimuleres og drives fram gjennom deltakelse i et kommunikativt fellesskap med andre personer; faglærere, yrkesutøvere, medstudenter o.a. Gjennom dette fellesskapet skal studentene lære å reflektere over egen og andres læring, utfordre hverandre faglig og sosialt og selv tørre å bli utfordret og vurdert.

Vurderingsformer

All seminarvirksomhet er obligatorisk. Det samme gjelder praksisseminarer, praksisoppsummeringer, veiledningsgrupper og lignende. Obligatorisk undervisning på høgskolen markeres på semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder her, men det forventes at alle er tilstede i all obligatorisk virksomhet.

Underveisvurdering

Hvert semester får studentene to oppgaver som vurderes som godkjent/ikke godkjent (obligatoriske ”porter”). Alle oppgaver må være levert og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Første studieår blir det gjennomført et tverrfaglig prosjekt som er en av ”portene”. PEL samarbeider med norskfaget (evt. matematikk) om gjennomføringen. Prosjektet knyttes til praksis.

Sluttvurdering med gradert karakter i PEL 101:

• Skriftlig eksamen i høstsemesteret 40%.
• Muntlig eksamen i vårsemesteret 60%.

Sluttkarakter for hvert emne (PEL 101, 102, 103, 104) blir angitt på vitnemålet; altså fire karakterer i pedagogikk og elevkunnskap.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.